Nyheter
NAL og bærekraftig byutvikling
I Arkitektnytt 04/05 svarer Røyne Kyllingstad på min nyttårshilsen under «presidentens hjørne» med at han «har mottatt presidentens budskap, nemlig at NAL reelt sett ikke mener noe med begrepet bærekraftig utvikling». Han fremhever at det er i våre spredtbygde strøk at de store planutfordringene ligger, og kritiserer NAL for «ikke å løfte en finger til fremme av et adekvat planfag».
15. mars 2005
Jeg kan vanskelig se at det er dekning for slik kritikk sett i lys av nyttårshilsenen. På samme side i Arkitektnytt refereres til en avtale inngått med Enova med bærekraftig design som langsiktig satsningsområde. Vår oppgave er «å heve kompetanse- og kunnskapsnivået blant norske arkitekter når det gjelder energieffektivt design, samt å drive langsiktig holdningsskapende arbeid». NAL som organisasjon kan umulig ta opp alle saker relatert til bærekraftig utvikling, men har valgt å legge spesiell vekt på energiforbruk. I skrivende stund var direktør i Enova, Eli Arnstad, på morgennyhetene i P2 i debatt med Høyre og SV i forbindelse med energiforbruk i kontorbygg og bruk av glass. På tross av forskriftsendringer i 1997 og forhåpninger om forbedringer, viser det seg at en rekke bygningstyper som hotell, sykehus og kontorbygg bruker mer energi nå enn før 1997. NAL ser derfor på dette som et viktig satsingsområde, men innser at det er ett av mange. På andre felt kan vi derfor ikke bidra mer enn til å drive holdningsskapende arbeid.
Arbeidet for et adekvat planfag er i hovedsak arkitektskolenes oppgave. Men NAL har igjennom sitt initiativ i NAL | NABU (senter for bærekraftig arkitektur og stedsutvikling) satt fokus på bærekraft også innen planområdet, og som eksempel var verkstedet om miljøaspekter ved reguleringsarbeidet i november fulltegnet med 90 deltagere.
Man kan også lese debattinnlegget som at flaggsaken «å bedre kvaliteten i by- og tettstedsutviklingen over hele landet» provoserer Kyllingstad. NAL kan ikke stille seg bak de demografiske endringene som finner sted i landet vårt, men når byer og tettsteder er i en utvikling som i de siste tiår og som etter all sannsynlighet vil fortsette, kan man ikke ignorere dette og la tilfeldighetene styre. Ifølge Alice Reite i Gaia Byøkologi bodde 20 % av befolkningen i Norge ved begynnelsen av århundret i byer og tettsteder, i dag er tallet 80 %. Dette utøver en særlig stor miljøbelastning på byområdene.
Jeg ønsker derimot Røyne Kyllingstad og andre kolleger suksess i arbeidet med å fremme adekvat planlegging av våre «ubebygde» omgivelser. Både vår norske identitet og kvaliteter knyttet til våre byer og tettsteder, er avhengig av natur- og kulturlandskapet som omgir oss.
Arbeidet for et adekvat planfag er i hovedsak arkitektskolenes oppgave. Men NAL har igjennom sitt initiativ i NAL | NABU (senter for bærekraftig arkitektur og stedsutvikling) satt fokus på bærekraft også innen planområdet, og som eksempel var verkstedet om miljøaspekter ved reguleringsarbeidet i november fulltegnet med 90 deltagere.
Man kan også lese debattinnlegget som at flaggsaken «å bedre kvaliteten i by- og tettstedsutviklingen over hele landet» provoserer Kyllingstad. NAL kan ikke stille seg bak de demografiske endringene som finner sted i landet vårt, men når byer og tettsteder er i en utvikling som i de siste tiår og som etter all sannsynlighet vil fortsette, kan man ikke ignorere dette og la tilfeldighetene styre. Ifølge Alice Reite i Gaia Byøkologi bodde 20 % av befolkningen i Norge ved begynnelsen av århundret i byer og tettsteder, i dag er tallet 80 %. Dette utøver en særlig stor miljøbelastning på byområdene.
Jeg ønsker derimot Røyne Kyllingstad og andre kolleger suksess i arbeidet med å fremme adekvat planlegging av våre «ubebygde» omgivelser. Både vår norske identitet og kvaliteter knyttet til våre byer og tettsteder, er avhengig av natur- og kulturlandskapet som omgir oss.