Nyheter
- Neppe sosial dumping etter EU-utvidelsen
1. mai 2004 ble Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Malta medlemmer av EU. Som EU-borgere har disse landenes innbyggere utvidet adgang til å ta arbeid i Norge. Med denne EU-utvidelsen fryktet flere EØS- og EU-land risikoen for sosial dumping.
16. november 2004
Det som kjennetegner sosial dumping er at utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere når de tar arbeid i Norge. Det er derfor ikke bare lønn som omfattes av begrepet sosial dumping, men også øvrige arbeidsvilkår, som for eksempel lengre arbeidstid og reduserte velferdsgoder.
Sosial dumping har tidligere vært et stort problem i flere EU-land. Tyskland og Østerrike krevde derfor tidlig overgangsordninger. Sverige og Danmark fulgte på, før også Norge innså at det var nødvendig med overgangsregler. EUs tiltredelsestraktat og EØS-utvidelsesavtalen åpner for en overgangsperiode på sju år.
Overgangsordningene har ført til særregler for arbeidstakere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn i utlendingsloven § 58 A, tilføyd ved lov av 30. april 2004.
Overgangsreglene
Personer fra de åtte nye EØS-landene må ha oppholdstillatelse med særlige vilkår før de kan begynne å arbeide i Norge. Oppholdstillatelsen gis som hovedregel for ett år.
Enkeltstående arbeidssøker:
1. Vilkår for oppholdstillatelse er at det som hovedregel dreier seg om heltidsarbeid, og at lønns- og arbeidsvilkårene ikke må være dårligere enn det som ellers er vanlig for vedkommende sted og yrke. På de arbeidsområder der det er fastsatt en tariffestet minstelønn for norske arbeidstakere, skal denne gjelde også for arbeidstakere fra de nye EU-landene.
2. Det må foreligge et konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver, eller en standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver.
3. Det stilles ikke krav til type arbeid og ikke til hvilken kompetanse arbeidssøkeren skal ha.
Overgangsreglene forvaltes av UDI og politiet.
Arbeidstakeren er sysselsatt i utenlandsk firma:
For utsendte arbeidstakere gjelder ikke overgangsreglene. Disse kan fritt ta arbeid i Norge under navnet på firmaet i hjemlandet. Dette gjelder også når et norsk foretak inngår avtale med utenlandsk foretak og benytter det utenlandske selskapets arbeidskraft.
I dette tilfellet gjelder norsk lovgivning (inkl. arbeidsmiljøloven), men arbeidstakeren kan lønnes etter hjemlandets lønnsnivå, siden det ikke foreligger krav om minstelønn i Norge.
Beskyttelsesmekanismen
En beskyttelsesmekanisme gjør at regjeringen kan gripe inn og begrense innvandringen fra de åtte nye medlemslandene, ved alvorlig ubalanse i arbeidsmarkedet innen en bransje eller i et distrikt eller ved fare for det. Dette er altså en sikkerhetsventil ved uforholdsmessige konsekvenser forbundet med arbeidsinnvandring fra disse landene.
Situasjonen for arkitektene
Det er vanskelig å spå om fremtiden, men hittil er det stort sett håndverkere som kommer til Norge fra disse landene. Med overgangsordningen er den store tilstrømmingen av enkeltstående arbeidssøkende arkitekter fra andre land sannsynligvis begrenset, da det faktisk må foreligge et konkret tilbud om arbeid før de kan komme til Norge. Regjeringen hadde ikke tro på den store massetilstrømmingen av arbeidstakere fra de nye EU-landene, men innførte overgangsordningene med den begrunnelse at de ikke ønsket avvikende ordninger fra nabolandene da dette i seg selv kunne skape sterkere arbeidstakertilstrømming til Norge.
Sosial dumping har tidligere vært et stort problem i flere EU-land. Tyskland og Østerrike krevde derfor tidlig overgangsordninger. Sverige og Danmark fulgte på, før også Norge innså at det var nødvendig med overgangsregler. EUs tiltredelsestraktat og EØS-utvidelsesavtalen åpner for en overgangsperiode på sju år.
Overgangsordningene har ført til særregler for arbeidstakere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn i utlendingsloven § 58 A, tilføyd ved lov av 30. april 2004.
Overgangsreglene
Personer fra de åtte nye EØS-landene må ha oppholdstillatelse med særlige vilkår før de kan begynne å arbeide i Norge. Oppholdstillatelsen gis som hovedregel for ett år.
Enkeltstående arbeidssøker:
1. Vilkår for oppholdstillatelse er at det som hovedregel dreier seg om heltidsarbeid, og at lønns- og arbeidsvilkårene ikke må være dårligere enn det som ellers er vanlig for vedkommende sted og yrke. På de arbeidsområder der det er fastsatt en tariffestet minstelønn for norske arbeidstakere, skal denne gjelde også for arbeidstakere fra de nye EU-landene.
2. Det må foreligge et konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver, eller en standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver.
3. Det stilles ikke krav til type arbeid og ikke til hvilken kompetanse arbeidssøkeren skal ha.
Overgangsreglene forvaltes av UDI og politiet.
Arbeidstakeren er sysselsatt i utenlandsk firma:
For utsendte arbeidstakere gjelder ikke overgangsreglene. Disse kan fritt ta arbeid i Norge under navnet på firmaet i hjemlandet. Dette gjelder også når et norsk foretak inngår avtale med utenlandsk foretak og benytter det utenlandske selskapets arbeidskraft.
I dette tilfellet gjelder norsk lovgivning (inkl. arbeidsmiljøloven), men arbeidstakeren kan lønnes etter hjemlandets lønnsnivå, siden det ikke foreligger krav om minstelønn i Norge.
Beskyttelsesmekanismen
En beskyttelsesmekanisme gjør at regjeringen kan gripe inn og begrense innvandringen fra de åtte nye medlemslandene, ved alvorlig ubalanse i arbeidsmarkedet innen en bransje eller i et distrikt eller ved fare for det. Dette er altså en sikkerhetsventil ved uforholdsmessige konsekvenser forbundet med arbeidsinnvandring fra disse landene.
Situasjonen for arkitektene
Det er vanskelig å spå om fremtiden, men hittil er det stort sett håndverkere som kommer til Norge fra disse landene. Med overgangsordningen er den store tilstrømmingen av enkeltstående arbeidssøkende arkitekter fra andre land sannsynligvis begrenset, da det faktisk må foreligge et konkret tilbud om arbeid før de kan komme til Norge. Regjeringen hadde ikke tro på den store massetilstrømmingen av arbeidstakere fra de nye EU-landene, men innførte overgangsordningene med den begrunnelse at de ikke ønsket avvikende ordninger fra nabolandene da dette i seg selv kunne skape sterkere arbeidstakertilstrømming til Norge.