Nyheter
Norwegian Wood slåss med fjernvarme
Stavanger: For Norwegian Wood er det et viktig mål at prosjektene skal ha et «meget lavt energiforbruk». I praksis betyr dette SINTEF klasse B for de fleste bygg. For noen få gjelder SINTEF klasse A.
5. september 2007
Midt i juni ble det gjort en foreløpig energistatus for Norwegian Wood-prosjektene på et seminar v/Norwegian Wood og NALs Akademi. Denne tyder på at prosjekter med B-målet når dette med gode marginer. For A-klassen kan det derimot delvis se noe vanskeligere ut. Et problem i denne sammenhengen er myndighetenes krav om at en del av prosjektene er pålagt å bruke fjernvarme.
SINTEF klasse B er godt under kravene i de nye forskriftene (TEK 2007). Disse tilsvarer omtrent SINTEF klasse C. Norske bygningsmyndigheter har for øvrig varslet en ytterlig kravskjerping i 2012 og muligens vil da kravene omtrent tilsvare SINTEFs klasse B.
Et av Norwegian Wood-prosjektene, Siriskjær, omfatter 150 leiligheter ved Stavanger havnefront. Bygningene ligger like ved sjøen, og det enkleste og rimeligste for energi ville trolig derfor ha vært å skaffe romvarme og varmtvann gjennom å installere et varmepumpeanlegg, som tok varme fra vannet i havnebassenget.
I og med at dette ikke fryser til, skulle et slikt anlegg ha gode potensialer også på kalde vinterdager. I tillegg vil det selvsagt vært meget miljøvennlig i og med at forurensinger eventuelt bare vil være knyttet til elektrisitet som må kjøpes.
Lovpålagt
Siriskjær ligger i et område med fjernvarmekonsesjon. I praksis er dermed utbygger lovpålagt å bruke denne eksterne energitilførselen. Kravet gjelder både for romoppvarming og varmtvann (TEK § 9-23 og PBL § 66a). Med andre ord vil det være meningløst å installere et varmepumpeanlegg. Det synes å være full enighet om det innenfor Norwegian Wood.
Er det slik at fjernvarmen er basert på forbrenning av søppel og eventuelt kunne betraktes som miljøvennlig? Hvorvidt dette er tilfellet, skal vi la ligge her. En viktig grunn er at fjernvarmen som vil komme til Siriskjær, i all hovedsak vil bli produsert av naturgass. Det er Lyse Energi, det lokale kraftselskapet, som driver det aktuelle fjernvarmenettet. Mange i Stavanger hevder at Lyse for tiden nærmest «pusher» gass inn i byen. Når man lytter til debatten om energi til Siriskjær, kan man godt forstå en slik frustrasjon.
Fordyrer
Fjernvarme til forbruker koster vanligvis omtrent det samme som elektrisitet. Varme fra varmepumpe koster null, bortsett fra den begrensede mengde elektrisitet som må til for å drive pumpa. Dermed er det sannsynlig at framtidige beboerne på Siriskjær kunne ha spart tusener hvert år, også om man inkluderer avskriving, om de kunne ha installert et relevant varmepumpeanlegg.
Energibehovet for Siriskjær er beregnet til 96 kWh/m2/år. Samtidig er det et mål at prosjektet ikke skal ha et forbruk som overstiger 80 kWh/m2/år. Det skal ligge midt imellom en SINTEF klasse A og klasse B. Er det mulig uten varmepumpe?
Forsker Tor Helge Dokka fra SINTEF er energirådgiver for Norwegian Wood. Han forklarer:
– For å dekke behovet må vi kjøpe tilsvarende 46 kWh/m2/år elektrisitet og 57 kWh/m2/år fjernvarme, altså totalt 103 kWh/m2/år. Elektrisiteten mener vi skal vektes med 1,0 og fjernvarmen med 0,6. Dermed blir regnestykket 46 x 1 + 57 x 0,6 = 46 + 34 = 80. Med andre ord så går det i hop, i alle fall sånn omtrent, tilføyer han.
Nesten klasse A
Eiganes Park, også kalt Gamle Stavanger Stadion, er et annet boligprosjekt under Norwegian Wood-paraplyen. Siden det i denne delen av byen ikke er krav om å benytte fjernvarme, blir energiregnskapet her langt hyggeligere.
