Nyheter

Modernisering av Grotten?

Arkitekt Kjetil Trædal Thorsen konkurrerer med sanger Mari Boine og poet Henrik Wergeland i en av hovedstadens mer bisarre tevlinger.


Hvem flytter inn i Grotten? Og hvilke moderniseringsbehov er nødvendig? Uansett er det ingen hastesak, ifølge Kulturdepartementet. Foto: Hans A. Rosbach/Wikimedia Commons
Grotten tegnet av Harald Schøyen fra 1850-årene Illustrasjon: Oslo Museum, Bymuseet
Grotten tegnet av Harald Schøyen fra 1850-årene Illustrasjon: Oslo Museum, Bymuseet

Ifølge kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Kulturdepartementet,  som uttaler seg i avisen Dagens Næringsliv den 21. desember, er ikke spørsmålet om hvem som skal få disponere æresboligen Grotten i Slottsparken en hastesak.

 

– Enken etter Arne Nordheim, Rannveig Getz, har signalisert ønske om å bli boende fram til sommeren. Det er mange momenter å ta i betraktning før en eventuell ny beboer kan flytte inn, herunder må boligens standard og utbedringsbehov vurderes i samarbeid med Statsbygg, sier Gjørtz.

 

Assistanse fra slottsarkitekten

 

Kulturdepartementet har foreløpig mottatt få forslag til ny beboer etter den avdøde komponisten Nordheim. Som kjent har NAL lansert Snøhetta-gründeren Kjetil Trædal Thorsen (52) som kandidat, og han befinner seg i godt selskap: Mari Boine og Arve Tellefsen er blant konkurrentene.

 

Stortingsrepresentant Ib Thomsen (Frp) har tatt til orde for at Grotten bør gjøres om til et Henrik Wergeland-museum. Trebygningen på pynten i Wergelandsveien ble tegnet av den allsidige Henrik, med bistand fra ingen ringere enn slottsarkitekt Hans D. F. Linstow. Den ble oppført i 1852, tre år etter at Slottet sto ferdig.  ”Tidlig eksempel på sveitserstil”, heter det i ”Oslo – En arkitekturguide” skrevet av Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa (1984).

 

Huset er fredet, men vi forestiller oss en livlig arkitekturdebatt hvis Trædal Thorsen får flytte inn og skulle finne på å foreslå en aldri så liten glassboks-utvidelse à la pyramiden i Louvre, eller krever forsterkning av taket slik at det blir mulig å gå på det.

Detalj av de nåværende takbjelkene i Wergelandsveien 2. Foto: Wikimedia Commons
Detalj av de nåværende takbjelkene i Wergelandsveien 2. Foto: Wikimedia Commons