Nyheter
- NAL skal være byggekunstens «Bellona»
Arkitektnytt møter Norske arkitekters landsforbunds president Jannike Hovland og de to visepresidentene i landsstyret, Astri Thån og Børre Skodvin, for en orientering om arbeidet med forbundets strategi- og handlingsplan. Det blir straks klart at mye skal skje innen NAL fyller hundre år i 2011.
22. mars 2007
Vårt åpningsspørsmål går rett på sak:
– Hvorfor trenger NAL en ny formålsparagraf?
– Fordi paragrafen snart er hundre år gammel, og ble utformet av en yrkesorganisasjon som eksisterte i et helt annerledes samfunn enn dagens Norge. Og dette endringsbehov er et resultat av et langvarig arbeid, basert på to landsstyrers vurderinger, for diskusjonen begynte allerede da Gudmund Stokke var president. I tillegg har representantskapet deltatt, så det har vært en meget bred prosess, svarer Børre Skodvin.
– Vi vil selvsagt fortsette å forsvare og styrke standens interesser, men nå vil NAL gjøre det klart for myndighetene og brukerne at vi ønsker å bedre rammebetingelsene for arkitekturen i Norge, legger Jannike Hovland til.
– Det handler om å heve arkitekturens rolle i samfunnslivet, sier Astri Thån, – å øke bevisstheten om byggekunstens betydning og styrke kvaliteten i de fysiske omgivelser.
Undertegnede antyder at allerede kulturminister Åse Kleveland ville gi arkitekturen en slik status, blant annet ved å ansette arkitekt Tarald Lundevall som faglig rådgiver, og spør om ikke dette er keiserens nye klær.
De tre nikker unisont og innrømmer at kulturminister Kleveland og hennes departement gjorde mye bra for arkitekturen, men så rant mange av ambisjonene ut i sanden etter hennes tid. Vi fikk en skjønnhetsparagraf, og Norsk Form ble etablert, men de siste ti–tolv årene har det stått relativt stille på dette området.
– Derfor har vi definert to prioriterte hovedpunkter i strategien, nemlig utadrettet strategisk arbeid og organisasjonsutviklende arbeid, presiserer Hovland.
Norge har ingen arkitekturpolitikk
NAL må komme seg ut på banen, går det fram av trioens innlegg rundt bordet, og gjøre både det arkitektene bygger og deres organisasjon mer synlig og mer involvert. Arkitektur må – i likhet med idrett og annen samfunnsaktivitet – bli definert som politikk, og ikke reduseres til design, slik man gjerne gjør.
– Som det første punktet i strategiplanen vår slår fast, må det etableres en arkitekturpolitikk i Norge. En slik politisk plattform har vi ikke i dag når det gjelder husbygging og steds- og byutvikling, konstaterer Jannike Hovland.
– Se for eksempel på byggesaksbehandlingen, den er så vilkårlig at det er skandaløst, særlig i relasjon til miljø og energispørsmål, sier Børre Skodvin.
Astri Thån påpeker at politikk betyr å gi arkitekturen et verdiinnhold, og at her må NAL gå inn i en seriøs dialog med ulike aktører om hvilke verdier som er de viktigste, for som kjent representerer byggebransjen mange milliarder kroner årlig.
Arkitekturen angår alle, blir det understreket, og selv om dette er en truisme, blir konsekvensene av den innlysende påstanden likevel ikke tatt alvorlig. Byggherren må tenke utover arkitekturens nytteverdi, og fokusere på kvalitet. Og likeledes må denne tenkning – de økologiske og estetiske verdier – gjenspeiles i lovverket.
– Norwegian Wood-tiltaket i Stavanger er et godt eksempel på hvordan arkitekturen kan fungere positivt samfunnsmessig og som yrkesutøvelse, ikke bare som et bærekraftig forbilde, men også som en arkitektonisk motor i utviklingen. Og et annet aspekt er forskningen, her må arkitektene arbeide for utviklingen av en ny teknologi og være innovative og tilby nye arkitektoniske svar på vår tids utfordringer, sier de tre NAL-representantene.
Byggebransjen må bli dristigere
– Skjebnen til Hardangerbrua er symptomatisk, sier NALs president oppbrakt.
