Arkitektnytt

I et klasserom på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er 19 studenter fra Bergen Arkitekthøgskole i gang med å presentere hverandre i ord og tegninger for resten av klassen.
 

Det er første skoledag etter nyttår, men allerede neste dag skal de ut i felten og møte menneskene som er hovedmålgruppen for semesterkurset Heterotopia: asylsøkere og ansatte ved forskjellige asylmottak på Østlandet, driftere og ansatte ved mottakene og lokalbefolkningen der mottakene ligger.
 

– Dere skal se på beliggenheten, fasilitetene og gjøre intervjuer med beboerne, sier kursleder og arkitekt Joakim Skajaa i Eriksen Skajaa Arkitekter.
 

Research i felt er grunnleggende for kursets hovedintensjon, å se etter nye typer svar og løsninger på det økende behovet for boliger som kan gi bedre integrering mellom flyktninger, vertssamfunn og lokalbefolkning. Det er også et mål å identifisere løsninger som kan gjøre bosettingen mer berikende og konstruktiv for alle berørte parter.
 

– Da må de møte dem det gjelder, snakke med dem, se og skaffe seg kunnskap om miljøene vi skal tenke løsninger i. Vi skal ha perioder både i Oslo og Berlin i løpet av kurset, forteller Joakim Skajaa.

Skajaa og kollega Arild Eriksen har fått med seg Christof Mayer og Jan Liesegang fra arkitektkollektivet Raumlabor i Berlin som ansvarlige for undervisningen på kurset.
 

– Målet er ikke nødvendigvis å komme opp med et forslag til en bygning. Det kan være like viktig å utvikle en god analyse av problemstillingene i Norge, sier Christof Mayer.
 

Han påpeker at det er viktig å ikke bare kalle økningen i asylsøkere for «en krise».
 

– Det er en ny situasjon der vi må ta i bruk nye løsninger fordi de gamle systemene ikke fungerer. Vi må finne nye måter å organisere og leve på, sier han.
 

Raumlabor er berømt for sin sosiale og samfunnspolitiske profil. Gjennom sine prosjekter deltar arkitektene aktivt i den offentlige debatten og utfordrer tradisjonell tenkning rundt hvordan man organiserer det offentlige rom, hvordan man bor, og hvordan man involverer forskjellige brukergrupper i arbeidet med utformingen av sine nærmiljøer. En grunnidé i deres arbeid er inkludering av borgere og sivilsamfunn, også marginaliserte grupper, i åpne prosesser. Medvirkning skjer i form av både planlegging, deltakelse i utforming, bevaring og drift av det offentlige rom. Å skape alternative boformer med minimalt med ressurser, gjenbruk og miljøvennlige løsninger er andre kjennetegn på et typisk Raumlabor-prosjekt.
 

– Arkitektur handler ikke om vegger, sier Jan Liesegang.
 

– Det handler om plassen mellom veggene, og for oss i Raumlabor handler det om menneskene i rommet mellom veggene. Vi ønsker å aktivere mennesker i offentlige rom, bringe dem sammen og få dem til å
kommunisere og samhandle. Alle prosjektene våre handler om det.
 

Raumlabors kanskje meste kjente flyktningrelaterte prosjekt er Die Gärtnerei i Berlin.

Her jobber flyktninger og asylsøkere med å rehabilitere bygninger på en nedlagt gravplass. De lærer seg å opparbeide jord, plante og høste. I løpet av dagen får de også undervisning i språk og samfunn av frivillige. Prosjektet er et samarbeid mellom Raumlabor, den katolske kirken og et ungdomskultursenter.

Christof Mayer understreker at mange av flyktningene har kunnskap og erfaringer som kommer til god nytte i prosjektet.
 

– Det går begge veier. De lærer av oss, vi lærer av dem. Det er slik vi vil at det skal være. Flyktninger har ressurser, og vi vil lage prosjekter der de får brukt dem, sier Mayer.
 

Fordi det formelt sett fortsatt er en gravplass, kan ikke bygningene i Die Gärtnerei brukes
til boliger. Det kan derimot Haus der Statistik, et annet bygg tyskerne håper å få kloa i. Det er et 30 000–40 000 kvadratmeter stort tidligere administrasjonsbygg ved Alexanderplatz i Berlin. Sammen med andre initiativtakere innen kunst, arkitektur og scenekunst, samt ideelle organisasjoner, jobber de for å få lokale myndigheter med på å omgjøre bygningen til et allbrukshus for flyktninger, fattige kunstnere, studenter og andre som trenger lavkostnadslokaler å bo eller jobbe i.
 

– Bygget har stått tomt siden 2008. Det er mangel på både studioplass for kunstnere og boliger for flyktninger i Berlin. Vi foreslår å skape et samfunnssenter med billige utleieboliger for flyktninger, kunstnere og andre som behøver det, forteller Jan Liesegang.
 

Gjennom pedagogiske og integreringsfremmende prosjekter kan asylsøkere bo i huset og jobbe sammen med kunstnere fra Berlin. Det skal legges til rette for frivillig arbeid og ideelt organisasjonsliv.
 

- Målet er en innovativ løsning på lokale myndigheters behov for lavkostboliger i et område som ellers er preget av høykostboliger og næringsliv, sier Liesegang.
 

Raumlabor var engasjerte i flyktningkrisen lenge før Angela Merkel lovet én million flyktninger opphold i Tyskland i fjor høst.
 

– Det er biografisk, det angår vårt eget liv. Naboene våre er flyktninger, de har en datter på samme alder som vår. Det bor flyktninger i idrettshallen der barnet mitt går. Det blir naturlig å lete etter bedre løsninger på situasjonen, sier Liesegang.
 

– Sønnen min så nyhetene da Angela Merkel sa velkommen til flyktninger. Han sa: «Pappa, Merkel er en virkelig bra kansler.

Hun sier hei til alle flyktninger.» For ham var ikke flyktninger noe abstrakt. Det var virkelige mennesker han hadde møtt, sier Christof Mayer.
 

– Da vi startet med disse sosiale prosjektene, var det som en hobby mens vi jobbet på kontoret og underviste. Så utviklet vi noen verktøy og ble mer profesjonelle, og nå tror jeg det vil bli bortkastet hvis vi plutselig skulle begynne å tegne flyplasser. Vi prøver heller å profesjonalisere oss og jobbe for å få flere byer og beslutningstakere til å bli interesserte i vår tilnærming, sier Jan Liesegang.
 

Til nå er Die Gärtnerei og arbeidet med forslaget til Haus der Statistik finansiert med midler fra kulturfond, ideelle partnere og stiftelser. Det er de helt avhengige av. Økonomi er det foreløpig ikke i Raumlabors flyktningprosjekter, og arkitektfellesskapet tar ingen kommersielle oppdrag.
 

– Til nå har det ikke vært business i det hele tatt, men det må bli en jobb hvis vi vil institusjonalisere og etablere det strukturelt. Det som er positivt er at vi merker en økt interesse for vår tilnærming fra det offentlige og beslutningstakerne, sier Jan Liesegang.  

På andre dag av kurset ble BAS-studentene sendt ut i felten for å snakke med forskjellige aktører som er berørt av økningen i antall asylsøkere til Norge og boligmangel på ulikt vis. På listen stod transittmottak, vanlige mottak, mottak for mindreårige, Refugees Welcome to Østfold, Politiets Utlendingsmyndighet og UDI.