Arkitektnytt

Rådgivende ingeniørers Forening, RIF, og Norske arkitekters landsforbund, NAL, gjennomførte i 2006 – med støtte fra Enova - en spørreundersøkelse blant arkitekter og rådgivende ingeniører om deres forhold til prosjektering av energieffektive bygg. RIF og NAL hadde særlig to målsetninger med undersøkelsen, forteller prosjektleder Trond Kanstad i NAL-Akademiet.

– For det første ville vi vite mer om hvordan aktørene, det vil si rådgivende ingeniører og arkitektene, opplevde å arbeide med milørettet prosjektering. For det andre ønsket vi å kartlegge hvilke behov disse gruppene hadde på området, ikke minst når det gjelder kompetansebygging og etterutdanning. I tillegg ville vi kartlegge hvordan fagruppene gjorde bruk av Enovas tilbud, sier han.

Alle medlemmer registrert med e-postadresse i Norske arkitekters landsforbund, NAL, og Rådgivende Ingeniørers Forening RIF, til sammen 3 100, fikk undersøkelsen tilsendt. Svarprosenten på drøye tredve prosent er Kanstad fornøyd med.

– Svarene ga godt nok grunnlag til å trekke konklusjoner, ikke minst fordi vi også gjennomførte dybdeintervjuer i Bodø, Skien/Porsgrunn, Trondheim, Tromsø og Oslo. I alt ble 33 personer i 28 bedrifter intervjuet. 13 av dem var RIF-godkjente rådgivere, resten NAL-medlemmer, forteller han.

Resultatene i begge undersøkelsene viser at det er ingen sammenheng mellom geografisk tilhørighet og energibevissthet, den er jevnt fordelt over landet.

Ingeniører og arkitekter enige
Undersøkelsen viser at det er stor likhet mellom arkitekters og ingeniørers vurderinger av energibruk i bygninger og hvordan denne kan bli mer effektiv. Begge faggruppene ser på dette som en viktig del i prosjekteringen av bygg, og de to gruppene vurderer også ganske likt hva slags tiltak som trengs for å gjøre dette arbeidet bedre.

– Riktignok tillegger ingeniører energispørsmål litt større betydning enn hva arkitektene gjør, og arkitektene på sin side er noe mer opptatt av bygningsutforming enn av tekniske løsninger, men deres holdninger til miljøvennlige og energieffektive bygg er svært sammenfallende, sier Kanstad, som mener undersøkelsen viser at det er mindre avstand mellom gruppene enn hva myter vil ha det til. – Arkitekter og ingeniører mener og vil det samme, i hvert fall på dette feltet, fastslår han.

Undersøkelsen bekrefter at det er stor avstand mellom den betydning gruppene selv tillegger energieffektive løsninger og de ressurser som normalt er avsatt til prosjektering for å sikre dette. Både spørreundersøkelsen og intervjuene viser at holdninger hos oppdragsgiver og hos prosjektleder er avgjørende for hva slags posisjon miljøløsninger skal ha i prosjekteringen.

– Dette forholdet peker seg ut som det viktigste når deltakerne i undersøkelsen skal vurdere faktorer for bruk av energieffektive løsninger. Men så å si alle faktorer tillegges vekt, være seg egenkompetanse, engasjementsforhold eller lønnsomhet i tiltakene. Det indikerer at vi står overfor en sammensatt problemstilling som involverer økonomi, kompetanse, regelverk og holdninger hos aktørene, sier Kanstad.

Vil ha strengere lovverk
Når deltakerne i undersøkelsen skal prioritere hvilke hindringer de opplever i energieffektiv prosjektering, sprer også disse seg på et bredt spekter. Både arkitekter og ingeniører vil lære mer, og begge understreker at det er viktig å jobbe flerfaglig så tidlig som mulig for å sikre flyt og kvalitet i prosjekteringsprosessen. I intervjuundersøkelsene kommer rammevilkår som regelverk og økonomi enda klarere fram.

– De fleste vurderer skjerpede energikrav som helt nødvendig for å komme videre, uten et strengere regelverk blir det ingen reduksjon i energibruken. Så å si alle peker på tidsklemma som et hinder for å gi rom til miljøprosjektering. Mange framhever også det klassiske skillet mellom drift og investering som den største bøygen for å få gjennomført energitiltak, sier Kanstad, som mener at myndighetene nå må kjenne sin besøkelsestid.

– De store miljøspørsmål som global oppvarming er satt på dagsordenen, publikums bevissthet er økende og fagfolkene vil lære mer. Forholdene kunne ikke ligge bedre til rette for å etablere rammevilkår som gir oss mer miljøvennlige bygg!

Eksemplets makt
Undersøkelsen andre målsetting var å kartlegge etterutdanningsbehov blant de to organisasjonenes medlemmer. Også her avspeiles kompleksiteten i energiproblematikken, både arkitekter og ingeniører etterspør informasjon og kompetanse på de fleste felt som påvirker energibruk i bygninger.

– Et bredt tilbud er viktig, sier Kanstad, som kan konstatere at både RIFere og NALere har størst tiltro til etterutdanningstilbud levert av egne organisasjoner. Han har også fått verdifull tilbakemelding på hva slags form tilbudene bør ha.

– Undersøkelsen bekrefter flere av de erfaringer Akademiet har gjort, blant annet at arkitektene foretrekker dagsseminarer med aktuelle tema framfor tilbud av lengre varighet. Her taler Akademiets størrelse til vår fordel, vi kan raskere framskaffe aktuelle kurs enn det større institusjoner klarer. Dette må vi forsøke å utvikle videre, mener han, og flegger til at Enovas tilbud er viktig i denne sammenhengen.

Undersøkelsen viser også hvor tungt de gode eksemplene veier når disse to faggruppene søker ny kunnskap.

– Dette er dannelsesfag, vi lærer av å gjøre og å se hva andre har gjort. Pilot- og modellbygg er sterkt etterspurt, det samme er eksempler på gode prosjekteringsprosesser. Her søkes i første rekke anvendbar kunnskap og erfaring som forholdsvis raskt kan omsettes i praksis. I dette perspektivet blir dokumentasjon og evaluering avgjørende, det må gjøres langt mer omfattende og systematisk enn i dag, understreker han.

Vedlegg

- Les sammendrag av undersøkelsen her