Samlet er energibehovet her beregnet til 94kWh/m2/år. En luft/vann-varmepumpe vil levere 20 kWh/m2/år, slik at 74 kWh/m2/år må kjøpes. Av de 74 vil 14 være gass til fyringskjele og de øvrige 60 er kjøpestrøm. 14 kWh/m2/år av elektrisiteten går inn i varmepumpesystemet, slik at samlet kommer det ut 34 kWh/m2/år av dette systemet. Totalt er det behov for 46 kWh/m2/år til varmtvann (30) og romoppvarming (16). Her kommer den gassfyrte kjelen inn og bidrar med resterende 12 kWh/m2/år.
Norwegian Wood har som mål at Eiganes Park skal oppnå SINTEF klasse A. Det vil si maksimum 65 kWh/m2/år. I og med at det er lite av energileveransene som kan vektes nedover i dette prosjektet, går det ikke helt i mål ifølge Dokkas beregninger. Samlet blir resultatet for elektrisitet 60 x 1,0 + 14 x 0,6 som gir drøye 68 kWh/m2/år.
Preikestolhytta veldig bra
Også Preikestolhytta, som inngår i Norwegian Wood, prøver seg på SINTEF energiklasse A status. I og med at det her er snakk om hotell, er grensen her maksimum 115 kWh/m2/år.
Det samlede energibehovet for dette prosjektet er beregnet til 120 kWh/m2/år, men i og med at hele 32 kWh/m2/år er direkte uttak fra et vann/vann-varmepumpesystem, blir det bare behov for 88 kWh/m2/år som kjøpeenergi.
– Derfor kan vi si at Preikestolhytta er et meget godt prosjekt reint energimessig, kommenterer Tor Helge Dokka.
For Brueland barnehage er målet SINTEF B-klasse, det vil si 120 kWh/m2/år. Behovet for romoppvarming er stort i barnehagen, og samlet beregnes behovet som 151 kWh/m2/år. Samlet levert energi er 44 kWh/m2/år i form av elektrisitet og 136 kWh/m2/år som biobrensel. Sistnevnte vektes så lavt som 0,35. Dermed blir den vektede leverte energien beregnet til 44 x 1,0 + 136 x 0,35 = 92. Ut fra SINTEF-klassifisering vil dette også være ned mot A.
For Norwegian Wood er målet også enkle og robuste energiløsninger. Prosjektene som ble presentert i Stavanger, peker klart også i denne retningen.
SINTEF klasse B er godt under kravene i de nye forskriftene (TEK 2007). Disse tilsvarer omtrent SINTEF klasse C. Norske bygningsmyndigheter har for øvrig varslet en ytterlig kravskjerping i 2012 og muligens vil da kravene omtrent tilsvare SINTEFs klasse B.
Et av Norwegian Wood-prosjektene, Siriskjær, omfatter 150 leiligheter ved Stavanger havnefront. Bygningene ligger like ved sjøen, og det enkleste og rimeligste for energi ville trolig derfor ha vært å skaffe romvarme og varmtvann gjennom å installere et varmepumpeanlegg, som tok varme fra vannet i havnebassenget.
I og med at dette ikke fryser til, skulle et slikt anlegg ha gode potensialer også på kalde vinterdager. I tillegg vil det selvsagt vært meget miljøvennlig i og med at forurensinger eventuelt bare vil være knyttet til elektrisitet som må kjøpes.
Lovpålagt
Siriskjær ligger i et område med fjernvarmekonsesjon. I praksis er dermed utbygger lovpålagt å bruke denne eksterne energitilførselen. Kravet gjelder både for romoppvarming og varmtvann (TEK § 9-23 og PBL § 66a). Med andre ord vil det være meningløst å installere et varmepumpeanlegg. Det synes å være full enighet om det innenfor Norwegian Wood.
Er det slik at fjernvarmen er basert på forbrenning av søppel og eventuelt kunne betraktes som miljøvennlig? Hvorvidt dette er tilfellet, skal vi la ligge her. En viktig grunn er at fjernvarmen som vil komme til Siriskjær, i all hovedsak vil bli produsert av naturgass. Det er Lyse Energi, det lokale kraftselskapet, som driver det aktuelle fjernvarmenettet. Mange i Stavanger hevder at Lyse for tiden nærmest «pusher» gass inn i byen. Når man lytter til debatten om energi til Siriskjær, kan man godt forstå en slik frustrasjon.