– Det er skremmende at myndighetene aksepterer at en slik viktig byggeoppgave – i et så enestående naturlandskap – skal forvaltes av ingeniører og byråkrater alene. Tenk for eksempel på hvilken rolle Fosters storslagne bru i Frankrike spiller for folks syn på samtidsarkitekturen. Og Foster gjorde det klart at bruløsningen var et teamwork mellom arkitektene og ingeniørene.
– Hvordan inngår Triennalen og NALs 100-årsjubileum i denne arkitekturpolitiske satsning?
– Stikkordet for Trinnalen er risiko, sier Hovland, – den vil prøve å få byggebransjen til å bli dristigere og kanskje lære av det som skjer i oljesektoren. Byggebransjen er meget konservativ sammenliknet med det som foregår i Nordsjøen.
– Jubileet må vi komme tilbake til, sier Skodvin, – men det arbeides med en boligutstilling som kan bli annerledes enn tidligere sådanne. Klimaaspektene skal framheves, og kanskje arrangeres ikke utstillingen på et avgrenset byggefelt, men spres over flere geografiske områder.
– Vi samkjører landsstyrets virksomhet med NAL 2011-arbeidet, men det er fortsatt langt fram til hundreårsfeiringen og mye gjenstår å avklare. Selv tar vi mål av å gjøre NAL til en langt mer synlig organisasjon enn den har vært hittil, og vi vil konsentrere aktiviteten omkring saker av nasjonal betydning forklarer Thån.
– Og ikke delta i lokale, viktige utbyggingsdebatter, som Bjørvika?
Et byggekunstens «Bellona»
– Nei, vi må dreie NALs arbeid mer i en videre fagpolitisk og yrkesorganisatorisk retning, og overlate visse diskurser til lokalforeningene. For å sette det på spissen har vi ambisjoner om å bli et slags byggekunstens «Bellona». Og det er viktig for oss at hele NALs administrasjon er med i dette arbeidet; landsstyret og representantskapet jobber ikke isolert fra staben i Arkitektenes Hus. På lengre sikt er det mulig at NAL bør opprette en ny stilling, en informasjonsansvarlig eller pressesjef, dette for å gi det utadrettede strategiske arbeidet den betydning virksomheten fortjener, avslutter Jannike Hovland.
– Hvorfor trenger NAL en ny formålsparagraf?
– Fordi paragrafen snart er hundre år gammel, og ble utformet av en yrkesorganisasjon som eksisterte i et helt annerledes samfunn enn dagens Norge. Og dette endringsbehov er et resultat av et langvarig arbeid, basert på to landsstyrers vurderinger, for diskusjonen begynte allerede da Gudmund Stokke var president. I tillegg har representantskapet deltatt, så det har vært en meget bred prosess, svarer Børre Skodvin.
– Vi vil selvsagt fortsette å forsvare og styrke standens interesser, men nå vil NAL gjøre det klart for myndighetene og brukerne at vi ønsker å bedre rammebetingelsene for arkitekturen i Norge, legger Jannike Hovland til.
– Det handler om å heve arkitekturens rolle i samfunnslivet, sier Astri Thån, – å øke bevisstheten om byggekunstens betydning og styrke kvaliteten i de fysiske omgivelser.
Undertegnede antyder at allerede kulturminister Åse Kleveland ville gi arkitekturen en slik status, blant annet ved å ansette arkitekt Tarald Lundevall som faglig rådgiver, og spør om ikke dette er keiserens nye klær.
De tre nikker unisont og innrømmer at kulturminister Kleveland og hennes departement gjorde mye bra for arkitekturen, men så rant mange av ambisjonene ut i sanden etter hennes tid. Vi fikk en skjønnhetsparagraf, og Norsk Form ble etablert, men de siste ti–tolv årene har det stått relativt stille på dette området.
– Derfor har vi definert to prioriterte hovedpunkter i strategien, nemlig utadrettet strategisk arbeid og organisasjonsutviklende arbeid, presiserer Hovland.
