Arkitektnytt

Gamlebyen sport og fritid (GSF) skal være mer enn bare en pop-up med rask synlig, men lite varig effekt. En av Jernbaneverkets eiendommer øst for Oslo S huser Krakabølamarkedet, Sykkelkjøkkenet (SKO) og den nye lekeplassen Byen i skyen. En av arkitektene bak, Jens Jensen, mener at Oslo har mye å lære av alternative nabolagsplasser i København. Jensen, som til daglig jobber i landskapsarkitektkontoret LaLa Tøyen, mener slike steder viser en kulturell forskjell mellom Oslo og København. 

– Det å engasjere seg over lang tid for en sak som dette er lite glamorøst og lite attraktivt og definitivt ikke lukrativt, sier Jensen. 

Han mener det ikke er mange likesinnede som er villige til å delta seks år i et dugnadsprosjekt for å bygge opp en brakke som Sykkelkjøkkenet. Jensen mener at arkitektfaglig kompetanse kan være viktig for midlertidige byutviklingsprosjekter. 

Arkitekter trenger ikke styre utviklingen av prosjekter som GSF, mener Jensen, men av og til gjør fagfolk en viktig forskjell. 

– Når man oppskalerer små, frivillige initiativ, så kommer plutselig andre aktører inn. Da er det ikke så lett å få prosjektene framover uten fagkompetanse, sier Jensen.

Bro mellom Byantikvaren og pønkerne

Det ble tydelig da GSF skulle utvide fra den første rullebrettparken til Jernbaneverkets bro, som lå ubenyttet på andre siden av Dyvekes bro. GSF var klare med gravemaskiner da Byantikvaren kom med krav om å ta hensyn til et historisk gateløp. 

– Noen i GSF ville gå i gang med å grave og heller be om unnskyldning etterpå, sier Jensen. 

Han advarte dem om at det kunne skape store vansker. I stedet svarte Jensen Byantikvaren med en 3D-modell som viste at løsningene de ønsket var lite realistiske.

– Da det var gjort, var det ikke noe problem å gå videre som planlagt, sier han. 

Jensen understreker at det er Byantikvarens rolle å påpeke slike saker, men at det uten fagpersoner på den andre siden kan oppleves absurd.

– Siden mottakerne var en gjeng gamle anarkister og pønkere, ble det hele ganske feil. Hvis det ikke hadde vært en fagperson som meg inne i bildet på dette tidspunkt, så hadde dette kunnet utvikle seg til en fullskala konflikt med politiet og full stopp i arbeidet, sier han. 

En salig miks

Lekeplassdelen av GSF var Jensens idé. Men at det tok form av små trehus hevet over bakken, og at den fikk navnet Byen i skyen, er takket være barna i medvirkningsprosessen. 

– Kommer det nye ideer fra barna som bruker det, er det bare på bygge videre, for konstruksjonen er overdimensjonert med påbygning i bakhodet, sier Jensen. 

Da trehusene skulle males var det mange ulike ideer oppe. Jensen fikk ikke fulgt opp i denne perioden. 

– Når man er avhengig av frivillige, er det et spørsmål om hvem som er tilgjengelige, og jeg var redd alt skulle bli malt lilla med tjukke strøk, sier han. 

Han var lettet da bydelspolitiker Viktor Gjengaar tok styring og fikk med seg Damien Williams fra Artisan Tech til å finne riktige nyanser på fargene. 

Mulig med rett strategi

Det er mulig å få til lignende prosjekter med en kombinasjon av å satse på mennesker og fagkompetanse, mener Jensen. 

– Det er superviktig å gjenskape denne typen byutvikling flere steder, og det er ikke pengene det står på, sier han. 

Bydel Sagene er en av få som har klart å jobbe langsiktig og legge til rette for slik utvikling, mener Jensen. Suksessen tilskriver han et lag bestående av noen sentrale personer fra administrasjonen i tillegg til bydelslederen.

– De har skapt en forståelse for hva de vil oppnå som rekker ned til vaktmesteren, så alle er med på laget. 

Generelt er Jensen kritisk til byromstrategier som han mener ofte utvikles i hast uten tid til å sørge for at forståelse for arbeidet er sikret i alle ledd.   

For å støtte opp under gode initiativ og ildsjeler, foreslår han at det opprettes testprosjekter og mikromøter for ildsjeler, gjerne i regi av det offentlige. Da får man lettere oversikt over relevante samarbeidspartnere, og man kan utveksle erfaringer. Det trengs, mener han. 

Rom for eierskapsfølelsen

Redsel for å gjøre feil er, ifølge Jensen, den største hindringen for en mer mangfoldig byutvikling. Han mener man i et samfunnsøkonomisk perspektiv taper dersom man ikke støtter opp om innbyggernes initiativ.

Nylig opplevde kontoret at et naboinitiativ de støttet, strandet i systemet. Naboene ville ruste opp et stusselig uteområde som var mest brukt av narkomane. De hadde skaffet penger og LaLa jobbet fram et forslag, men prosjektet strandet da kommunen mente de ikke bare kunne ta seg til rette på området, forteller han. En ny, lang utredning ble startet opp for å se hva parken kunne bli til. 

– Der stod vi med et ferdig finansiert prosjekt og frivillige som ville bidra. Prosjektet raste sammen da vi ikke kom videre i systemet, sier Jensen. 

Dette går igjen hele tiden, mener han. For selv om folk i systemet har blitt mer bevisste, så kommer man ikke videre uten at de som i byråkratiet er med på laget.  

– København har en mye bedre forståelse av hva det betyr at folk føler at «dette er min gate», sier Jensen.