Nyheter
Landsstyret ved halvgått løp:
NAL er i støtet
Arkitektnytt intervjuer NAL-president Gudmund Stokke midtveis i landsstyrets 3-årige arbeidsperiode. Det er ikke lite han har på hjertet. Og noen selvkritiske tanker legges på bordet. Men det meste som formuleres viser at landstyret er på offensiven og har utrettet mye – i samarbeid med en rekke aktører - for standen og arkitekturen.
30. juni 2004
– Først vil jeg si at jeg er fornøyd med vårt arbeid overfor NALs egne medlemmer og lokalforeninger, begynner Gudmund Stokke. – Norske Arkitekters Landsforbund består jo av det sentrale apparatet og de fjorten lokale foreningene, og det siste representantskapsmøtet bekreftet at vi har en sterk og god oppslutning om strategien for de viktigste målsettingene, de tre flaggsakene. Som kjent dreier det seg om bærekraftarbeidet, ønsket om å bedre unge arkitekters kår og innsatsen for å fremme utviklingen av byer og tettsteder her i landet. Reaksjonene har vært mange og positive, og vi ser det som et gledelig signal at NAL har fått en medlemsøkning på netto 130 i løpet av årets fem første måneder.
– Hva er nytt i bærekraftsaken?
– NAL er i ferd med å inngå en strategisk rammeavtale med Enova som strekker seg fram til 2011. Enova satser tungt på arkitekter, med en solid økonomisk plattform, og dette gir oss grunnlag for å endre arkitektenes holdninger og realisere bærekraftig design. Våre holdninger er nemlig ikke bra nok, vi tar ikke vårt ansvar for miljøriktig prosjektering fullt på alvor, her ligger vi etter de fleste land i Europa. Parolen for strategiavtalen er: «Norske arkitekter skal være best på miljøriktig design.» Dette krever langsiktig strategiarbeid, langt utover 2005, derfor har vi satt 2011 – da NAL feirer hundre år – som første terskel.
Publiseringsvirksomhet og teamwork
– Landsstyret var også rask på labben når det gjelder diskusjonen om tidsskriftenes framtid.
– Det første vi gjorde var å sette Byggekunst på dagsorden, og vi syns bladet allerede er blitt levende og mangfoldig. Redaktør Ingerid Helsing Almaas har gitt nye Byggekunst en god start på bemerkelsesverdig kort tid, og nå spør vi hva vi vil med nettstedet arkitektur.no og Arkitektnytt. Vi ønsker et helhetlig grep om NALs publiseringsvirksomhet. Et vedtak i representantskapet går ut på at Arkitektnytt skal foreligge i nettutgave fra januar 2005, parallelt med papirutgaven, og så må vi finne ut – i løpet av neste år – hva vi gjør med papirversjonen. Forholdet mellom Byggekunst og Arkitektnytt må drøftes i denne forbindelse. Som redaktør Almaas har sagt er det rikelig med godt arkitekturstoff i Norge, det bygges mye bra over hele landet, så det er ikke vanskelig å fylle bladene med interessant materiale. Denne faglige framgang, framveksten av arkitekturtyngdepunkter i en rekke norske byer, er ekstremt gledelig for NAL og gir landsstyret mot til å satse så offensivt på organisasjonsarbeidet.
– Du har tidligere uttalt at landstyret er et team, med klar arbeidsdeling og ulike roller utad. Hvordan fungerer teamet etter halvgått løp?
– Dette er en av grunnene til at jeg ikke angrer på at jeg påtok meg vervet som president. Vi er et godt team av aktivt arbeidende og taleføre personer, med klar fordeling av oppgaver, og dette gjør arbeidet lettere og mer givende. Utfordringene er store, selvsagt, og krever mye av hvert enkelt landsstyremedlem, men vi har det morsomt og løser utfordringene i et fruktbart fellesskap.
Ansiktet utad
– Er det noe dere kan lære av det forrige landsstyret og dets president Ketil Kiran?
– At vi har vært for lite utadvendte, kanskje. Vi har hittil hatt fokus på NALs indre anliggende, selve organisasjonen, og ikke klart å vise et tydelig ansikt i offentligheten. Særlig har vi forsømt pressen, for der var Kiran forbilledlig dyktig, så dette vil vi satse på i tiden framover, blant annet ved å aktivisere lokalforeningene som talerør på hvert sted.
– Er det andre svakheter du vil nevne ved denne milpæl?
– Arkitektenes økonomiske kår opptar oss, her må vi gjøre mer, for vi priser våre tjenester for lavt og får ikke handlingsrom til å lage god arkitektur. Vi må ta oss bedre betalt, og tenke oss godt om når vi prissetter et oppdrag. Derfor skal NAL bringe forbrukerinformasjon på nettet, med tall som antyder hva en arkitekttjeneste koster, et arbeid landsstyret vil drive med i resten av perioden.
– Har du eksempler på utadvendt faglig engasjement fra landsstyrets side?
