Arkitektnytt

Bokas innledende og avsluttende kapitler er skrevet av de tre redaktørene. En er engelsk og sosiolog, boligforsker og konsulent, de to andre nederlendere. Den ene er professor i urban geografi, den andre spesialist på byplan, byfornyelse, boligmarked, planpolitikk med mer.
Hovedtyngden av de nasjonale bidragsyterne er samfunnsvitere, men også 3-4 arkitekter er med. Redaktørene og bidragsyterne har alle solide akademiske forutsetninger.

Boka definerer høyhus som blokker med mer enn fire etasjer og som har heis. Bokas hovedanliggende er høyhus fra 1960- og 70-tallet, men den trekker også opp den ideologiske bakgrunnen, især med CIAM og le Corbusiers visjon om la ville radieuse. Både innledningskapitlet og de nasjonale bidragene setter høyhus inn i sammenheng med boligsituasjonen og dens historiske, politisk-sosiale og økonomiske forutsetninger. Avslutningskapitlet analyserer situasjonen og perspektivene framover. Bokas hovedbudskap er at høyhuset er et genuint europeisk fenomen, og at det er kommet for å bli.

Boka gir en svært nyttig kunnskapsoversikt for de landene som er med, og en interessant analyse av europeiske trender. Som arkitekt med langvarig og kritisk interesse for høyhus har jeg lest den med stor interesse. Boka tar selvsagt for seg de problematiske sidene ved høyhus, men jeg savner et vesentlig moment: virkningen på lokalklimaet og konsekvenser for området rundt.
Boka inntar en distansert holdning til utformingen av hustypen. Den registrerer at det finnes ulike typer høyhus og av ulik kvalitet, men går ikke nærmere inn på høyhusets arkitektur. Med et så solid utgangspunkt ligger det nær å gå videre med innspill til praksis - om lokalisering, modellering, skala og rytme.