Arkitektnytt

Først skriver han om de utførte energiberegninger: «Byggforsk tok imidlertid forbehold om sin kompetanse på doble fasader og naturlig ventilasjon. Juryen ba derfor SINTEF om å etterprøve denne beregningen på de to prosjektene som ble rangert høyest arkitektonisk sett.»

Det må da være helt «fair» å si at man er usikker på spesielle, innovative eller utradisjonelle løsninger som dobbeltfasader og naturlig ventilasjon. Spesielt i komplekse bygg som forretningsbygg med mange etasjer og funksjoner. Som den erfarne planlegger arkitekt Stokke er, vet han utmerket godt at dette er vanlig prosedyre ved prosjektering av bygg. Besitter ikke prosjekteringsgruppen nødvendig kompetanse, innhentes denne utenfra. Selv ikke forskere kan være spesialister på alt.

SINTEF estimerte energibehovet for konkurransebidraget Urban Energy til å være ca. 190 kWh/m2/år. Dette ble gjort ut fra en overslagsmessig, men realistisk simulering av bygget. Byggforsk har ikke sagt at de er uenig i dette beregnede energibehovet. Det er derfor ingen uoverensstemmelse mellom Byggforsk og SINTEF på dette området.

Videre sier Gudmund Stokke: «Dette satte juryen i en kattepine, men de valgte å holde seg til den første energiberegningen og tilla SINTEFs beregning mindre vekt, til tross for at dette tallet ble gjengitt i juryens rapport».

SINTEFs vurdering forelå før juryen kåret vinner(e) i konkurransen. Jeg forstår derfor ikke at dette skulle være en «kattepine» for juryen, som selv vitterlig ba om en nærmere utredning etter anbefaling fra Byggforsk. At juryen skal ha lagt størst vekt på Byggforsk sin energiberegning, er ifølge juryens rapport og de opplysninger jeg sitter inne med, heller ikke riktig. Dette fremgår klart av følgende sitat fra juryens rapport:
«Kontrollberegnet energibehov for bygget med nødvendig oppvarming og kjøling er simulert til 190 kWh/m2/år, noe som er over dobbelt så høyt som oppgitt/beregnet energibehov i prosjektforslaget. Av dette utgjør 140 kWh/m2/år byggets oppvarmingsbehov (rom og ventilasjon). 190 kWh/m2/år er også forutsatt profesjonell planlegging og god kvalitetssikring av byggeprosess. Uten massive tekniske installasjoner, i form av lokale varme- og kjøleanlegg, forventes termisk komfort både sommer og vinter å bli meget dårlig.»

Jeg vet ikke om Stokke mener at jurymedlemmene var i koma da de skrev rapporten sin og at de således ikke kan stå inne for det de skrev. For meg fremkommer det i hvert fall rimelig klart at juryen la til grunn energiberegningen på 190 kWh/m2/år, og at det var Urban Energys arkitektoniske kvaliteter som ble lagt vekt på i juryens bedømning.

President Stokkes tåkelegging og forsøk på ansvarsfraskrivelse er i denne sammenheng beint ut flau. Jeg synes også det er betenkelig at presidenten skal vurdere hvorvidt SINTEF og Byggforsk har den nødvendige energikompetansen. Jeg tror presidenten med god samvittighet kan overlate det til andre mer kompetente personer.

Jeg må også få korrigere hr. Stokkes forvirrende og feil bruk av energibetegnelser: Energiforbruk snakker man om ved målinger på eksisterende bygg, for eksempel elektrisitetsforbruk eller oljeforbruk. I prosjekteringssammenheng, som i tilfellet her, snakker vi om energibehov eller beregnet energibruk.

En av de få tingene mr. Stokke i sitt innlegg har rett i, er at energibruk og energiberegninger på denne type næringsbygg er en relativt kompleks materie. Det er veldig mange arkitektoniske, bygningstekniske og installasjonstekniske løsninger som samvirker og innvirker på energibruken, både i beregninger og i virkeligheten. Når man i tillegg bruker innovative løsninger som innbefatter dobbeltfasader og naturlig ventilasjon, som i tilfellet Urban Energy (UE), kreves det høy energifaglig kompetanse og gode ingeniørkunnskaper for å prosjektere og energiberegne slike bygg. I tilfellet UE var også de klima- og energitekniske løsningene, inkludert dobbeltfasader og naturlig ventilasjon, overflatisk og dårlig beskrevet.

Når det gjelder det ene vinnerutkastet, UE, mener jeg at man kommer langt med å kalle en spade for en spade:
Med dagens tilgjengelige teknologi og bygningsmaterialer kan man ikke bygge et helt transparent kontorbygg (alle fasader i glass) med naturlig ventilasjon uten varmegjenvinning og samtidig få et energibehov ned mot eller under 80 kWh/m2/år.

Jeg ser i etterkant av erfaringsseminaret 1. desember, og i flere artikler i Arkitektnytt, at man forsøker å diffusere dette til at: konkurranseprogrammet var for unøyaktig, eller at beregningsmetodene var for enkle, og at UE med kraftig omarbeiding vil kunne ha potensial til å bli et energieffektivt bygg (hva mener man i så fall med et energieffektivt bygg?).

Sannheten er: for å oppnå så lavt energibehov i norsk klima (80 kWh/m2/år) og med norske krav til inneklima (som er blant de strengeste i verden) kreves en meget godt isolert og lufttett klimaskjerm, og varmegjenvinning av ventilasjonsluften. Kjølebehovet må også reduseres til et minimum ved å velge gjennomtenkte og fornuftige fasadeløsninger som samtidig gir utsyn og gode dagslysforhold inne i bygget. I så måte er UE et veldig dårlig utgangspunkt for å oppnå 80 kWh/m2/år.

Jeg håper at NAL med Gudmund Stokke i spissen har lært mye av erfaringene fra Bjørvika, og at dette brukes på en klok måte til å forbedre fremtidige konkurranser som skal forene vakker arkitektur med lav energi- og miljøbelastning. God bedring!