NLAs fagdag 09 - Underland
13. mars var den verdenskjente landskapsarkitekten Kathryn Gustafson og arkitekten Aaron Betsky i Oslo for å holde foredrag på Underland – NLAs årlige fagdag.
Årets fagdag var samtidig Nordisk kongress, og representanter fra flere av de nordiske landskapsarkitektforeningene var til stede. Programmet for Underland hadde bærekraft som tema.
– Landskapsarkitekters fagutøvelse er kanskje i seg selv bærekraftig, sa kongressleder Johanna Göranson til Arkitektnytt i februar. – Det vi trenger er en synliggjøring overfor omverdenen, og en bevisstgjøring overfor oss selv.
I tillegg til de berømte navnene stod mange andre interessante foredragsholdere på programmet. Blant disse var en norsk filosof, en dominikanermunk, en islandsk eventyrforteller og en froskeekspert.
Miljøkrisen og natursynet
Underland ble åpnet med de virkelig store perspektivene. Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og ble utdannet hos J. Habermas i Frankfurt i perioden 1985-90. Han har skrevet 16 bøker, blant annet om etikk og politisk filosofi, og fokuserer på miljøkrisen og dens årsaker i et system- og kulturkritisk perspektiv. I sitt foredrag på Underland beskrev han hvordan natursynet i vår vestlige kulturkrets gjennomgikk en endring på 1500- og 1600-tallet. Det mekanistiske verdensbildet endret oppfatningen man inntil da hadde hatt av naturen som noe større og mektigere enn mennesket.
Landscrapers
Aaron Betskys foredrag «Landscrapers» ga noen interessante perspektiver på forholdet mellom bygg og landskap. Arkitekten Betsky tilkjennega en misunnelse overfor landskapsarkitekter som arbeider «beyond the production of objects». Med begrepet «Landscrapers» refererte Betsky til en ny tendens i arkitekturen der bygninger nærmest kamufleres som landskap, og viste mange eksempler på bygninger som tar utgangspunkt i, eller vokser ut av landskapet.
Fra klesdesign til landskapsarkitektur
Den amerikanske landskapsarkitekten snakket om sin egen landskapsarkitektpraksis med ett kontor i London og ett i Seattle, og om prosessene bak prosjekter i Chicago, Nottingham, Seattle, Amsterdam, Singapore og London. Gustafson ble landskapsarkitekt etter å ha hoppet av en karriere som klesdesigner.
Hun ønsket å arbeide med design av noe mer varig enn klesmoter, og utdannet seg til landskapsarkitekt i Versailles. Gustafson viste fotografier, illustrasjoner, skisser og ikke minst modellbilder fra prosessene bak de kjente prosjektene som kontorene Gustafson Porter i London og Gustafson Guthrie Nichol i Seattle har frembrakt. 90 % av Kathryn Gustafsons landskapsprosjekter starter i form av modeller i leire.
Vitenskap, religion og eventyr
Etter lunsj hadde programmet et vidt spenn fra hypervitenskapelige livsløpsanalyser ved Rolf
André Bohne fra Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, via landskapsarkitektur i et religiøst perspektiv og islandske eventyr, til planlegging for barn og unge og landskap for amfibier og smådyr. I foredraget «Stjerner i rennesteinen» fortalte tømrer, landskapsarkitekt og dominikanermunk Håvard Simon Nilsen om hvordan både det bibelske språket og landskapsarkitekturen setter mennesket i sentrum.
– Mennesket har en naturlig sans for estetisk kvalitet og påvirkes av sine omgivelser. I den sammenhengen advarte han mot ufullendt detaljutforming og dårlig utførelse. – Globale problemer kan bare løses lokalt, sa den islandske landskapsarkitekten Kolbrun Oddsdottir. Mange islendere lever med naturen som en daglig trussel. Det islandske samfunnet er derfor tuftet på stor respekt for natur, landskap og naturkrefter. Marianne Leisner er sivilagronom og har tjue års erfaring som kursleder, planlegger- og pådriver for økologisk og bærekraftig hage- og landskapsdesign. Leisner tok til orde for sterkere fokus på tilrettelegging for barn og unge i planlegging av uteområder. Dagens siste foredrag var ved zoolog Petter Bøckmann med et tema som brakte oss helt ned i skala - til froskeperspektivet på landskapet, og hvordan utforming av uteområder påvirker livet til smådyr. De drøyt 300 deltagerne fikk mulighet til refleksjon over egen fagutøvelse og noen av sidene ved bærekraft i forhold til landskap og landskapsarkitektur. Kanskje kan Underland være starten på en utvikling der landskapsarkitekter blir mer bevisst sin rolle og bruker sin påvirkningskraft i utformingen av samfunnet – i det store og i det små.
