- NAL er arkitektenes viktigste talerør utad
Arkitektnytt tok kontakt med alle lokalforeningslederne i NAL og stilte disse tre spørsmål om framtida. 1) Hva er NAL om 10 eller 20 år? 2) Hva kan «Arkitekturens Hus» inneholde? (Se Kurt Singstad i Styrets stemme 05/09.) 3) Hvordan kan NAL støtte/styrke lokalforeningene? Dette er svarene vi fikk:
Espen Handegård, ØAF
1) Om 10-20 år har arkitektur blitt et mye mer «felleseie» blant folket. NAL har klart å senke abstraksjonsnivået og barrieren folk møter i diskusjonen om arkitektur, slik at folks kunnskap og aksept for faget har økt. NAL var rådgiver og inspirator i arbeidet med en nasjonal arkitekturpolitikk, som nå har blitt forankret som et politisk dokument. Arkitekturpolitikken er en selvfølge både nasjonalt og lokalt. NAL har vært en pådriver for et bærekraftig samfunn. Ecobox er allment kjent, og Norwegian Wood har blitt en uunnværlig tradisjon. NAL har først og fremst gjort arkitektur tilgjengelig for folket. NAL er ikke bare for arkitekter, men for alle.
2) «Arkitekturens Hus» bør være et hus hvor folk kan møtes, sitte ned og vandre rundt mens de blir eksponert for arkitektur i form av plansjer, modeller og film. Man bør ha tilgang til en kafé. Der kan man sitte ned med en bok man har kjøpt i bokhandelen, som kan være i tilknytning til biblioteket. Kafeen og bokhandelen må plasseres lett tilgjengelig på bakkeplan, slik at publikum kan benytte seg av tilbudene fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. «Arkitekturens Hus» må også inneholde en forelesningssal hvor arkitektur kan debatteres og foreleses, men hvor også film om arkitektur kan vises. Det bør også være anledning til å holde slike tilstelninger i en aula eller et allrom hvor stemningen kan være mer uhøytidelig. I tillegg må det dessuten være mulighet for en interaktiv kino, der kjente arkitekter og forelesere kan delta via videostreaming uten at de må flys inn til Oslo. Her vil man også ha tilgjengelig for eksempel «stemmekontroller» hvor publikum kan ha mulighet til å delta aktivt ved for eksempel valg eller meningsutveksling.
3) For at lokalforeningene skal kunne klare å yte et skikkelig arbeid, må de ha kunnskap, tid og økonomiske midler. Arbeid med å innføre en lokal arkitekturpolitikk er viktig hvis politikken skal bli forankret bredt og solid, men dette er et stort arbeid og krever ressurser. For at arbeidet skal bli gjennomført profesjonelt, bør lokalforeningene ha en person lønnet to dager i uken, som på den måten aktivt kan jobbe for deres saker. NAL må derfor gå inn med økonomiske midler for få dette til. NAL må i tillegg øke kompetansen hos lokalforeningene gjennom kursvirksomhet, samt være tilgjenglig for råd og veiledning når det gjelder fo eksempel håndtering av presse og politikere.
Inger Johanne Rushfeldt, TAF
1) NAL er, som i dag, arkitektenes viktigste talerør utad. NAL skal være samlende for arkitektene som faggruppe, og gjør det ved å ta opp aktuelle tema, belyse konflikter og følge utviklingen i samfunnet. Vi må passe oss slik at vi ikke blir en yrkesgruppe som «går i flokk». NAL må derfor sørge for et godt faglig grunnlag slik at vi kan ha konstruktive debatter. Gode kurs og etterutdanningstilbud vil være en viktig del av plattformen.
2) Kurt Singstad har noen fine forslag i sin artikkel. Arkitekturens Hus må være et møtested som oppleves åpent for alle medlemmer og for omverdenen. Bibliotek, bokhandel, kafé med internettoppkobling og aktuelle søkesider, oppslagsverk og konferanserom som kan benyttes etter behov, bør være en del av dette huset.
3) Presidentens rundreise har så langt vært en usedvanlig vellykket kontakt med lokalforeningene, som vi håper blir et fast innslag fra NAL sentralt. Lokale kurs oppleves som et positivt tiltak, og kan utvikles videre. Hva med en presentasjon av alle lokalforeningene med hjemmesider og arkitekturguider i Arkitekturens Hus?
