Nyheter

Når hjemme er ute

Så er vi havnet i Awach, et utilgjengelig sted nord i Uganda. En mann kommer mot oss. Han kan ikke se oss. Rebellene tok øynene hans. Den blinde mannen ønsker seg flyplass, penger, god jord, elektrisitet, okseplog og en ny del til vannpumpen. Den gamle er ødelagt. Hva kan arkitekten gi ham?


First Flush-system. En enkel måte å fjerne det første regnvannet som faller på et skittent tak.
Den omstreifende Lord's Resistance Army drepte i 2009 tusenvis av sivile i Kongo og Sudan. Vil barna i Nord-Uganda noen gang få leve i trygghet?
Den omstreifende Lord's Resistance Army drepte i 2009 tusenvis av sivile i Kongo og Sudan. Vil barna i Nord-Uganda noen gang få leve i trygghet?
Strømmen er gått i Drammen! Så sitter vi her, alle sammen hver for oss, med de små livene våre. Det viktigste livet blant milliarder av liv. Må vi leve det slik vi lever? Må vi tilberede maten slik vi alltid har gjort eller bygge slik vi bygger? Ok, så er Norge vakkert. Naivt og vakkert om hverandre. Balansert mellom skjønnhet og lettvinthet.

Nord-Uganda er også vakkert - sett gjennom norske øyne. For medlemmer av fem-minutterssamfunnet virker Acholi-folkets bosituasjon idyllisk, men hvem skal lide for skjønnheten og mangfoldet i verden, der de aller fleste egentlig ønsker en lettere tilværelse? Vi søker stadig det økologiske, det absolutt naturlige. Vi elsker det primitive hyttelivet - det norske velstandssymbolet. Jo rikere vi blir, desto mer går vi på tur. På tur! I Uganda er det flaut å sykle. Bare de fattige kan sykle og svømme.




Utdøende kultur

Acholi-folket i Nord-Uganda har siden 1987 vært offer for terror og konstant utrygghet som følge av Lord's Resistance Armys (LRA) grunnløse krig mot onde ånder. Over 60 000 barn og unge er blitt kidnappet og et høyt antall mennesker er brutalt slaktet. All kontakt med omverdenen har vært kuttet fullstendig. Følgelig er den generelle utviklingen i området satt kraftig tilbake. Acholi-stammens kultur og identitet har mer eller mindre dødd ut. Nå er LRA jaget over grensen til Kongo. Menneskene i Nord-Uganda har den siste tiden stått frie til å forlate flyktningleirene for å reise tilbake til landsbyene sine. De fleste står likevel uten hjem å vende tilbake til. Trygghet er ikke et romlig begrep der militær beskyttelse bak leirenes gjerder er blitt byttet mot voldtekter, juling og mat. Hjemme er ute.

Revurdering av rolle

Vi mennesker er ett folk. Våre grunnleggende behov er de samme. Ulike geografiske forutsetninger gjør at vi splittes gjennom aktivitetene - i forsøket på å tilfredsstille våre like behov. Nød lærer naken kvinne å spinne. Uganda er de fleste steder et land som fra naturens side har alt. I Uganda er det varmt. I store deler av landet vokser maten på trær. En tilværelse som denne oppmuntrer ikke nødvendigvis til fremskritt.
I Norge fryser vi i hjel uten et skikkelig hus. Vi har vent oss til å bo alene i store hus eller leiligheter. Når helgen kommer, reiser vi på hytta for å finne roen. Planlegger vi ikke avlingen godt nok, sulter vi i hjel. Naturligvis er alle norske mattradisjoner basert på planlagte lagringsteknikker.

Tradisjonelt har man ikke eid land i Uganda, men dyrket der det har latt seg gjøre og ikke stjålet fra hverandre. Engelskmennene innførte eiendomsretten i 1900. Ugandas gode klima og fruktbare jord er både en velsignelse og en forbannelse. Arkitektur blir å planlegge liv. Andres liv lar seg ikke planlegge så lett. Arkitektens rolle må revurderes.

