Arkitektnytt

Som alle vet har det vært turbulente tider for den felles organisasjonen. Etter RS-møtet i Trondheim i september, der frontene mellom lokalforening, styre og administrasjon ble skjerpet, har det blitt arbeidet i kulissene. En workshop i oktober mellom lokalforeninger og styret hadde som mål å kartlegge bekymringer og forventninger i organisasjonsprosessen. 4. januar lå et nytt og revidert beslutningsgrunnlag klart. 

 

Dermed er det duket for et beslutningsmaraton utover våren. I dag skal NALs representantskap behandle saken. Hvis saken går videre derfra, er det lokalforeningene som skal behandle den. Her er man avhengig av tilslutning fra hver eneste lokalforening, hvis ikke stopper prosessen. Deretter skal grunnlaget behandles i NIL og NLA, og til slutt er det eventuelt uravstemningene i juni som endelig avgjør spørsmålet.

 

I dag er det altså NALs representantskap som er kalt inn til ekstraordinært møte for å behandle én sak: det reviderte beslutningsgrunnlaget. Dette vil skje, såfremt ikke BAF får viljen sin.

 

Ønsker ny agenda

BAF-leder Geir Brekke kontaktet denne uka Arkitektnytt for å fortelle om at han har planer om å forandre møtets agenda. Dessuten ønsker han å lukke møtet, som tradisjonelt er åpent for alle NALs medlemmer. Kun RS’ medlemmer skal være tilstede. 

 

– Du ønsker at møtet i dag skal ha en annen agenda enn den foreslåtte?

­– Ja, jeg kommer til å be om det ved åpningen av møtet. I november sendte BAF ut en egen mail til RS om en sak som omhandler vedtekter og organisasjonssammensetningen som vi ønsket å ta opp i førstkommende RS-møte. Jeg har også bedt om det gjennom samtaler med presidenten. Likevel står ikke saken på programmet på dette møtet.

 

– Så dere har blitt ignorert?

­– Inntil videre har jeg opplevd at styret enten har glemt saken eller …  Jeg kan bare konstatere at det er viktige spørsmål som vi har bedt om å behandle, som ikke står på agendaen i dag.

 

– Hva er det du ønsker å sette på agendaen? 

­­– Vi må nå avslutte sammenslåingsprosessen og heller se på NALs vedteker rundt RS’  rolle. Den opprinnelige kongstanken med NAL er at den er lokalforeningsdrevet. Og den tanken raderes nå gjennom et fordekt maktkupp.

 

– Kan du utdype hva du legger i maktkupp her?

­– Kanskje maktforskyvning er et bedre ord. Lokalforeningslederne utgjør i dag RS, og all makt skal sitte i RS. Derfra er makten fordelt nedover. Beslutninger tas i styret og gjennomføring i administrasjonen. Men RS er i ferd med å bli mer og mer vingestekket og har i realiteten minimalt med innflytelse.

 

Et annet RS 

– Er ikke dette både en prinsipiell og praktisk arbeidsfordeling, hvor RS både velger og instruerer styret?

­– Jo, men jeg synes ikke det holder. I dag har RS bare én faktisk oppgave, og det er å godkjenne fjorårets regnskap. Alt av strategiutvikling, budsjettilrettelegging og faglig tankegang i NAL er satt bort til styret. I dag er det styret som innkaller RS, det er de som forbereder sakene. RS får ikke en gang fremlagt neste års budsjett. Vi har gitt bort alt for mye til styret.

 

– Men styret er nedsatt av dere til å håndtere disse tingene?

– Jo, men de har fått for stor innflytelse. RS er ikke noe operativt organ i dag, vi er et passivt organ som er innkalt etter andres forgodtbefinnende. Vi har ingen leder, få muligheter til å innkalle til møter, det er tungvint å sette egne saker på agendaen, som med mitt punkt til dette RS-møtet, som ikke fanges opp noe sted. Skal vi ta opp saker, må vi henvende oss til sekretæren i administrasjonen.

 

– Hvilken praktisk løsning ser du på dette?

– Lokalforeningene og RS må ta tilbake den reelle makten gjennom omfattende vedtektsendringer. Vi burde hatt en operativ leder, en RS-leder, som også er president i NAL. I dag er det styreleder som reiser rundt og representerer organisasjonen og lokalforeningene, og det er feil. Vi må få en egen sekretærfunksjon. RS bør ta tilbake mange av de oppgavene som er skjøvet over på styret, som strategi- og budsjettarbeid.

