NAL som arkitekturformidler
– Et Arkitekturens Hus bør, i en helt annen grad enn tilfellet er med Arkitektenes Hus, være åpent og tilgjengelig. Det bør være et naturlig sted å oppsøke for alle arkitekturinteresserte – med eller uten arkitektutdannelse eller medlemskap i NAL, sier arkitekt Kurt Singstad.
Arkitektnytt har tatt landsstyremedlem Singstad på ordet, etter å ha finlest hans utfordrende artikkel i spalten Styrets stemme i Arkitektnytt 05/09, «Arkitektenes Hus eller Arkitekturens Hus?», og bedt ham utdype noen av de tanker han gjør seg om NALs framtidige rolle i offentligheten.
– Man besøker ikke Josefines gate 32–34 med mindre man har en avtale eller et bestemt ærend, hevder han. – Unntaket er biblioteket, som til en viss grad oppleves som «allment tilgjengelig».
– Dreier det seg om en ny faglig plattform for NAL?
– Når det gjelder det faglige innholdet, så tror jeg nøkkelordet er formidling. Planlegging, arkitektur og design møter en stadig større interesse fra publikum. NAL kan bidra til økt kunnskap om arkitektur blant folk flest – arkitektur skal bli folkeeie.
– Vi ser en klar tendens til at NAL i større grad er en samfunnsaktør som søker innflytelse, framfor å være et forbund som bruker mye ressurser på å betjene enkeltmedlemmers spesielle behov, fortsetter Singstad.
Han hevder videre at Arkitekturens Hus må være publikumsåpent og ha en riktig beliggenhet. Et godt arkitekturgalleri trekker han fram som en viktig funksjon.
– Vi har flere gallerier og museer i dag for retrospektive utstillinger, gjesteutstillinger eller temautstillinger, men ingen som fanger opp de dagsaktuelle prosjektene, konkurransene og prosjekter som omtales i mediene. Tilknyttet et slikt galleri, trenger vi selvsagt en hyggelig kafé og et auditorium for presentasjoner og diskusjoner.
– Ser du for deg et større samfunnsengasjement?
– Samfunnet og arkitektens rolle endrer seg hele tiden. Kanskje man kan si at NAL utvikler seg fra laug til fagideell interesseorganisasjon, fra å ivareta arkitektenes ve og vel til å ivareta arkitekturens og våre omgivelsers ve og vel. For det foregår mye bra i NAL som ikke kommer offentligheten tilstrekkelig til gode.
– Om 10–20 år er NAL en aktiv og synlig samfunnsaktør i aktuelle saker som vedrører arkitektur og planlegging, eller kall det gjerne arkitekturpolitikk, spår Kurt Singstad. – NAL er en naturlig samtalepartner for journalister så vel som politikere. Landsforbundet er med på å tydeliggjøre arkitektens samfunnsrolle både som formgiver, premissleverandør for våre bygde omgivelser og som leverandør av bærekraftige løsninger i vid forstand.
NALs ansikt utad blir Arkitekturens Hus – en kulturinstitusjon og et naturlig møtested for alle som er interessert i vårt fag og våre omgivelser.
– Er NAL for sentralistisk i dag?
– Jeg synes ikke det. NAL har en god tradisjon for nettopp å ikke være sentralistisk, men tvert imot jobbe for medlemmer og saker over hele landet. Og hvem sier at det kun må finnes ett Arkitekturens Hus? Oslo er definitivt et riktig sted å starte, men ingenting ville være bedre enn om flere slike arenaer kunne oppstå rundt omkring i Norge, slik litteraturhusene nå er i ferd med å gjøre.
– Kan eller bør NAL åpnes mer mot andre faggrupper og publikum også som organisasjon?
– Kanskje nøkkelbegrepet åpenhet ikke bare vil gjelde det vi her kaller Arkitekturens Hus, men også kommer til å gjenspeile seg i NALs medlemsmasse i fremtiden. Hva med beslektede faggrupper eller arkitekturinteresserte som er villige til å betale kontingenten? avslutter arkitekt MNAL Kurt Singstad.
