Ny by vest for Bergen
Som fysisk planlegger må en i Straume i Fjell kommune ta til etterretning at det her har vokst frem en kultur med en stor vekstkraft, med begrenset grad av planlegging. Vekstsmerter begynner å vise seg.
Straume i Fjell kommune ligger rett vest for Bergen sentrum. Straume var aldri tiltenkt rollen som tettsted, men har vokst gradvis rundt Sartor senter og er i Fylkesplan for Hordaland pekt ut som regionalt sentrumsområde. Straume er sentrum i den regionen i landet med den suverent største prosentvise økningen i antall arbeidsplasser (2001–2006, NHO/Aktivitetsbarometer 07).
Vekstsmertene viser seg i form av nedslitt og underdimensjonert infrastruktur, offentlige bygg som ligger ett her og ett der, nesten bare eneboliger og få plasser eller parker. Det er med andre behov for et mer urbant fellesskap, en by.
Ønske om en visjon
Med dette som bakgrunn er det i 2006 laget en kommunedelplan som avgrenser Straume sentrum, sentrumsnære boligområder og Straume sjøfront. Siden de planmessige utfordringene var betydelige, siden mange ønsket seg noe nytt og annerledes, var det viktig å skape en visjon, et samlende bilde av hvordan Nye Straume sentrum kan bli. Det ble etablert et formalisert samarbeid med de private aktører som til syvende og sist skal gjennomføre brorparten av en fremtidig plan. Med støtte fra Husbanken ble det gjennomført en idédugnad med deltagelse fra Statens vegvesen, Norconsult, Asplan Viak, Helge Hopen, Per Kleve og SLA arkitekter fra København. En spennende ytring kom fra SLA, som hevdet at hvis Fjell ønsket å legge listen høyt, er det begrenset med påtrengende internasjonale forventninger til banebrytende arkitektur på Fjell. Sett utenfra har imidlertid Vestlandet en fantastisk natur som blir oppfattet som eksotisk. Det ligger et stort potensial i å integrere og foredle naturen i et bykonsept.
Attraktive bygater
Med dette som bakgrunn laget overornda plan en grønt- og byromsstrategi for Nye Straume. Byromsstrategien tok fatt i eksisterende naturkvaliteter som sjøfront, grøntområder, vann og fjell. Det ble foreslått en gangvei fra sjøfronten gjennom Nye Straume og opp til Straumsfjellet. Denne bevegelsen fra sjø til utsikt mot sjø ble kalt Straumsallmenningen, inspirert av Bergen. En annen by-inspirasjon var, hold dere fast, avenyene i New York (storbygalskap på Straume).
På Straume er det to lange parallelle gater, Straumevegen og Grønamyrsvegen. Det ble anbefalt å bygge videre på disse, gi dem karakter av attraktive bygater, som allégater. Der allégatene krysser allmenningen, oppstår et møte mellom to hovedelement i planen. Her la vi to offentlige plasser. En konsekvens av dette er å dele selve senteret i to, skape god tilgjengelighet mellom plassene. Det var viktig å øke, ikke redusere, nettverket av gater og plasser, lage en robust struktur.
Et multifunksjonelt senter
Det ble laget en skisse til bebyggelsesplan. Selve sentrum fikk en ytterligere presisering som et multifunksjonelt senter. I forkant av dette kan det etableres et mylder av mindre bygg, passasjer og plasser. Når programmeringen er kommet langt nok, bør dette være gjenstand for en arkitektkonkurranse. Omkringliggende områder egner seg godt til sentrumsnære boliger med relativt høy utnyttelse. Planen legger stor vekt på utforming og sammenhenger mellom de offentlige rommene og å skape gode og sammenhengende utearealer. Dette er det offentliges hovedansvar. Planen, eller visjonen, ble så luftig og drømmende den kan være på dette stadiet i prosessen.
Samfunn
Den videre planleggingen og utbyggingen av Nye Straume er en stor utfordring. Å bygge en ny by er ikke bare et spørsmål om nye bygg, gater og plasser, men å bygge et samfunn. Prosessen må videre legge grunnlag for en «vi-følelse», ikke planleggernes eller utbyggernes by, men vår by. Utfordringen er spesiell fordi dette ikke dreier seg om utopia i form av en ny-by, men transformasjon av et bebygd område med mange sprikende interesser. Uten fortsatt begeistring og en bevisst holdning til å ville kvalitet blant eiere, utbyggere, entreprenører, arkitekter, politikere og brukere, vil ikke visjonen bli virkelighet.