– Beskriver ikke du nå at RS som ikke lenger er et RS, men i praksis et kjempestort styre? 
– Nei, men jeg ønsker at veldig mye av aktivitetene fra styret skal flyttes opp i RS.
 

– Trenger du da et styre?
– Ja, de skal sitte close på adminstrasjonen og bedre løpende styrearbeid. 

 

Sammenblandinger 

– Er ikke dette egentlig en annen sak enn organisasjonssaken? Er det riktig å fremme dette nå?  

– Jo, det er en annen sak, og det er nettopp problemet. Når vi diskuterer organisasjonssaken så blander vi sammen ulike problemstillinger i en og samme sak. Det er derfor saken har tatt fire år uten å komme noe sted. Vi er nødt til å splitte spørsmålet om vedtekter fra problemstillingen rundt sammenslåing. Det er for tidlig å behandle et beslutningsgrunnlag så lenge det er noen viktige vedtekter i dagens struktur som må forandres.

 

– Så du har to agendaer på møtet? 1. Skrinlegge sammenslåingssaken og 2. Få opp NALs vedtekter på agendaen?

– Ja. Jeg kommer til å be om at det lages et arbeidsutvalg som skal utarbeide nye vedtekter som RS skal beslutte. Dette før man eventuelt går i gang med sammenslåing.

 

– I etterkant av workshopen har man inkludert mange innspill fra lokalforeningene i det nye beslutningsgrunnlaget. Hvorfor er dere ennå ikke fornøyde?

– Jeg er begeistret for de nye tiltakspakkene for lokalforeningene. Men de fundamentale spørsmålene om vedtekter og RS sin fremtidige funksjon er ennå ikke løst. 

 

– Nå har man skissert opp en rask vei frem mot uravstemning. Er det arrogant å feie inn som fersk BAF-leder og å bryte inn i en fire år lang prosess rett før medlemmene får sagt sitt? Det er gått masse tid og medlemsmidler inn i arbeidet med prosessen, som dermed blir bortkastet?

– Om det er arrogant får du vurdere. Men jeg mener at om et prosjekt ikke kan ferdigstilles innen en overskuelig tid, så bør det legges dødt. Jeg mener at alle som har presset dette, som er blitt en sur sitron, i fire år, er de som er arrogante. Dessuten: BAF sine innvendinger har vært entydige og konsistente lenge før jeg ble valgt til leder.

 

Lukking av RS-møtet

– RS-møtene har som prinsipp at de er åpne for alle NALs medlemmer. Likevel har du som ambisjon å lukke møtet i dag for alle andre enn RS-delegatene. Hvorfor det?

– Det viktige her er at RS er øverste myndighet. RS sine møter bør som prinsipp være for RS, et fortrolig møte mellom ledere. Da skal ikke journalister eller styre eller administrasjon delta på de møtene.

 

– Men RS er jo det øverste organ, og det er et viktig demokratisk prinsipp at medlemmene skal ha innsyn i hvordan organet fungerer og om det mandatet de har gitt sine «folkevalgte» ledere blir fulgt? ?

– La meg snu dette litt på hodet. På mitt første RS-møte, i Trondheim i september, opplevde jeg at møtet var møblert på en merkelig måte. Der satt for det første journalister fra Arkitektnytt og Arkitektur N. Og foran hele forsamlingen satt presidenten. Og på dennes venstre side satt administrerende direktør. Så ble det valgt en ordfører fra RS-representantene, men vedkommende ble sittende helt ute på en sidefløy. Jeg mente at møbleringen var et tydelig tegn på hvem som sitter med makta, og et slags overgrep mot RS. For dette er delegatene sitt møte. Presidenten er ikke vertskap for møtet, presidenten er ikke en gang deltaker i RS. Så det er dette som er mitt prinsipp, at RS-møtet er for RS-delegatene.

 

– Men for å markere dette prinsippet er du villig til å lukke møtet for alle NALs medlemmer? Dere har selv klaget på manglende åpenhet og involvering. Kan du skjønne at fremstår paradoksalt at dere ikke ønsker noe innsyn i egne debatter?

– Kanskje det bør være en mulighet å ikke lukke møtet. Det er viktigste er at styret og administrasjon og de andre er tilskuere, ikke deltakere på møtet. Så kan vi markere hvem som har ordet – og hvem ikke.

 

Arkitektnytt kommer tilbake med rapport fra møtet.