Arkitektnytt

– Det er vanskelig å drive en aktiv lokalforening på kveldstid og i helgene, argumenterer initiativtaker og leder i Bergen arkitektforening (BAF), Morten Ramm Salbu.

 

På vegne av BAF vil han på sommerens representantskapsmøte fremme et forslag om frigjøring av økonomiske midler sentralt i NAL–administrasjonen for å lønne lokallagsledere.

 

Etter en uoffisiell høringsrunde blant lokallagene i vinter mener Salbu at over 80 prosent av medlemmene i NAL støtter forslaget.

 

NALs president Kjersti Nerseth er enig i det overordnete prinsippet om å bistå med utvikling av lokalforeningene. Men hun er uenig i innholdet i saksforslaget. Nerseth vil videreføre dagens ordning med å tildele økonomisk støtte til enkeltprosjekter gjennom et såkalt Handlingsprogram.

 

– Styret i NAL er opptatt av at vi gir økonomiske støtte til gode prosjekter, og ikke til lønnede stillinger, sier NAL-presidenten.

 

To årsverk til distriktene

Det konkrete forslaget til representantskapsmøtet 2. juni innebærer å «desentralisere lønnet arbeidskraft fra sentralt hold til regionene» med minimum to årsverk, «tallsatt til 200 prosent arbeidskraft, til en verdi av kr 1 500 000 kroner».

 

Hvordan omorganisering eller rasjonaliseringen av sentraladministrasjonen i NAL skal foregå, er i forslaget overlatt til styret å avklare og presentere på ekstraordinært representantskapsmøte høsten 2012. Ordningen skal ved et eventuelt vedtak ta effekt fra og med budsjettåret 2013.

 

Kompansasjon for tapt arbeidstid

Hovedargumentet til Salbu er at man må kompensere for tapt arbeidstid for å opprettholde de proaktive lokalforeningene som er etablert over hele landet.

 

– Det er ikke er mulig å opprettholde nivået der det er i dag uten at det går på bekostninga av jobb og økonomi. I mitt eksempel bruker lokallagslederen cirka 20 prosent av fakturerbar dagtid til oppgaver tilknyttet vervet året rundt, sier Salbu til Arkitektnytt.

 

Ifølge Salbu utgjør tiden som går med på å arrangere medlemskvelder en brøkdel av denne tiden. Mest tid går med til å delta aktivt i samfunnsdebatten, være pådriver for «å endre begrepsforståelsen for viktigheten av arkitektur hos premissleverandører», skrive kronikker, svare på henvendelser og delta på presseopptredener.

 

Salbu innrømmer at forslaget vil medføre en belastning for NAL på kort sikt, men mener det på lang sikt vil medføre en større og mer slagkraftig organisasjon.

 

Samfunnsbygging på lokalt nivå

BAF-lederen mener at tiden da lokallagslederne bare jobbet med sosiale medlemskvelder og egne prosjektpresentasjoner er, over. Salbu forteller at BAF er en av lokalforeningene som de siste årene har kommet fram som en tydelig samfunnsaktør med en lokalpolitisk agenda.

 

Salbu påpeker at NAL har endret seg til å bli en stor organisasjon med en stadig større agenda og ansvar. Dette pålegger organisasjonen å ta et grep, mener han.

 

– NAL har gjort en enorm jobb for å sette arkitekturpolitikk på dagsordenen hos sentrale myndigheter. Dersom den arkitekturpolitiske plattformen skal ha noe for seg må den fundamenteres regionalt. Dette betyr at NAL må jobbe bredt geografisk og følge opp lokalt.

 

Avhengig av nyttige idioter

Det er riktignok ikke mulig å oppfylle NALs forventinger til lokallagene det er uten at det går på bekostninga av jobb og økonomi, hevder Salbu.

 

– Vi trenger et paradigmeskifte i organisasjonen for å få på plass den nødvendige lokallagskraften i forhold til NALs agenda. Faller lokallagene ut på grunn av ressursmangel vil hele denne innsatsen være fånyttes. Dessuten vil det vil oppfattes som uprofesjonelt hvis vi reduserer dagens aktivitetsnivå, sier Salbu.

 

– Bryter ikke dette med et grunnleggende frivillighetsprinsipp i NAL?

 

– NALs aktivitet er avhengig av «idioter» som meg, som jobber på frivillig basis for å opprettholde aktiviteten lokalt. Aktiviteten i NAL kan ikke være basert på tilfeldighetene rundt hvem som kan og har anledning til å bruke så mye ulønnet tid. Tvert imot er det unaturlig at lokallagene ikke er en del av NALs økonomi, poengterer Salbu.

