Arkitektnytt

Etter at arkitektstudentene ved NTNU leverte et opprop til dekanen på tirsdag, og student Alice Lødemel Sandberg skrev en kritisk kommentar om utdanningstilbudet 30. oktober, tar ledelsen nå affære.

 

Behov for transparens

Fredrik Shetelig kommenterer oppropet og peker på to prinsipielle punkter, prosedyre rundt rekrutteringsprosesser og profilbalansen blant de vitenskapelig ansatte – hvorvidt de har forsker- eller prosjekteringsprofil.

 

Dekanen innrømmer at fakultetet har hatt flere kompliserte ansettelsessaker, der det har blitt tydelig at metodikken i ansettelsesprosessen må forbedres.

 

– Dokumentasjon på alle steg i prosessen, blant annet håndtering av uenigheter i vurderingene fra sakkyndig komite, pedagogisk komite og fra intervjuer, har ikke vært god nok, sier han. Alle involverte er enige om at rekrutteringsprosessene våre tar pinefull lang tid og derfor jobber vi med kontinuerlig forbedring av rutinene våre.

 

Shetelig mener at dette langt på vei er rettet opp og vil være på plass til neste ansettelsesrunde.

 

– Da skal vi sikre bedre transparens for de som er involvert i prosessen.

 

Mer enn det vil han ikke si om ansettelsessaken, grunnet taushetsplikt.

 

Forskning versus utdanning

Når det gjelder profildiskusjonen, der studentene mener prosjekterende arkitekter er nedprioritert til fordel for ansatte med forskerprofil, sier han:

 

– Per i dag er det en helt ok balanse mellom hard core forskere, arkitekter som forsker og prosjekterende arkitekter. Men tematikken er viktig, og den diskusjonen må vi ta.

 

Det er i denne omgang gjort tre ansettelser, to i tillegg til professoratet omtalt i oppropet. Alle disse tre er prosjekterende arkitekter:

 

1. Professor – komplekse bygg, intern søker Steffen Wellinger.
2. Professor – komplekse bygg – Geir Brendeland – stilling ledig etter Wellinger.
3. August Schmidt – førsteamanuensis – arkitektonisk formgiving, materialer og konstruksjoner.

 

Shetelig sier om forskningen ved fakultetet at det legges til grunn en bred forståelse av forskningsbegrepet (i henhold til OECDs definisjon):

 

– Systematisk virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap.

 

Dekanen mener det i tillegg er kritisk for forståelsen av forskning at et arbeid først er forskning først når det diskuteres, kritiseres og publiseres. Dette gjelder både vitenskapelig og kunstnerisk forskning, samt undervisningsbasert forskning på læringsprosesser, sier han.

 

– Studentene er inne på en god tematikk, men jeg mener de bommer angående fordelingen av profil blant de ansatte, sier han.

 

Dekanen mener det er rom for forbedringer, men peker på flere områder med godt samvirke mellom forskning og utdanning, for eksempel bygningsvern og transformasjon, nullutslippsbygninger (ZEB-senteret), dagslys i arkitekturen, brukeraspektet og forvaltning av bygninger (Metamorfose-senteret),

 

– For dårlige

All kritikk er verdifull, sier Shetelig, som nå er han opptatt av å se nærmere på hva som ligger i misnøyen fra studentene.  

 

Dekanen forteller at de allerede bruker NTNUs evalueringssystem for alle kursene som tilbys. Hvert semester evaluerer studentene tilbudet i henhold til kvalitetssystemet, der de opererer med tre fargekategorier – grønn (bra), gul (må forbedres) og rød (dårlig). Godt over 90 prosent av kursene er evaluert. Kun et fåtall kurs fikk gul eller rød tilbakemelding, og han mener dette er en god temperaturmåler på utdannelsens kvalitet. De scorer også bra på NOKUTs studiebarometer.

 

Våren 2015 fikk fakultetet gjennomført en ekstern evaluering av hele det femårige studiet. Her fikk de både får ros og skambank, sier Shetelig. Og han er fornøyd med både positivt og negativt, fordi rapporten er vinklet slik at den kan brukes den konstruktivt, forklarer han.

 

– Vi vet vi er for dårlige på en del ting, sier Shetelig.

 

Derfor er de nå i gang med å  lage en rammeplan for endringer i utdannelsen, basert på evalueringen. Utfordringene ivaretas i dette arbeidet, mener han, men ser utfordring i at dette er en treg prosess fordi den griper inn i strukturelle endringer ved fakultetet.

 

Han gir studentene rett i at masterkursene, særlig vårkursene, har hatt et tynt tilbud på klassisk arkitekturprosjektering over flere år. Kvaliteten på hvert emne er ikke nødvendigvis dårlig, men det er en skjevfordeling i profilen, mener dekanen.

 

– Vi ser at dette har gjentatt seg, og at vi må gjøre noe med det nå, sier han.

 

Shetelig ser at fakultetets endringstempo ikke svarer til studentenes behov. Som følge av tilbakemeldingene fra studentene legges derfor til et nytt kurs i klassisk arkitekturprosjektering ledet av Fredrik Lund, sier Shetelig.

 

Må velge rett kanal for kritikk

Fakultetslederen er glad for kritikk fra studentene, men mener de må velge rett kanal til rett sak.

 

– Kommentaren fra Sandberg er krass, bruker et heftig språk, og er publisert i riktig kanal som en berettiget meningsytring.

 

Han er mer skeptisk til oppropet som tar utgangspunkt i taushetsbelagt informasjon om en konkret ansettelse. Slike saker bør tas opp som egen sak i ledermøter eller andre fakultetsmøter der studentene også har fast plass, ikke publiseres offentlig, mener Shetelig.