– Vi er opptatt av fjordbyproblematikken i flere norske byer, og i Oslo kom vi med en uttalelse om Filipstad – sammen med Oslo Arkitektforening – der vi foreslo at myndighetene venter med utbyggingen og lar havneområdet anvendes til friluftsaktiviteter inntil videre. Dette fikk vi positiv respons på fra politikerne, vår stemme ble hørt. Likeledes er vi skeptiske til hvordan man bruker hundrevis av millioner kroner på ventilasjonsanlegg i gamle skoler. Mange bør heller rives, og erstattes av nye bygninger som tilfredstiller samtidens pedagogiske krav, andre kan bygges om til moderne læresteder. Dette tema kommer i avisene snart, og NAL vil delta i debatten.
Mer etterutdanning
– Arkitektenes etterutdanning er også en hjertesak?
– Gjennomsnittlig deltar et NAL-medlem på kurs én gang i løpet av fem år, forteller Stokke, det er påfallende lavt, vi har plikt – faglig og profesjonelt – til å heve kunnskaps- og kompetansenivået jevnlig. Nå skal NAL gjøre mer, blant annet arrangerer Akademiet kursserien «5 x 5», som består av fem kursmoduler i fem byer, sammen med Enova og lokalforeningene. Her vil vi opererer vi med spesielle tilbud til de nyutdannede, særlig angår det miljøforståelse og profesjonalisering. Vi understreker at det gjelder tilbud, og ikke et påbud. Etterutdanning er frivillig, samtidig som de etiske regler må skjerpes. Kompetansesenteret NABU gjør et godt arbeid her, med stor oppslutning om bærekraftkursene, derfor kan NABU bli en av de viktigste aktørene – integrert i NAL-systemet – for å fremme denne flaggsaken. Og NAL skal samarbeide tettere med våre tre arkitektskoler i samme forbindelse, for bærekraftundervisningen er variabel, og 22. juni ble det avholdt det et fellesseminar mellom NAL og skolene om dette spørsmål.
– Det ryktes at arbeidet med triennalene skal opptrappes.
– Vi syns det var artig å få til Triennalen 2003 i Oslo, en oppgave landsstyret hadde kort tid på å løse, for vi fikk den brått i fanget, men det ble et vellykket arrangement med omlag 15 000 deltakere. Nå ser vi for oss Oslo som en internasjonal arkitekturmetropol, og vårt perspektiv er året 2011 da hovedstaden kan bli en europeisk kulturby og – som sagt – NAL feirer sin hundreårsdag. Vi ønsker å utvikle triennalen til en arkitekturfestival, rettet mot samfunnet og publikum, og dette forarbeid er allerede satt i gang. Line Bull i Akademiet er engasjert for å dra i gang planleggingen av triennalen i 2006, det året OAF fyller hundre år, og derfra fortsetter vi arbeidet med en mer langsiktig triennalestrategi, kanskje ved å ansette en heltids prosjektleder. Kommunen og andre har vist interesse allerede, avslutter NAL-president Gudmund Stokke, de forstår at arkitektur og miljø er viktig for Oslo som by, såvel lokalt som nasjonalt og internasjonalt.
– Hva er nytt i bærekraftsaken?
– NAL er i ferd med å inngå en strategisk rammeavtale med Enova som strekker seg fram til 2011. Enova satser tungt på arkitekter, med en solid økonomisk plattform, og dette gir oss grunnlag for å endre arkitektenes holdninger og realisere bærekraftig design. Våre holdninger er nemlig ikke bra nok, vi tar ikke vårt ansvar for miljøriktig prosjektering fullt på alvor, her ligger vi etter de fleste land i Europa. Parolen for strategiavtalen er: «Norske arkitekter skal være best på miljøriktig design.» Dette krever langsiktig strategiarbeid, langt utover 2005, derfor har vi satt 2011 – da NAL feirer hundre år – som første terskel.
Publiseringsvirksomhet og teamwork
– Landsstyret var også rask på labben når det gjelder diskusjonen om tidsskriftenes framtid.
– Det første vi gjorde var å sette Byggekunst på dagsorden, og vi syns bladet allerede er blitt levende og mangfoldig. Redaktør Ingerid Helsing Almaas har gitt nye Byggekunst en god start på bemerkelsesverdig kort tid, og nå spør vi hva vi vil med nettstedet arkitektur.no og Arkitektnytt. Vi ønsker et helhetlig grep om NALs publiseringsvirksomhet. Et vedtak i representantskapet går ut på at Arkitektnytt skal foreligge i nettutgave fra januar 2005, parallelt med papirutgaven, og så må vi finne ut – i løpet av neste år – hva vi gjør med papirversjonen. Forholdet mellom Byggekunst og Arkitektnytt må drøftes i denne forbindelse. Som redaktør Almaas har sagt er det rikelig med godt arkitekturstoff i Norge, det bygges mye bra over hele landet, så det er ikke vanskelig å fylle bladene med interessant materiale. Denne faglige framgang, framveksten av arkitekturtyngdepunkter i en rekke norske byer, er ekstremt gledelig for NAL og gir landsstyret mot til å satse så offensivt på organisasjonsarbeidet.