Kjetil Lønnebakke Tennebø, SoFA
1) NAL er en sterk og tydelig organisasjon som setter dagsorden i problemstillinger knyttet til arkitektur og forming av våre fysiske omgivelser – både nasjonalt, regionalt og lokalt. NAL er den største pådriveren for å bidra til bærekraftige og miljøvennlige løsninger innen byggebransjen, og en naturlig sparring partner for utøvende arkitekter når det kommer til arkitekturfaglige spørsmål.
2) Galleri, museum, bokhandel, «presse- og kommunikasjonssenter», arkitekthjelp, kafé, prosjektdatabase og arkitektdatabase.
3) Foruten økt økonomisk støtte vil innholdsmessig og praktisk hjelp til gjennomføring av «gode ideer» kanskje kunne være drahjelp for å få gjennomført større arrangement. I tillegg må man satse videre på dialog mellom NAL sentralt og lokalforeningene, slik man har gjort på «Norgesturneen» i år.
Andreas Vaa Bermann, OAF
1) Jeg ser for meg at NAL om 10 år er en fagideell organisasjon som gjennom profesjonell tyngde, samfunnsengasjement og slagkraftig påvirkning har klart å etablere arkitektfagets betydning og bedret rammebetingelsene for arkitektur på en måte som gjør den respektert på linje med medisin, jus og ingeniørkunst. NAL arbeider da aktivt for å formidle arkitekters interesser og bidrag i samfunnsutviklingen. NAL vil ha sørget for å doble antallet arkitekter i landet, sikret videreutdanning og utvikling av sine arkitekter, og setter krav til kontinuerlig oppdatering som grunnlag for medlemskap. For å fortjene medlemskap i NAL skal ethvert medlem dokumentere videreutdanning hvert år – slik som for eksempel i USA. NAL har om 10 år etablert seg som en organisasjon som dens medlemmer er stolte av å tilhøre, og som har bred støtte i standen.
2) Et «Arkitekturens Hus» bør ligge sentralt i Oslo, representere storartet arkitektonisk kvalitet enten i en eksisterende bygning eller i et nybygg, og ligge optimalt plassert i en byutviklingssammenheng. Det bør være et møtested mellom landets befolkning, arkitekturen og byutviklingen. Arkitekturens Hus bør inneholde et offentlig åpent, faglig spisset bibliotek, store utstillinger, faglig spisset bokhandel, løpende forlesninger, debatter og undervisning for store og små, kafé og frie arbeidsplasser. Et naturlig sted hvor bl.a. arkitektkonkurransene og diplomutstillinger blir utstilt, og hvor debattene har sitt utspring og senter. Huset skal være arkitekturens parallell til Litteraturens Hus, og hvor Dansk Arkitektur Center kan være et stort forbilde. En utfordring blir å avklare hva Arkitekturens Hus skal være i forhold til Norsk Form, Nasjonalmuseet – Arkitektur og Arkitekthøgskolen i Oslo. Det kan eventuelt ligge i samlokalisering med Norsk Form, som da kan være Arkitekturens hus, slik som Dansk Arkitektur Center/DAC og Akademisk Arkitektforening AA. Et annet alternativ, som bør vurderes, og arbeides med politisk og kulturelt, er om man kan etablere et Arkitekturens Hus i et åpnet Eero Saarinen-bygg i Henrik Ibsens gate 48 – i dag Den amerikanske ambassade.
3) NAL kan styrke lokalforeningene ved å bidra til bedre rammebetingelser for deres virke, arrangere landsdekkende kurs og etterutdanning av særegen klasse som samler fagene og deres profesjonalitet. NAL kan bidra til å etablere lønnede sekretærer i hver forening, som gir kapasitet til utvidet virke overfor lokalforeningens medlemmer, som arrangement av aktiviteter, fagpolitisk virke for medlemmene og mot samfunnet.
