Munchs sengeteppe
Arkitekturarbeidets veier er uransakelige. Fasadeutformingen på et tilbygg til Munchmuseet på Tøyen i Oslo hadde en meget original inspirasjonskilde.
– Jeg så Edvard Munchs mest berømte selvportrett ”Mellom klokken og sengen” på en utstilling, forteller arkitekt Per Oscar Haaland humrende til Arkitektnytt.
– Maleriet fascinerte meg, særlig det dekorative sengeteppet, og plutselig fikk jeg ideen. Det viste seg at også byggherren Omsorgsbygg i kommunen og museets ledelse hadde sans for konseptet. Da kunne jeg gå videre med det vågale prosjektet.
Oppdraget til arkitektkontoret Fosse & Aasen AS dreide seg om å tegne et varemottak i betong, en sikkerhetssluse, som er synlig for forbipasserende og inngår i museets oppgraderte omgivelseskvaliteter.
– Av estetiske årsaker ble fasaden kledd med glass, påført en abstrahert versjon av sengeteppets karakteristiske røde og svarte striper, sier Haaland. – At selve teppet eies av museet, og ble hentet fram for at vi skulle finne de riktige fargenyansene, hører med til historien.
Fasadeløsningen er godkjent av Plan- og bygningsetaten, og på byggherrens nettsted
heter det at på et vis ”kan en si at fasaden faktisk er malt av Munch selv”.
