Nordkyn - så langt nord du kommer
Her ligger etterkrigshusene på rekke og rad. Alt forsvant fort den høsten i 1944, og alt ble bygd opp igjen. Nye hjem, nye skoler og samfunnshus. Nesten alle fysiske spor etter fortiden er visket bort. Hvorfor reiste de tilbake? Hvorfor blir menneskene her? Hvorfor synker antall innbyggere år for år?
Reisen vår er et stort spørsmålstegn. Vi er åpne for alt. Minner oss selv på at vi er arkitektstudenter og ikke sosiologer, og setter oss på flyet. Diplomreisen har startet.
Vi blir overrasket over hvor tett bebyggelsen ligger. Hvordan alle bor i sentrum og med gangavstand til alt. Her er du enten i bebyggelsen eller utenfor, ingen bor på bygda. Rundt siste sving strekker månelandskapet seg utover.
Oppover
Ukene før avreise blir brukt til å kartlegge disse stedene og skaffe støtte til turen. AFAG gir oss reisestipend og vi er et stykke på vei.
Gamvik og Lebesby kommune deler halvøya seg imellom. Grensen går mellom fastlandspunktet Hopseidet og nordligste punkt Kinnarodden. Gamvik kommune med sine 1000 innbyggere, Lebesby med 1300. Også på Nordkyn har folk samlet seg i tettstedene. Kjøllefjord i Lebesby kommune er størst med 900 innbyggere. Mehamn i Gamvik kommune med 680 innbyggere. Kommunen er største arbeidsgiver. Fiskerinæringen har vært med på opp- og nedturer, men det er fortsatt både mottak og produksjon både i Mehamn og Kjøllefjord. Det er på disse stedene vi bruker mest tid, men vi får også med oss fyret ytterst i havgapet.
Jakt etter sammenheng
Fyret som fortsatt har en svært viktig funksjon for å lede båtene trygt videre, men som i dag ikke lenger er hjemmene til 4 familier. Bygd opp igjen i 1948 etter tegninger av Blakstad og Munthe-Kaas. 4 leiligheter, 4 båthus og 4 utedoer. Det kribler i fingrene etter å tegne og skape Slettnes fyr om til et levende sted igjen. Et sted for lokalbefolkning og turister. Men vi må videre. Det er ikke enkeltprosjekter vi leter etter. Vi vil forstå den store sammenhengen, vi vil bidra til at også i framtiden finnes det steder så langt nord, som er levende samfunn. Ja, vi er fascinert av det store nord. Av gjenreisningsarkitekturen der den står ribbet for unødvendige detaljer og malt i sterke farger. Av at det finnes steder der man er så nærme uberørt natur. Steder der alle bygningene er bygd på samme tid og forfaller på samme tid. Steder der eventyrere kommer og går, og hvor alle vet hvem alle er.
Hjem igjen
De siste dagene bruker vi i Kjøllefjord. Suger til oss den informasjonen vi kan. Havnestyret og kommunen diskuterer den nye hurtigrutekaia. Det har i mange år vært diskusjon rundt området langs vannet. Kan vi anlegge en havnepromenade? Svømmeklubben jobber for å få bygget et konkurransebasseng, og en nedlagt sjøbod blir sakte, men sikkert pusset opp og ombygget til galleri og atelier. Vi noterer ned, tar bilder og dikuterer. Det er mange inntrykk og mange meninger å ta med seg videre, men vi må videre. Vi må hjem og sortere og analysere. Hva gjør at Nordkyn har levende steder i dag? Hvordan kan det fortsette å være levende steder i framtiden?
