Arkitektnytt

Arkitektforeninga representerer de tre nordligste fylkene og er dominert av arkitektmiljøet i Tromsø. For tida er det to representanter fra Nordland med i styret. Den langstrakte landsdelen er ei utfordring og påvirker naturlig nok møtefrekvensen og aktiviteten.

De øvrige i styret er: Erik Kaufmann, Tromsø, Joar Lillerust, Tromsø, Rosemarie Steinsvik, Tromsø, Marianne Carlsen, Bodø og Hans-Petter Bjørnådal, Mo.

Det viktigste møtet i foreninga er årsmøtet tidlig i juni hvert år. I tillegg til ordinære årsmøtesaker er det ofte en gjesteforelesning eller flere foredrag. Målet er at dette møtet skal samle så mange som mulig av landsdelens arkitekter. Årets årsmøte avvikles 5. og 6. juni i Tromsø (program annonseres seinere).
Det siste året har vi hatt medlemsmøter med tema lokale barnehageutbygginger hvor ulike arkitektkontorer i Tromsø presenterte egne prosjekter og drøftet byggherrerollen i slike prosjekter. Møtet ga mulighet til å diskutere erfaringer med dagens organisering og engasjement av arkitekter.

Seinere har Snøhetta med utgangspunkt i et hotellprosjekt i Tromsø presentert både dette og flere andre av kontorets prosjekter på en inspirerende måte.

I flere nordnorske byer pågår det en debatt om byutvikling. Bodø har sin, om det nye kulturhusprosjektets form og uttrykk, mens i Tromsø handler det om havnesjefens terminalprosjekt som påstås å stenge for sikt og kontakt til sundet. Flere enn 3000 personer har signert en underskriftaksjon mot den nye havneterminalen og også NAF har uttrykt seg kritisk til prosjektets omfang og strukturelle grep.
Tross finanskrisa tyder lite på merkbar ledighet for arkitektstanden her nord.

Sjøl jobber jeg i offentlig sektor i Tromsø kommune. Siden jeg ble ansatt i 2006 har jeg opplevd at seks arkitekter har sagt opp sine stillinger i Byutviklingsseksjonen uten at det er blitt erstattet med nye arkitekter. I stedet har andre profesjoner entret arenaen.

Mange av de nordnorske byene er på leit etter arkitekter, og utfordringene er mange. Særlig vil den nye antidiskrimineringsloven, (universelt utformede omgivelser) stille krav til arkitektfaglig kompetanse. Ny plan- og bygningslov og høyere krav til estetikk i byer er andre områder hvor kompetansen vår vil bli etterspurt. Jeg tror at den diskusjon som nå er på gang for en egen nasjonal arkitekturpolitikk bør fokusere også på viktigheten av at man sikrer seg en betydelig stamme av arkitekter i den offentlige sektor.