Arkitektnytt

Først en klargjøring: Norske arkitekters landsforbund (NAL) arrangerer ingen arkitektkonkurranser. NAL bistår oppdragsgivere, både i offentlig og privat sektor, som har vedtatt/bestemt at de skal gjennomføre en arkitektkonkurranse om utforming av et definert bygg, objekt eller planoppgave. 

NAL bistår et knippe av disse oppdragsgiverne i løpet av et år. Som regel bistår vi da oppdragsgiverne gjennom hele konkurranseprosessen, for å kjempe for best mulig rammer for arkitektene som skal delta, best mulig konkurranseprogram og passer på at juryeringen foregår slik den skal i forhold til anonymitet, oppsatte evalueringskriterier og juryrapport. 

NAL jobber kontinuerlig med å påvirke våre oppdragsgivere til å velge åpen arkitektkonkurranse, i de konkurransene dette er mulig og hensiktsmessig. Dette er noe vi tar alvorlig, og NAL ønsker at alle konkurransene som passer til det skal være åpne.  

Fordelene ved en åpen konkurranse er åpenbar: Konkurranseinnbyderen mottar et høyere antall løsningsforslag enn i en begrenset konkurranse, og får dermed en langt bredere belysning av oppgaven og et mer sikkert beslutningsgrunnlag. Dette er noe vi alltid argumenterer med, om konkurranseoppgaven muliggjør en slik prosess. En åpen konkurranse er best egnet når oppgaven har få begrensende rammer og stor frihet for deltakerne, og der kompleksiteten ikke er så stor at det kreves helt spesiell kompetanse- og erfaringsbakgrunn for å kunne levere en god løsning.

Noen konkurranseoppgaver er av en så kompleks og spesialisert art at NAL bør anbefale en begrenset arkitektkonkurranse som konkurranseform. Det kan være når oppgaven krever flere ulike fagfelt eller helt konkret spesialkompetanse for å kunne svare godt på oppgaven. I disse tilfellene kan det være et dårlig råd av NAL å anbefale en åpen arkitektkonkurranse. Konkurransen «Begrenset plan- og designkonkurranse for området Torget–Bryggen som grunnlag for reguleringen av Bybanen til Åsane» var en slik konkurranse.

I denne konkurransen var det nødvendig med flere kompetanser i samarbeid for at kommunene skulle få relevante/realistiske besvarelser på den komplekse konkurranseoppgaven. I konkurransen var det nødvendig med erfaring fra prosjektering av byrom som relaterer seg til verneverdige og fredede kulturminner, særskilt kompetanse på kulturminner og fredede bygg, erfaring fra industridesign for produkter til bruk i det offentlige rom, erfaring fra trafikkplanlegging, herunder fokus på knutepunkt, håndtering av store folkemengder, sykkel og sikkerhet. Men til gjengjeld var det et krav om at alle søkere måtte ha med et ungt arkitektkontor/Wildcard i teamet for å øke kompetansen til unge arkitekter.  

Når det gjelder Nytorget, som Lundberg nevner spesielt, så hadde Stavanger kommune/Stavanger Utvikling en begrenset arkitektkonkurranse som premiss, og NAL hadde ikke mulighet til å endre det. Det var også en svært kompleks konkurranse med flere hensyn, og en utbygger (Entra) som la til grunn en høy utnyttelse i konkurranseprogrammet for å kunne utvikle egen tomt. Slik vi ser det, var det krav i programmet som gjorde at noen av forslagene kunne oppfattes som «fremmede» og ikke at kontorene kom fra andre steder enn Stavanger. Uansett vil det, slik NAL kjenner lovverket, være vanskelig å særskilt spørre etter og prioritere lokale aktører i en åpen konkurranseutlysning som skal følge lov om offentlig anskaffelse.

Der vi ikke får til en åpen arkitektkonkurranse eller hvor det ikke er hensiktsmessig, kjemper vi for å få inn formuleringer i prekvalifiseringsdokumentene som sikrer at unge arkitekter/Wildcard er med i teamene som skal velges ut. Noen ganger lykkes vi. Som Lundberg, mener vi tiden vi er inne i nå er ideell for oppdragsgivere til å velge en åpen arkitektkonkurranse. For øyeblikket pågår «åpen konkurranse om Nasjonalt fløtingsmuseum og kompetansesenter for våtmark», hvor NAL er rådgiver. Vi har også vært i dialog med 3-4 oppdragsgiver som mest sannsynlig resulterer i åpne arkitektkonkurranser i løpet av det neste halvåret. Vi får håpe det faktisk skjer. I fjor bisto NAL i gjennomføringen av fem åpne arkitektkonkurranser, og mellom 2015 og 2020 var vi involvert i over 20. 

NAL er alltid glad når nye aktører vinner arkitektkonkurranser og kan starte sin videre karriere med et konkurranseprosjekt som utgangspunkt, og vi har slett ingen dårlige erfaringer fra dette – tvert imot!

Gisle Nataas

----------------------

Den amerikanske arkitekten, byplanleggeren og teoretikeren Michael Sorkins døde av covid-19den 26. mars 2020. Hans død setter i gang en rekke tankeprosesser om arkitekturens tilstand og fremtid, mener Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund.

I forlengelse av Løkkens innlegg oppfordrer nå NAL og Arkitektnytt alle lesere til å spille inn sine forslag om veien fremover, med utgangspunkt i de to følgende spørsmålene:

• Hva kan arkitektene gjøre for å komme styrket ut av unntaksvåren 2020?
• Hvilken vei bør arkitekturen gå fremover i lys av vårens store omstillinger?

Send oss tanker, ideer, notater eller innlegg i en e-post til arkitektnytt@arkitektnytt.no eller ta i bruk kommentarfeltet på Arkitektnytts Facebook-side.