 

Frivillighetskultur

President i NAL, Kjersti Nerseth, er enig i at det krever en stor innsats å delta i frivillighetsarbeidet i NAL. Hun har selv vært leder for BAF, og kjenner til arbeidsmengden.

 

– Dette er en innsats vi er helt avhengig av, og som vi aldri vil være i stand til å godtgjøre for økonomisk. Derfor er det så viktig at frivillighetskulturen opprettholdes og at dette bidraget i arkitekturens tjeneste går på omgang, sier Nerseth.

 

Styret i NAL mener det er nyttigere å bidra økonomisk til konkrete prosjekter og faglig aktivitet i regionene. Nerseth understreker at det er ofte er stor sammenheng mellom gode søknader og evnen og viljen til å gjennomføre konkrete prosjekter.

 

Desentralisering

NALs styre kjøper ikke argumentasjonen i forslaget ser om å desentralisere økonomien i NAL.

 

– Vi tror at en snuoperasjonen som innebærer en desentralisering av NALs virksomhet i mindre enheter rundt i landet ikke er til medlemmenes beste. Det er viktig at medlemmene forstår at et desentralisert NAL innebærer store konsekvenser for det arbeidet som gjøres i NAL– administrasjonens fagavdelinger, understreker Nerseth.

 

Hun påpeker at NALs fagavdelinger og administrasjon i stor grad bidrar til inntjening til NAL, i tillegg til å være viktige støttespillere til medlemmene og til lokalforeningene.

 

Bare én femtedel av NALs økonomi dekkes av medlemskontingenten. Resten er finansiert av prosjektstøtte og genererte inntekter fra sentraladministrasjonens avdelinger.

 

– En desentralisering vil dessverre ikke kunne skje uten at det får konsekvenser for eksempel Ecobox, tidsskriftene, konkurransesekretariatet og Akademiet, sier Nerseth.

 

Et strategisk valg

Administrerende direktør i NAL, PåL Stephensen, tar forslaget til etterretning. Han viser til at det er styrets ansvar å legge til rette for at et eventuelt vedtak blir realisert, men poengterer at et flertallsvedtak vil medføre store strategiske utfordringer for NAL, og hva organisasjonen skal arbeide med framover. Han mener en slik prosess vil kunne føre til at NAL må avslutte eller begrense noen av de viktigste satsingene de har i dag.

 

– Jeg er opptatt av at styret evner å se dette spørsmålet i en bredere kontekst. Strategiske prosesser handler om å velge bort enkelte ting for å ha nok ressurser til å gjennomføre andre.

Med redusert bemanning må vi finne ut av hva vi skal velge bort, sier Stephensen.

 

– Forslagsstiller mener minimum to årsverk er en god begynnelse på en snuoperasjon i NAL.

Hva er konsekvensen av dette?

 

– Flere av NALs sentrale tilbud til medlemmene driftes gjennom det antallet årsverk som forslaget omhandler. For å sette forslaget i et perspektiv, kan jeg som eksempler nevne at Akademiet drives av 1,8 årsverk, biblioteket av 1,8 årsverk og konkurransesekretariatet av to årsverk.

 

Endringsbilde eller slitasje?

Ifølge BAF-lederen er det ikke tilfeldig at forslaget kommer nå. Arkitekturens år tydeliggjorde arkitektens rolle i samfunnsbyggingen, og var en utløsende faktor for et nytt endringsbilde om at organisasjonen må jobbe regionalt.

 

NALs president har en annen forklaring:

 

– Mange har gjort et stor innsats i løpet av Arkitekturens år. Det har kanskje ført til slitasje og ønske om økonomisk kompensasjon for innsatsen. Både BAF-lederen og flere andre har gjort en stor innsats, og sittet gjennom flere perioder, sier Nerseth.

 

Hun mener det er viktig at disse nå får avløsning og at stafettpinnen overtas av andre slik at man ikke sliter seg ut. Direktøren i NAL samtykker.

 

Kjør debatt!

Forslaget, som berører både den klassiske sentrum/periferi-striden samt spørsmålet om frivillighetsprinsippet i NAL, legger opp til en viktig debatt før sommerens representantskapsmøte.  

 

Leder i Oslo arkitektforening (OAF), Ellen Haukås, representerer en av lokallagene som støtter forslaget fra BAF. Hun er ikke enig i at sentraladministrasjonens prosjekter er mer inntektsbringende enn lokallagenes arbeid.

 

– Lokallagenes arbeid med å skaffe medlemmer er også inntektsgivende, sier OAF-lederen.