Arkitektnytt

Konferansens innhold
På konferansens første dag skal vi arbeide oss inn i konvensjonen. Hvilke muligheter og hvilke utfordringer gir den oss? Dyktige fagfolk skal formidle konvensjonens innhold og potensial, og deltakerne vil selv få ansvar for egen bevisstgjøring gjennom utstrakt bruk av gruppearbeid. Som rød tråd ønsker vi å se på landskapskonvensjonens muligheter i forhold til planlegging etter plan- og bygningsloven. Gjennom gode eksempel – det finnes mange av dem – skal vi se at landskapsarkitekter og folk med annen fagbakgrunn gjennomfører og har gjennomført gode planprosesser i landskapskonvensjonens ånd.

På konferansens andre dag ønsker vi at diskusjonene og refleksjonene fra første dag skal videreføres gjennom å ferdes med tog, båt og til fots i landskap som gir sterke visuelle inntrykk, og som bærer i seg historien om hvordan byen Narvik ble til.

Vi håper at konferansen vil trekke til seg deltakere med allsidig kunnskap og erfaring fra så vel offentlig som privat virksomhet. Ved kreativ medvirkning vil deltakerne selv kunne bidra til at det fødes nye ideer om hvordan landskapskonvensjonen kan gjøres til nyttig verktøy for å sikre bærekraftig utvikling av det norske landskapet.

Narvik og Ofotbanen
I disse dager, når vi feirer 100-årsjubileet for oppløsningen av unionen med Sverige, kan det være interessant å se hva som skjedde i Norrland i Sverige og Ofoten i Norge omkring forrige århundreskifte. Svenskene hadde lenge vært klar over at de «satt» på enorme rikdommer i form av jernmalm i svensk Lappland. Bygging av jernbane fra Luleå ved Bottenviken og til den isfrie havna i Narvik løste problemet med transportveg ut til verdensmarkedet. I en tid da forholdet mellom de to nasjonene sentralt viste en heller negativ utvikling, greide den norske og den svenske staten i samarbeid å få bygget denne jernbanestrekningen, som i ettertid er blitt betegnet som et åttende underverk hva ingeniørkunst angår.

De første malmtogene rulla fra gruvene i Kiruna til Narvik i 1902, og bysamfunnet som grodde fram innerst i Ofotfjorden, har siden vært prega av disse togene, malmen, lasteanleggene og de store malmbåtene som frakter den videre ut i verden. Narvik ble et strategisk knutepunkt, noe krigshistoria understreker. Mye har endret seg på disse vel hundre årene malmtransporten har foregått. LKAB, som eier malmen og som tidligere var den største arbeidsplassen i kommunen, har omstrukturert virksomheten sin og har planer om å redusere arbeidsstokken i Narvik til noen få titalls. Men mengden malm som utskipes er større enn noen sinne. Arealer som tidligere var benyttet til malmlager, er frigitt, og nye byutviklingsmuligheter har åpna seg.

Narviks betydning som transportknutepunkt har de aller siste årene fått ny aktualitet gjennom ideen om å benytte Ofotbanen som et ledd i en framtidig varetransport mellom USA og China.
Utfordringene for narviksamfunnet er mange og store. Om det skal skapes gode vilkår for framtidige generasjoner, avhenger i sterk grad av vår evne og vilje til å ta vare på og utvikle verdiene i dette landskapet, som har gitt livberging til mennesker – ikke bare de siste hundre årene – men helt fra steinalderen.