– Du har tidligere uttalt at landstyret er et team, med klar arbeidsdeling og ulike roller utad. Hvordan fungerer teamet etter halvgått løp?
– Dette er en av grunnene til at jeg ikke angrer på at jeg påtok meg vervet som president. Vi er et godt team av aktivt arbeidende og taleføre personer, med klar fordeling av oppgaver, og dette gjør arbeidet lettere og mer givende. Utfordringene er store, selvsagt, og krever mye av hvert enkelt landsstyremedlem, men vi har det morsomt og løser utfordringene i et fruktbart fellesskap.
Ansiktet utad
– Er det noe dere kan lære av det forrige landsstyret og dets president Ketil Kiran?
– At vi har vært for lite utadvendte, kanskje. Vi har hittil hatt fokus på NALs indre anliggende, selve organisasjonen, og ikke klart å vise et tydelig ansikt i offentligheten. Særlig har vi forsømt pressen, for der var Kiran forbilledlig dyktig, så dette vil vi satse på i tiden framover, blant annet ved å aktivisere lokalforeningene som talerør på hvert sted.
– Er det andre svakheter du vil nevne ved denne milpæl?
– Arkitektenes økonomiske kår opptar oss, her må vi gjøre mer, for vi priser våre tjenester for lavt og får ikke handlingsrom til å lage god arkitektur. Vi må ta oss bedre betalt, og tenke oss godt om når vi prissetter et oppdrag. Derfor skal NAL bringe forbrukerinformasjon på nettet, med tall som antyder hva en arkitekttjeneste koster, et arbeid landsstyret vil drive med i resten av perioden.
– Har du eksempler på utadvendt faglig engasjement fra landsstyrets side?
– Vi er opptatt av fjordbyproblematikken i flere norske byer, og i Oslo kom vi med en uttalelse om Filipstad – sammen med Oslo Arkitektforening – der vi foreslo at myndighetene venter med utbyggingen og lar havneområdet anvendes til friluftsaktiviteter inntil videre. Dette fikk vi positiv respons på fra politikerne, vår stemme ble hørt. Likeledes er vi skeptiske til hvordan man bruker hundrevis av millioner kroner på ventilasjonsanlegg i gamle skoler. Mange bør heller rives, og erstattes av nye bygninger som tilfredstiller samtidens pedagogiske krav, andre kan bygges om til moderne læresteder. Dette tema kommer i avisene snart, og NAL vil delta i debatten.
Mer etterutdanning
– Arkitektenes etterutdanning er også en hjertesak?
– Gjennomsnittlig deltar et NAL-medlem på kurs én gang i løpet av fem år, forteller Stokke, det er påfallende lavt, vi har plikt – faglig og profesjonelt – til å heve kunnskaps- og kompetansenivået jevnlig. Nå skal NAL gjøre mer, blant annet arrangerer Akademiet kursserien «5 x 5», som består av fem kursmoduler i fem byer, sammen med Enova og lokalforeningene. Her vil vi opererer vi med spesielle tilbud til de nyutdannede, særlig angår det miljøforståelse og profesjonalisering. Vi understreker at det gjelder tilbud, og ikke et påbud. Etterutdanning er frivillig, samtidig som de etiske regler må skjerpes. Kompetansesenteret NABU gjør et godt arbeid her, med stor oppslutning om bærekraftkursene, derfor kan NABU bli en av de viktigste aktørene – integrert i NAL-systemet – for å fremme denne flaggsaken. Og NAL skal samarbeide tettere med våre tre arkitektskoler i samme forbindelse, for bærekraftundervisningen er variabel, og 22. juni ble det avholdt det et fellesseminar mellom NAL og skolene om dette spørsmål.
– Det ryktes at arbeidet med triennalene skal opptrappes.
– Vi syns det var artig å få til Triennalen 2003 i Oslo, en oppgave landsstyret hadde kort tid på å løse, for vi fikk den brått i fanget, men det ble et vellykket arrangement med omlag 15 000 deltakere. Nå ser vi for oss Oslo som en internasjonal arkitekturmetropol, og vårt perspektiv er året 2011 da hovedstaden kan bli en europeisk kulturby og – som sagt – NAL feirer sin hundreårsdag. Vi ønsker å utvikle triennalen til en arkitekturfestival, rettet mot samfunnet og publikum, og dette forarbeid er allerede satt i gang. Line Bull i Akademiet er engasjert for å dra i gang planleggingen av triennalen i 2006, det året OAF fyller hundre år, og derfra fortsetter vi arbeidet med en mer langsiktig triennalestrategi, kanskje ved å ansette en heltids prosjektleder. Kommunen og andre har vist interesse allerede, avslutter NAL-president Gudmund Stokke, de forstår at arkitektur og miljø er viktig for Oslo som by, såvel lokalt som nasjonalt og internasjonalt.