Helge Aarset, MAF
1) NAL må vere ein aktiv og imøtekomande organisasjon med medarbeidarar der fagleg tyngde, sørvisinnstilling og engasjement i samsvar med organisasjonen sin hovudmålsetting står sentralt. NAL må opplevast som relevant og meiningsfylt å vere medlem av for det store fleirtalet av yrkesaktive arkitektar i Noreg, altså ha tilstrekkeleg bredde i det faglege innhaldet i organisasjonen sitt virke frå overordna planlegging til detaljprosjektering – omgjevnadsforming er ramma. Kanskje behov for å styrkje banda til dømes til landskapsarkitektur? NAL må vere ein hørleg og tydeleg stemme ut i det offentlege rom på vegner av faget. Samtidig må fagleg diskusjon innanfor standen stimulerast, og takhøgda internt må vere høg. Organisasjonen må vere prega av openheit for kvarandre sine ulike ståstader og posisjonar; ikkje fagleg hegemoni. Engasjementet for å få arkitekturpolitikk på dagsordenen, som har fått ein bra start, må halde fram. Debatten om innhaldet i dette omgrepet må ikkje ta slutt fordi om regjeringa vedtek ein handlingsplan. Oppfølginga av denne planen vil krevje mykje, ikkje minst på lokalt plan, dersom målsettingane skal verte sette ut i livet. Arbeidet for meir klimavenleg og berekraftig arkitektur og byggeverksemd må halde fram, og her vil engasjement på lokalt plan vere svært avgjerande.
2) Ideen er god. Tida er nok moden for ein meir open arena og møtestad. Ideelt sett burde det vere eit Arkitekturens Hus i dei 4-5 største byane i Noreg, men ein stad må ein jo begynne. Overordna innhald: utstillingslokale/dokumentasjonssenter, som supplement til arkitekturmuseet, bibliotek, bokhandel, mediatek og «arkitekturverkstad» for barn og skuleklassar, kafé, og sjølvsagt dei fleste andre funksjonane som vi i dag har i Josefines gate 34. Kanskje kan det vere ein start å prøve å «opne» Josefines gate 34 litt meir med publikumsretta funksjonar, før ein går til steget med nye lokalitetar, som likevel truleg må til.
3) Vi registrerer generell konsensus om at aktive lokalforeiningar er avgjerande, og at arbeidet med å få til eit godt samspel mellom desse og NAL sentralt har høg prioritet. Staben i NAL sentralt har vel auka monaleg dei siste 20-30 åra? Korleis er det med dei lokale foreiningane sine ressursar i høve til dette? Kan lokalforeiningane fungere i tråd med overordna ynskjer og mål berre basert på frivillig ubetalt innsats? Initiativ i tråd med den pågåande rundreisa til Kjersti med fleire er eit flott initiativ og ein god start. Likeeins ein fagsekretær som har som hovudansvar å vere til støtte og hjelp for lokalforeiningane. Kanskje burde ein likevel sjå litt på om meir av NAL sine ressursar burde kome lokalforeiningane sin aktivitet til gode. Kanskje burde leiar og andre meir krevjande verv ha ein form for kompensasjon for innsatsen. Betre kapasitet og meir ressursar i lokalforeingane kan kome standen og organisasjonen til gode gjennom større engasjement og opplevd relevans, til dømes slik: a) Kursverksemd kan desentraliserast i større grad ved at lokale krefter blir trekte inn i tilrettelegginga, til dømes Ecobox – Startpakken. b) Fleire lokalforeiningar har etablert arenaer for fagutveksling og -utvikling: TAF – Røros-seminaret (internasjonal kontaktflate), HAF – Fehn-symposiet (samarbeid med undervisningsinstitusjon), NAF – Nordkalott-seminaret (region på tvers av landegrenser) og BAS/(BAF) – Oscar Hansen-symposiet (ideologiutvikling). Dette er spennande tiltak med klare, eigenarta profilar som bør vidareførast. Slike arenaer har interesse utover eigen region og kan utfylle kvarandre. Liknande tiltak kan det med fordel stimulerast til i andre foreiningar, gjerne i samarbeid med andre institusjonar og fagmiljø. Erfaringane er vel at dette er ressurskrevjande og i overkant av det lokalforeingane klarer i dag. NAL sentralt bør ha ein samordnande og medspelande rolle i desse initiativa.
