Nasjonalmuseet - Arkitektur er offisielt åpnet
Der og da var det mest Sverre Fehns dag, men også mye Ulf Grønvold sin, samt delvis Jens Ulltveit-Moe sin. I et lengre perspektiv kanskje den viktigste dagen noensinne for norsk arkitektur.
Torsdag 6. mars kl. 17.50: Kong Harald klipper det røde båndet foran inngangsdøra. Kongen og Dronning Sonja får deretter den første omvisningen før de innbudte sju hundre gjestene kan følge etter. Inne i huset en storslagen utstilling med Sverre Fehns beste arbeider, et trettitalls prosjekter.
Egentlig var den første som fikk se utstillingen, Sverre Fehn selv. 83 år gammel og dårlig til bens kom han i rullestol sammen med tre barnebarn. Disse kjørte bestefar rundt inne i lokalene, før de tok turen ut på gata igjen og trillet han inn til den offisielle åpningen. Spontan og stående applaus møtte den eldre arkitekten.
Jens Ulltveit-Moes paviljong
Nasjonalmuseets styreleder Christian Bjelland var først av talerne. Han benyttet anledning til å be om at Regjeringen ville stille seg bak Stortinget for å sikre de nødvendige midler til å bygge ut det nye Nasjonalmuseet på Tullinløkka. Bjelland erklærte også at det nye bygningsdelen, det nesten 400 m2 store tilbygget som Sverre Fehn har tegnet, heretter skal kalles Jens Ulltveit-Moes paviljong.
– Jeg er her fordi jeg har betalt for dette, kvitterte Jens Ulltveit-Moe noe seinere. Han understreket at han var glad over at han var i den posisjon at han kunne gi den store donasjonen som var med på å virkeliggjøre museet. Samlet er gaven på 37,7 millioner.
Staten på sin side har bidratt med 130 millioner. Primært har dette beløpet blitt brukt til rehabiliteringen av Christian H. Grosch' gamle Norges Bank fra 1830 og magasinbygget fra 1911, tegnet av Henry Bucher. Det er disse to bygningene som utgjør den største delen av det nye museet.
Applausens rolle
Ulltveit-Moe gav også et innblikk i hvordan han og Christian Bjelland hadde lobbyet i forhold til politikere. Her inviterte han nærmest publikum til å komme med en applaus for Bjelland, men få om noen tok imot oppfordringen. Ikke minst gjaldt det de mange frammøte blant de ansatte på Nasjonalmuseet. Spontan applaus derimot fikk kulturminister Trond Giske da han understreket at det nye arkitekturmuseet var viktig for å bevare fagmiljøene ved Nasjonalmuseet. Som kjent dreier den pågående striden om ledelsen av Nasjonalmuseet seg mye om hvilken makt og rolle museets egne fagmiljøer skal ha i forhold til direktør og styre.
«Usannsynlig mirakel»
En til som ble møtt av spontan applaus, nesten på linje med hva som møtte Sverre Fehn, var nå seniorkurator Ulf Grønvold ved Nasjonalmuseet. Grønvold var tidligere i mange år direktør for Arkitekturmuseet. Viktigst er kanskje at han er den som framfor noen har slåss for å få det nye museet på Bankplassen, og for at Sverre Fehn skulle være prosjekterende arkitekt. Hans innsats for dette ble også sterkt berømmet av alle de sentrale talerne. Grønvold selv la vekt på at åpningen av det nye museet for norsk arkitektur betydde at «et usannsynlig mirakel har funnet sted».
– Arbeidet for å få til dette museet har en hundre år lang historie, fortalte Ulf Grønvold, som vektla mest perioden fra 1975 til i dag. – Særlig vil jeg framheve innsatsen fra min forgjenger Elisabeth Seip og daværende kulturminister Åse Kleveland, for at vi kom i gang, tilføyde han.
Oppnådd mye
De mange konfliktene underveis har dreid seg om tre forhold. Eget museum eller ikke, selvstendighet i forhold til Nasjonalmuseet og museets innhold og form. På alle områdene ser det ut til at det er oppnådd svært mye. I tillegg til at museet vil ha en omfattende formidling, inkludert by-vandringer, blir det romslige lokaler for forskning. Også museets allerede til nå mer enn 300 000 tegninger, modeller etc. får et hjem basert på Fehns «skreddersøm», som Ulf Grønvold kalte det.
Arkitekt Martin Dietrichson talte på vegne av arkitektkontoret Sverre Fehn AS. Han dempet konfliktene som har vært med Riksantikvaren underveis. Særlig har disse dreid seg om hvordan de eldre bygningene skulle bygges om. For øvrig er Riksantikvaren allerede i gang med å utarbeide et forslag om fredning også av den nye paviljongen. – Antagelig er det første gang noensinne at en bygning fredes før den åpnes, påpekte Statsbyggs direktør Øivind Christoffersen.
– Jeg vil også takke de mange bygningsarbeidere som har ytt en innsats langt utover det normale, framhevet Martin Dietrichson. Atlant Entreprenør AS har hatt hovedansvaret for de bygningsmessige arbeider.
Meget god utstilling
Sverre Fehn-utstillingen kalt «Intuisjon – refleksjon – konstruksjon», består av selve bygningen pluss skisser, tegninger, modeller og fotografier i stort og godt format. For undertegnede en av de beste arkitekturutstillinger jeg har sett noensinne. Fehns arbeider starter med Norges paviljong til verdensutstillingen i Brussel 1956–58 (seinere revet) og fortsetter til Den nordiske paviljongen ved Biennalen i Venezia, til Bergverksmuseet, Røros, Lægeforeningens kurssenter, Oslo, til Skogbruksmuseet Elverum, og til Informasjonssenter og Helleristningsmuseum Borge.
Deretter er det åtte ulike villaer, en i Norrköping, en i Bamble, en på Holmsbu og resten i Oslo/Bærum. Fritidssenter ved Mauritsberg Slott i Sverige, vinnerprosjektet for utvidelse av Det kongelige Teater i København (dessverre aldri realisert) og forslag i arkitekt-konkurransen om utvidelse av museene på Tullinløkka i Oslo (1972) utgjør en neste bolk.
Utfordrende lite kapell
Hedmarksmuseet på Domkirkeodden, Hamar, konkurranseutkast for museum for Wasaskipet i Stockholm, Aukrustsenteret i Alvdal, Ivar Aasen-tunet i Øsrta og Norsk Bremuseum i Fjærland er med. Her er forslag til et kunstgalleri på Verdens Ende på Tjøme og et utfordrende lite kapell i Olavsundet i Ny-Hellesund, samt Preus fotomuseum i Horten, og innredning av en fotoforretning i Oslo.
To utstillinger på Henie-Onstad Kunstsenter på Høvik (middelalderen og kinesiske terrakotta-soldater) er inkludert, før det hele rundes av med dagens arbeider: Gyldendalhuset i Oslo og selve Nasjonalmuseet – Arkitektur, hvor vi befinner oss. Av mange omtalt som det ypperste eksempel på Sverre Fehns poetiske modernisme. Det er også laget en meget informativ og utmerket katalog til utstillingen. Neste stopp for utstillingen blir for øvrig Biennalen i Venezia. På Bankplassen blir den å se fram til 3. august.
