Norge er en tresinke
Statsbygg river Norge ned fra pidestallen. Vi er ikke best på tre. Arkitekten kan gjøre trebygg kostnadseffektivt, mener NAL (Norske arkitekters landsforbund).
På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har Statsbygg utredet bruken av tre i offentlige bygg i Norge. Konklusjonene la de fram på et seminar ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 8. april.
Kunnskap og krav – NAL er sentral
Vi må bruke mer tre i større urbane konstruksjoner konkluderte Statsbygg. Årsaken er at tre brukt på rett måte er miljøvennlig.
For å øke kunnskapen om bruk av tre i større konstruksjoner har Landbruks- og matdepartementet satt i gang prosjektet «Tre og by» som er iverksatt gjennom Innovasjon Norge.
NAL fikk oppdraget som prosjektleder for «Tre og by» etter endt anbudskonkurranse, forteller prosjektleder Michael Lommertz fra NAL. Han mener oppdraget bekrefter at NAL har høy kompetanse og et unikt informasjonsnettverk.
Urbane prosjekter som kan bygges i tre er blant annet større boligblokker, kontorbygg, skoler, barnehager, sykehjem, kulturbygg, idrettsanlegg og studentboliger forteller prosjektlederen fra NAL.
De er allerede i gang med en liste på cirka ti prosjekter med stort potensial for å bruke tre. Prosjektet skal forsøke å endre bygg er planlagt i stål og betong til trebygg. Etter hvert blir prosjektene dokumentert og formidlet i NALs prosjektdatabase.
Treteknisk Institutt gir teknisk rådgiving om blant annet brann, lyd og konstruksjon til prosjekteringsteamene.
Et annet prosjekt for å fremme tre i større konstruksjoner er det nystartede forskningsprosjektet "WOOD/BE/BETTER" hvor AHO er prosjektledere i. De skal se nærmere på hele verdikjeden og anvendelse av tre i konkrete prosjekter.
Arkitekten gjør det mulig
Norge er gode på småskala bygg i tre, men ikke storskala, og det er her vi må forbedre oss.
– Arkitekten kan gjennom god planlegging av prosjektene og utvikling av prefabrikkerte løsninger skape store muligheter for bruk av tre i store bygg, mener Lommertz.
Betong er dyrere og mer krevende å transportere, vurderer han.
Grunnen til at prefabrikkerte løsninger i tre ikke er utnyttet per i dag er at etterspørselen er for lav. Det er det to hovedårsaker til.
Norske ingeniører kan mest om stål og betong på grunn av oljeindustrien. Og kunnskap om trekonstruksjoner har kommet i skyggen, forklarer Lommertz.
I tillegg var trebygg på over tre etasjer forbudt inntil slutten av 90-tallet på grunn av gamle brannregler. Det har sinket utviklingen av kunnskap om trebygg i norsk byggenæring, mener han.
Miljøvennlig masseproduksjon
Bruk av tre gir god miljøeffekt. Derfor må vi få opp etterspørselen på masseproduserte treløsninger slik at man får konkurransedyktige priser.
Fordelen med tre er at det lagrer CO2 fra dag en, ifølge Lommertz.
Treverk binder CO2 over sin levetid og avgir like store mengder CO2 når det avhendes. I tillegg gir det varme når det brennes. Bearbeiding og transport bidrar bare marginalt i CO2-regnskapet. Tre er det eneste virkelig fornybare byggematerialet, uttaler prosjektlederen.
Betong bruker til sammenligning mer CO2 ved produksjon. Og selv om det også binder CO2 over tid, har det ikke samme umiddelbare effekt som tre, forklarer han. Dessuten kan det ikke brennes for å gi varme til slutt.
Om seminaret på AHOs nettsider
Se rapporten og oppsummering av seminaret på Statsbyggs nettsider