Fordyrer
Fjernvarme til forbruker koster vanligvis omtrent det samme som elektrisitet. Varme fra varmepumpe koster null, bortsett fra den begrensede mengde elektrisitet som må til for å drive pumpa. Dermed er det sannsynlig at framtidige beboerne på Siriskjær kunne ha spart tusener hvert år, også om man inkluderer avskriving, om de kunne ha installert et relevant varmepumpeanlegg.
Energibehovet for Siriskjær er beregnet til 96 kWh/m2/år. Samtidig er det et mål at prosjektet ikke skal ha et forbruk som overstiger 80 kWh/m2/år. Det skal ligge midt imellom en SINTEF klasse A og klasse B. Er det mulig uten varmepumpe?
Forsker Tor Helge Dokka fra SINTEF er energirådgiver for Norwegian Wood. Han forklarer:
– For å dekke behovet må vi kjøpe tilsvarende 46 kWh/m2/år elektrisitet og 57 kWh/m2/år fjernvarme, altså totalt 103 kWh/m2/år. Elektrisiteten mener vi skal vektes med 1,0 og fjernvarmen med 0,6. Dermed blir regnestykket 46 x 1 + 57 x 0,6 = 46 + 34 = 80. Med andre ord så går det i hop, i alle fall sånn omtrent, tilføyer han.
Nesten klasse A
Eiganes Park, også kalt Gamle Stavanger Stadion, er et annet boligprosjekt under Norwegian Wood-paraplyen. Siden det i denne delen av byen ikke er krav om å benytte fjernvarme, blir energiregnskapet her langt hyggeligere.
Samlet er energibehovet her beregnet til 94kWh/m2/år. En luft/vann-varmepumpe vil levere 20 kWh/m2/år, slik at 74 kWh/m2/år må kjøpes. Av de 74 vil 14 være gass til fyringskjele og de øvrige 60 er kjøpestrøm. 14 kWh/m2/år av elektrisiteten går inn i varmepumpesystemet, slik at samlet kommer det ut 34 kWh/m2/år av dette systemet. Totalt er det behov for 46 kWh/m2/år til varmtvann (30) og romoppvarming (16). Her kommer den gassfyrte kjelen inn og bidrar med resterende 12 kWh/m2/år.
Norwegian Wood har som mål at Eiganes Park skal oppnå SINTEF klasse A. Det vil si maksimum 65 kWh/m2/år. I og med at det er lite av energileveransene som kan vektes nedover i dette prosjektet, går det ikke helt i mål ifølge Dokkas beregninger. Samlet blir resultatet for elektrisitet 60 x 1,0 + 14 x 0,6 som gir drøye 68 kWh/m2/år.
Preikestolhytta veldig bra
Også Preikestolhytta, som inngår i Norwegian Wood, prøver seg på SINTEF energiklasse A status. I og med at det her er snakk om hotell, er grensen her maksimum 115 kWh/m2/år.
Det samlede energibehovet for dette prosjektet er beregnet til 120 kWh/m2/år, men i og med at hele 32 kWh/m2/år er direkte uttak fra et vann/vann-varmepumpesystem, blir det bare behov for 88 kWh/m2/år som kjøpeenergi.
– Derfor kan vi si at Preikestolhytta er et meget godt prosjekt reint energimessig, kommenterer Tor Helge Dokka.
For Brueland barnehage er målet SINTEF B-klasse, det vil si 120 kWh/m2/år. Behovet for romoppvarming er stort i barnehagen, og samlet beregnes behovet som 151 kWh/m2/år. Samlet levert energi er 44 kWh/m2/år i form av elektrisitet og 136 kWh/m2/år som biobrensel. Sistnevnte vektes så lavt som 0,35. Dermed blir den vektede leverte energien beregnet til 44 x 1,0 + 136 x 0,35 = 92. Ut fra SINTEF-klassifisering vil dette også være ned mot A.
For Norwegian Wood er målet også enkle og robuste energiløsninger. Prosjektene som ble presentert i Stavanger, peker klart også i denne retningen.