Når lyd skaper rom - og omvendt
Jeg var tilfeldigvis innom Galleri Rom i Oslo en høstkveld uten på forhånd å vite hva som da ble vist der. Idet jeg kom inn i rommet, som er høyt under taket og med hems, befant jeg meg inne i en verden av lyd og svevende fargestråler som fylte rommet.
Samtidig som jeg opplevde rommet som abstrakt med utviskede kontorer, hadde det gjenkjennelige egenskaper som man for eksempel kan oppleve i skogen når skumringen kommer. Lyden fylte meg med meditativ ro, jeg slappet av og gikk inn i meg selv, og sannelig forsvant også tinnitus-lydene som ellers plager meg i våken tilstand.
Slik var det å komme inn i installasjonen Barely_part 2, et konsept for komposisjon, lydkunst og multimedia, skapt av komponisten Natasha Barrett og professor i digitale kreative metoder, Birger Sevaldson ved AHO. Den er en utvikling og resirkulering av Barely_part 1 som ble vist i Kanonhallen i 2007 i forbindelse med Ultimafestivalen.
I hverdagen utsettes vi for så komplekse stimuli at de kan bygge seg opp til det vi perseptuelt og sosiologisk oppfatter som støy. Natasha Barretts opplevelse av dette fenomenet har ført henne til å utforske en alternativ organisering av lyd som kan stimulere til dyp oppmerksomhet, konsentrasjon og sensuell erfaring. Den ligger knapt hørbar like over «opplevelsesterskelen» til våre sanser.
Komposisjonen er 50 minutter lang og spilles i en kontinuerlig loop. Den består av 40 overlappende lag eller lydspor som spilles over 59 gjennomsiktige mini-høyttalere som, montert på parvise tynne vaiere, «svever» i rommet. De henger i spenn gjennom rommet og er festet til tolv større høyttalere som står på gulvet. Lyden er avledet fra Stockhausens ideer for «Moments». I motsetning til Stockhausen, hvor lyden springer ut fra akustiske instrumenter, lager Barely en gradient mellom abstrakt og konkret lyd.
Den fysiske delen av installasjonen tar utgangspunkt i en romlig effekt som skaper en følelse av sammenheng og kontinuitet. 20 gjennomsiktige polikarbonatfolier henger i rommet ut fra tre idealsiktepunkter. Man aner bare at de finnes. Foliene er påmalt et system av linjer i UV-reflektiv maling, som belyses av en mengde UV-lyskilder. Rommet blir dynamisk ved samspillet med omgivelsene, både gjennom transparens og refleksjoner. I fullt dagslys vil linjene og foliene nærmest forsvinne, sett fra noen siktepunkter. Når man flytter seg til andre steder i rommet, vil refleksjoner fra omgivelsene og mellom foliene overta og løse opp rommet.
Mens lyset svinner utover kvelden, vil rommet forandre seg fra å være subtilt og transparent i fullt dagslys til det blir mer og mer tydelig når linjene begynner å gløde i reflektert UV-lys. Effektene i den romlige installasjonen gjenspeiler det detaljerte lydrommet. De to elementene forsterker hverandre.
Dette må være ideelle installasjoner for større offentlige rom, der mennesker trenger både hvile og stimuli – og det går an å bestille den.