Den typiske Acholi-hytten består i dag av et bambusreisverk, leire, kumøkk og stråtak. Det er ingen forskjell på hyttene i og utenfor flyktningeleirene. Den typiske husholdningen består av fire-fem hytter, der en hytte har en diameter på 2-4 meter. Optimalt bygges en hytte for foreldrene, en for jenter, en for gutter, en til å lage mat i og en til å oppbevare mat i. Ofte deler seks barn en matte å sove på. Hyttene legges til husholdningen over tid og etter behov.

«Gjør det selv»-manual

Vi har på bakgrunn av dette utviklet en manual for en «gjør det selv»-bolig for Acholi-folket. Ikke noe løses der hjelpen går ut på å gi! Vi har laget en livsløpsbolig som utvikler seg over tid i seks trinn. Boligen beveger seg fra realitet til drøm, til drømmen viser seg å kunne bli virkelig.

Det er gjennom samtaler med lokalbefolkningen vi har silt ut elementer av verdi fra dagens Acholi-hjem. Blant annet ideen om hjemmet som stadig kan utvides og forbedres og hvordan hyttene samles rundt en uteplass. De runde hyttene blir ikke regnet som permanente strukturer og ønskes fjernet. Ortogonale vegger virker mer verdig for de fleste. Vi har undersøkt hvordan tilfredsstillelsen av de høyere behov kan virke inn på hvordan de mer essensielle blir tilfredsstilt.

Det første trinnet i livsløpsboligen er kostnadsfritt. Deretter vil nøye planlagt beplantning og tidsbesparende løsninger gi inntekt og overskudd til å fullføre de neste trinn ved å legge til nye enheter eller utvide gamle. Byggemanualen viser til enkle konstruktive prinsipper som oppfordrer til selvstendig eksperimentering. Identitet skal gjenskapes. Til grunn for boligen ligger ideen om maskineriet som beveger seg i et evig kretsløp. Boligen drives av en fabrikkdel som gjør den menneskelige siden behagelig. Fabrikkdelen består av en rekke «lavteknologiske høykunnskapsløsninger» i en sluttet næringskjede. Når hjemme er ute står boligen uten verdi dersom den ikke bidrar til å gjøre livet lettere. Bare kunstig lys og kompostering gjør en vesentlig forskjell.

De fleste elementer i boligen har fått minst to funksjoner. For eksempel bør et bord også kunne bli en vegg, skyggeseng og et vindu. Prosesseringsområdet er også en lekeplass. Barn skal være barn! De flerfunksjonelle elementene sikrer arkitekturens nytte på et sted hvor fyringsved til tider virker mer nødvendig. Alle materialer i boligen skal raskt kunne dyrkes eller hentes fra jorden man trår på. Prosjektet reiser seg der tradisjonelle teknikker møter lokale materialer i en collage av stampede jordvegger, bambus, papyrus, komprimerte jordblokker, sisaltau, eucalyptusplank og readymades. President Museveni gir 30 gratis bølgeblikkplater til alle permanente boligstrukturer i nord.

Stordriftsfordeler

Acholi-hjemmet er tradisjonelt mer bundet til arbeid enn hva vi er vant med. Så å si alle driver jordbruk, da kun til eget forbruk. Noe motsetningsforhold mellom arbeid og fritid eksisterer ikke. Vi har i vår bolig forsøkt å konsentrere arbeidet om en felles nabolagstomt, delt mellom seks husholdninger. Både i arbeidet med planleggingen av byene Awach og Palenga og i utviklingen av «gjør det selv»-boligen viser det seg at en delvis kollektiv bosituasjon er gunstig i ønsket om fremskritt og effektivisering.

Stordriftsfordeler er avgjørende for fremskrittets hastighet. Alle felles aktiviteter kan knyttes til kjøkkenenheten, som deler og forbinder den felles og private plassen. Hver av enhetene består av en låsbar kjerne som gjennom sjikt møter uterommet. Kjernene gjør uterommet intimt. Spesielt har vi lagt vekt på en barnesone, delvis utilgjengelig for voksne, kronglete opp i luften eller gravet ned i bakken. I situasjonens arkitektur møter vår snirklete planlegging situasjonens kaotiske skjønnhet