Arkitektnytt

Avisene slår opp artikler om forventede klimaendringer og andre miljøtrusler, men i byggebransjen foregår det meste omtrent som før. Nye energikrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven blir møtt med tilbakeholdenhet. Stadig har arkitekter mye å lære, fastslår Niels Torp i Byggekunst 07/06: «Vi har ikke vært oppdratt riktig, miljø­aspektet har manglet på agendaen. Det gjelder hele arkitektstanden.» Hvor går NAL i spørsmålet om bærekraft, idet jubileumsåret 2011 rykker innpå, havet stiger og miljøet i bio­sfæren destabiliseres steg for steg?

Bærekraft som flaggsak
Bærekraftutfordringen ble tatt inn i sentrum av NALs strategi- og handlingsplaner av landsstyret som satt i perioden 2003–2005, under president Gudmund Stokkes ledelse. Det var et nytt historisk steg etter at arkitektene på 1990-tallet erkjente sitt ansvar for bærekraftutfordringen med UIAs Chicago-erklæring i 1993 og opprettingen av Norske Arkitekter for en Bærekraftig Utvikling (NABU) året etter.

Styret valgte bærekraftig utvikling som én av tre flaggsaker. De to andre var by- og tettstedsutvikling og de unges kår.

Landsstyremedlem Frederica Miller ble gitt et spesielt ansvar for å følge opp NALs grønne satsing. Det var maktpåliggende «å utvide bærekraftperspektivet og gjøre det til en mainstream-sak for NAL», uttalte Stokke i Arkitektnytt 03/03. Det dreide seg om arkitektonisk kvalitet i et helhetlig perspektiv, forklarte han i et seinere nummer av bladet: «Vi ønsker en bærekraftig og god arkitektur, det er en stor utfordring, å styrke helhets­tenkningen slik at byggverkene ikke forsynes med overflatiske tiltak i etterkant av selv prosjekteringen» (Arkitektnytt 09/03).

Høsten 2004 undertegnet NAL og Enova, det statlige foretak som arbeider for energiomlegging, en langsiktig samarbeidsavtale, hvor det i innledningen står: «NAL har bærekraftig utvikling som en av sine flaggsaker og vil innarbeide dette som et langsiktig satsningsområde i sin strategi frem mot forbundets 100-årsjubileum i 2011.» Som strategisk partner for Enova har NAL mottatt betydelig støtte til kursserien «5 x 5», Ecobox' prosjektdatabase og flere andre miljøfremmende tiltak.

I 2005 samarbeidet NAL og Enova om en stor internasjonal arkitektkonkurranse for ei blokk i Barcode-feltet i Bjørvika, med utbygger Oslo S Utvikling (OSU) som tredje partner. Målet for konkurransen var ifølge Stokke, i ett av hans mange «presidenthjørner» i Arkitektnytt, «å realisere en bygning av ypperste arkitektoniske kvalitet samtidig som den har energi­design som gjør den til den mest energieffektive næringsbygningen i Europa» (Arkitektnytt 05/05). Men det ønskede vinnerforslag uteble, og juryen delte ut to likestilte andrepremier. Dette utløste en langvarig debatt i Arkitektnytt. NAL lyktes i å skape oppmerksomhet omkring energidesign og «behovet for mer kunnskap enn vi generelt besitter i dag», oppsummerte presidenten (Arkitektnytt 20/05).

Landsstyret under Stokke stod for en rekke miljøinitiativer som ga impulser til NALs medlemmer. I 2003, styrets første år, la det fram et strategidokument for bærekraftig arkitektur og planlegging, en grønn folder hvor det pekes på det nødvendige i å innarbeide hensynet til miljøet «på alle nivåer og i alle de disipliner arkitekturen omfatter, inkludert planlegging og stedsutvikling». Dokumentet ble sendt ut til alle medlemmene samt presentert i Arkitektnytt 19/03.
Landsstyret henvendte seg også til arkitektskolene for å få vite hvordan de behandlet og integrerte bærekraftbegrepet i sin undervisning. Svarene var «ikke spesielt oppløftende». Det var behov for «en helt annen og mer offensiv og bevisst holdning til disse spørsmålene», konkluderte presidenten (Arkitektnytt 18/03).

NABU blir til Ecobox
NABU-prosjektet fungerte i utgangspunktet som et nokså løst organisert utvalg innenfor NAL, som måtte søke om nye driftsmidler år for år. Men en kjernetropp tok ansvar for prosjektet og vant stadig større gjennomslag innenfor et splittet miljø når det gjaldt synet på bærekraftig arkitektur.

