Nyheter

Munchs sengeteppe

Arkitekturarbeidets veier er uransakelige. Fasadeutformingen på et tilbygg til Munchmuseet på Tøyen i Oslo hadde en meget original inspirasjonskilde.


Arkitektens tolkning av Munchs sengeteppe som fasademotiv. Foto: Fosse & Aasen AS.

– Jeg så Edvard Munchs mest berømte selvportrett ”Mellom klokken og sengen” på en utstilling, forteller arkitekt Per Oscar Haaland humrende til Arkitektnytt.

– Maleriet fascinerte meg, særlig det dekorative sengeteppet, og plutselig fikk jeg ideen. Det viste seg at også byggherren Omsorgsbygg i kommunen og museets ledelse hadde sans for konseptet. Da kunne jeg gå videre med det vågale prosjektet.

Oppdraget til arkitektkontoret Fosse & Aasen AS dreide seg om å tegne et varemottak i betong, en sikkerhetssluse, som er synlig for forbipasserende og inngår i museets oppgraderte omgivelseskvaliteter.

– Av estetiske årsaker ble fasaden kledd med glass, påført en abstrahert versjon av sengeteppets karakteristiske røde og svarte striper, sier Haaland. – At selve teppet eies av museet, og ble hentet fram for at vi skulle finne de riktige fargenyansene, hører med til historien.

Fasadeløsningen er godkjent av Plan- og bygningsetaten, og på byggherrens nettsted
 heter det at på et vis ”kan en si at fasaden faktisk er malt av Munch selv”.
 

Selvportrett av Edvard Munch. Maleren ved sengekanten. Bilde: hentet fra Munchmuseets bok
Selvportrett av Edvard Munch. Maleren ved sengekanten. Bilde: hentet fra Munchmuseets bok "Munch i Munch-museet, Oslo", Messel Forlag 1998.