NS 3041: ny norsk standard for skilting
De siste femten årene har det vært skrevet og snakket mye om skilt og reklame som kommersielle elementer i det offentlige rom. Plan- og bygningsloven stiller krav til estetikk, og vegloven skal sørge for at skilt og reklame ikke medfører distraksjons- eller trafikkfare.
Begge lovverkene skiller mellom skilt og reklame, men uten å gjøre forsøk på å anskueliggjøre hva forskjellen er: Om budskapet er Coca Cola (reklame) eller Baker Hansen (virksomhetsskilt), må være ganske likegyldig – både hva gjelder estetiske vurderinger og trafikksikkerhet – så lenge utførelsen og andre forhold er tilnærmet like.
Dette ønsket man å gjøre noe med under arbeidet med revisjonen av «Norsk Standard 3041: Skilting – Veiledning for plassering og detaljer» ved å innføre et sett fagbegreper og definisjoner. Standarden utkom på senvinteren 2007 og tar for seg utformning, plassering og lesbarhet ved bruk av innendørs og utendørs skilt. Den erstatter førsteutgaven av NS 3041 fra 1986.
Utendørs skilt og reklame er regulert gjennom plan- og bygningslovens § 107, veglovens § 33 og til en viss grad naturvernlovens § 15, både med hensyn til formelle krav (søknadsplikt) og materielle krav (utførelse, størrelse, plassering, osv.). Både vegloven og plan- og bygningsloven skiller mellom skilt og reklame, men bruker noe ulike begreper, og stiller ulike krav til dem. I forlengelsen av dette har kommuner og forfattere av veiledere sett et behov for å innføre en rekke begreper og definere disse, gjerne med en lokal vri. Dette har skapt stor forvirring når faget skilt og reklame behandles.
Komiteen så derfor som sin viktigste oppgave å utforme et sett fagtermer som den håper vil bli akseptert og brukt konsekvent, også av myndighetene, slik at lovverkene som regulerer oppføring av skilt og reklame, får en entydig terminologi, og at definisjonene vil bidra til en felles forståelse av begrepene.
Selve urbegrepet er Skilt (og lignende innretninger) og defineres som fysisk og/eller annen innretning for montering, plassering, klebing, projisering eller på annen måte synliggjøring av fast eller utskiftbart budskap. Som utendørs skilt regnes også samme type innendørs innretning der budskapet er rettet mot utsiden. Ut fra dette opplister standarden en rekke skilttyper og definerer disse.
Videre systematiseres skilttypene ut fra ulike egenskaper, som skiltenes utførelse, plassering og budskap. Standarden gjør dette i matriseform der hver skilttype illustreres, kommenteres og kryssrefereres til andre skilttyper.
Under utførelse beskrives således, sortert alfabetisk:
belyst eller direkte belyst skilt
frest eller konturskåret skilt indirekte belyst skilt
lysskilt
malt skilt
plateskilt
Under plassering beskrives:
dørskilt
fasadeskilt
frittstående skilt, pylon, ID-mast
glassmerking
løsfotreklame
nedhengskilt
takskilt
uthengsskilt
vindusdekor
Skilt gruppert under budskap er:
henvisningsskilt
informasjonsskilt
orienteringsskilt
reklameskilt
virksomhetsskilt
Et skilt kan m.a.o. falle inn under flere skiltgrupper. Eksempler på dette vil være:
• Et virksomhetsskilt (budskap) kan være både frest, indirekte belyst (utførelse) og fasadeskilt (plassering).
• Et reklameskilt (budskap) kan være både frest, lysskilt (utførelse) og takskilt (plassering).
• Et henvisningsskilt (budskap) kan være både belyst (eller direkte belyst), plateskilt (utførelse) og frittstående skilt (plassering).
Ved siden av de åpenbare fordelene ved å operere innenfor en enhetlig begrepsverden, åpner også dette for at lovverkene på sikt kan samordnes, både hva gjelder selve begrepene og problemområdet. Som nevnt skiller både vegloven og plan- og bygningsloven mellom skilt og reklame; i begge lovverkene stilles ulike krav til søknadsplikt og til de innretningene som kan gis tillatelse. I dette ligger en (handels)politisk vurdering som gir handelsvirksomheter en stilltiende rett til å profilere egen virksomhet i det offentlige rom på bekostning av reklame, i seg selv knapt nok særlig kontroversielt.
Med de nye begrepene – med hovedvekten på skilt – vil man klarere kunne fokusere på slike innretninger generelt, og samtidig stå fritt til å velge en type budskap, utførelse eller plassering der det er behov for å foreta prioriteringer i forhold til de respektive lovverkene.