NABU vokste på 2000-tallet til en fagavdeling i NAL, og nye prosjekter ble initiert og utviklet. Norwegian Wood-prosjektet er det største til nå. Det innbefatter et stort antall bygge­prosjekter, verdikjedeutvikling, FoU, formidling og arrangementer fram mot 2008, da Stavanger skal være europeisk kulturhovedstad.

Prosjektledere for Norwegian Wood er Stein Stoknes i NABU og Grete Kvinnesland i Stavanger kommune. Ifølge Stoknes viser dette prosjektet «at NAL ved NABU kan gå ut i samfunnet på en høyt profilert arena og være med å legge premisser for byutvikling. Det innebærer en ny arbeidsform som kan være relevant i diskusjonen om arkitektforbundets framtidige samfunnsrolle» (Arkitektnytt 20/05).

23. mai 2006 endret NABU navn til Ecobox. Det skjedde av flere grunner. Ecobox-leder Birgit Rusten pekte i Arkitektnytt på at miljøavdelingen hadde vokst fra å være «et ad hoc-utvalg» til å bli «en liten kompetansebedrift med 6–7 ansatte», hvor hoved­aktiviteten var gått fra «å målbære viktige arkitekturpolitiske standpunkt til å utvikle verktøy og tilrettelegge prosesser» (Arkitektnytt 05/06).

Miljøfyrtårn
Det nåværende landsstyre, ledet av president Jannike Hovland, har sluttet­ seg til det foregående landsstyrets miljøpolitikk, men uten å komme med nye, høyt prioriterte miljøinitiativer så langt.

I landsstyrets strategiplan, som ble presentert i Arkitektnytt 03/07, er to hovedmål ført opp. Det ene er å arbeide for å «etablere en arkitekturpolitikk i Norge», det andre er å «utvikle NAL til en moderne, effektiv og slagkraftig organisasjon».

NAL-staben pålegges å prioritere miljøvennlige løsninger i utførelsen av arbeidet og i valg av transportformer, og det arbeides nå med miljøsertifisering av Arkitektenes Hus til miljøfyrtårn, et lenge påtenkt tiltak av viktighet for miljøet og NALs troverdighet som miljøaktør.

Nasjonal arkitekturpolitikk
Det sittende landsstyret vil at NAL skal arbeide for å etablere en nasjonal arkitekturpolitikk. Hvilken plass er miljø- og bærekraftspørsmålet tiltenkt her?

I strategiplanen kan vi lese at NAL skal «rette oppmerksomheten mot eksterne forhold som har eller bør ha betydning for arkitektur og fysisk planlegging, for å bedre rammebetingelsene for arkitektur og derigjennom bidra til å bedre våre fysiske omgivelser og sikre viktige miljøkvaliteter». Det står videre at arkitektur er «uttrykk for vår kulturelle, sosiale og økologiske standard», og at arkitektur har betydning for «bærekraft og miljø». Miljøproblematikken er helt klart med i bildet, men formuleringene må utdypes før hovedprioriteringer kan tre fram.
President Hovland forsikrer overfor Arkitektnytt at bærekraft inngår som et viktig delmål i den nasjonale arkitekturpolitikk som landsstyret vil fremme.

– Norsk arkitekturpolitikk må omfatte bærekraft i fysisk planlegging og bygg- og anleggsproduksjon. Det er svært viktig at vi forholder oss til vår tids store miljøutfordringer og møter konsekvensene, sier hun.

– NALs administrasjon arbeider med hovedmålet for politikken, mens NALs miljøavdeling, Ecobox, jobber med konkrete miljøprosjekter og opplæring av bransjen. Landsstyret avgir jevnlig høringsuttalelser av betydning for miljøet. Vi vil kjøpe klimakvoter for bonusen vi får gjennom vår avtale med flyselskapet Norwegian. Vi ønsker å hjelpe også arkitektkontorer til miljøsertifisering som miljøfyrtårn, og vi er svært opptatt av at NALs medlemmer har den kunnskap som trengs for å takle miljøutfordringene. Derfor gjennomgår vi nå Akademiets kurstilbud på nytt, uttaler presidenten og trekker fram den store seminarserien rettet mot hyttekommuner, som NAL nå skal gjennomføre i samarbeid med Miljøverndepartementet, Husbanken, Norske landskapsarkitekters forening og flere fylkeskommuner, hvor miljøkonsekvensene av hyttebygging vil stå i sentrum.