Norge har ingen arkitekturpolitikk
NAL må komme seg ut på banen, går det fram av trioens innlegg rundt bordet, og gjøre både det arkitektene bygger og deres organisasjon mer synlig og mer involvert. Arkitektur må – i likhet med idrett og annen samfunnsaktivitet – bli definert som politikk, og ikke reduseres til design, slik man gjerne gjør.
– Som det første punktet i strategiplanen vår slår fast, må det etableres en arkitekturpolitikk i Norge. En slik politisk plattform har vi ikke i dag når det gjelder husbygging og steds- og byutvikling, konstaterer Jannike Hovland.
– Se for eksempel på byggesaksbehandlingen, den er så vilkårlig at det er skandaløst, særlig i relasjon til miljø og energispørsmål, sier Børre Skodvin.
Astri Thån påpeker at politikk betyr å gi arkitekturen et verdiinnhold, og at her må NAL gå inn i en seriøs dialog med ulike aktører om hvilke verdier som er de viktigste, for som kjent representerer byggebransjen mange milliarder kroner årlig.
Arkitekturen angår alle, blir det understreket, og selv om dette er en truisme, blir konsekvensene av den innlysende påstanden likevel ikke tatt alvorlig. Byggherren må tenke utover arkitekturens nytteverdi, og fokusere på kvalitet. Og likeledes må denne tenkning – de økologiske og estetiske verdier – gjenspeiles i lovverket.
– Norwegian Wood-tiltaket i Stavanger er et godt eksempel på hvordan arkitekturen kan fungere positivt samfunnsmessig og som yrkesutøvelse, ikke bare som et bærekraftig forbilde, men også som en arkitektonisk motor i utviklingen. Og et annet aspekt er forskningen, her må arkitektene arbeide for utviklingen av en ny teknologi og være innovative og tilby nye arkitektoniske svar på vår tids utfordringer, sier de tre NAL-representantene.
Byggebransjen må bli dristigere
– Skjebnen til Hardangerbrua er symptomatisk, sier NALs president oppbrakt.
– Det er skremmende at myndighetene aksepterer at en slik viktig byggeoppgave – i et så enestående naturlandskap – skal forvaltes av ingeniører og byråkrater alene. Tenk for eksempel på hvilken rolle Fosters storslagne bru i Frankrike spiller for folks syn på samtidsarkitekturen. Og Foster gjorde det klart at bruløsningen var et teamwork mellom arkitektene og ingeniørene.
– Hvordan inngår Triennalen og NALs 100-årsjubileum i denne arkitekturpolitiske satsning?
– Stikkordet for Trinnalen er risiko, sier Hovland, – den vil prøve å få byggebransjen til å bli dristigere og kanskje lære av det som skjer i oljesektoren. Byggebransjen er meget konservativ sammenliknet med det som foregår i Nordsjøen.
– Jubileet må vi komme tilbake til, sier Skodvin, – men det arbeides med en boligutstilling som kan bli annerledes enn tidligere sådanne. Klimaaspektene skal framheves, og kanskje arrangeres ikke utstillingen på et avgrenset byggefelt, men spres over flere geografiske områder.
– Vi samkjører landsstyrets virksomhet med NAL 2011-arbeidet, men det er fortsatt langt fram til hundreårsfeiringen og mye gjenstår å avklare. Selv tar vi mål av å gjøre NAL til en langt mer synlig organisasjon enn den har vært hittil, og vi vil konsentrere aktiviteten omkring saker av nasjonal betydning forklarer Thån.
– Og ikke delta i lokale, viktige utbyggingsdebatter, som Bjørvika?
Et byggekunstens «Bellona»
– Nei, vi må dreie NALs arbeid mer i en videre fagpolitisk og yrkesorganisatorisk retning, og overlate visse diskurser til lokalforeningene. For å sette det på spissen har vi ambisjoner om å bli et slags byggekunstens «Bellona». Og det er viktig for oss at hele NALs administrasjon er med i dette arbeidet; landsstyret og representantskapet jobber ikke isolert fra staben i Arkitektenes Hus. På lengre sikt er det mulig at NAL bør opprette en ny stilling, en informasjonsansvarlig eller pressesjef, dette for å gi det utadrettede strategiske arbeidet den betydning virksomheten fortjener, avslutter Jannike Hovland.