Arkitektnytt

 Lokalet ser imidlertid mer ut som et verksted enn et arkitektkontor, og det er det vel i grunnen også – foreløpig.

Det hele begynte første året på Arkitekthøgskolen i Oslo, da Isak Iversen, Sigurd Aanby og Øystein Olsen fant ut at de hadde sammenfallende interesser når det gjaldt snekring, modellbygging og ikke minst – drømmen om egen bedrift.

– Vi begynte å ta på oss oppdrag som oppussing og andre småting, og fikk etter hvert ideen om å bygge modeller for andre. Det skulle vise seg å være en god idé. De første lokalene utenfor tegnesalen var verkstedet på skolen og røykerommet hos Statsbygg, hvor vi fikk 10 kvm å boltre oss på.

Etter et halvt år flyttet de tre gutta over i en leid container plassert i Vulkan-hallen. Noe som skulle komme til å bli en kald fornøyelse midtvinters, og da sommeren kom fikk de endelig sine første skikkelige lokaler.

Skikkelig utstyr
Det er imidlertid ikke bare lokalene som er skikkelige. De tre studentene har ikke vært redde for å satse, og ved hjelp av foreldre som var villige til å kausjonere, og et godt forhold til lokalbanken hjemmefra, har de investert i utstyr som andre bare kan drømme om.

– Det var på en studietur til Steven Holl sitt kontor i New York at vi første gang så en laserkutter, og som ivrige modellbyggere ble vi straks interessert i teknologien, forteller Aanby.

Det viste seg at det ikke var noen kontorer i Norge som hadde en slik, og først prøvde de å få skolen til å kjøpe en. Det ville imidlertid tatt år og dag å få gjennomført, og derfor slo gutta til og kjøpte en egen. Dermed var de liksom skikkelig i gang, med lån som må betales, men også stadig flere oppdrag å utføre.

Det neste store på ønskelisten er en maskin som kan skjære helt nøyaktige modeller etter digitale tegninger, også denne første gang i Norge.

– Målet er at vi kan lage landskapsmodeller på bestilling og sende det til hele Norge, forteller Aanby.

Gutta er overbevist om at fysiske modeller er overlegne som verktøy for visualisering, og ler litt av at de nok er de eneste studentene på AHO som ikke kan noe særlig 3D, og heller ikke har noen ambisjon om å lære det med det første.

På heltid
Det er neppe tilfeldig at de alltid har holdt seg i lokaler nær skolen; dette er jo noe de holder på med ved siden av studier. Eller kanskje kan man si at de holder på med studier ved siden av dette, med inntil 50 timer i uka, og flere lange netter i måneden. Iversen er rask til å tilføye at de ikke har prioritert bort skolen, selv om de kanskje er der litt mindre i perioder.

– Det går derimot hardt utover det sosiale livet, hvis det i det hele tatt finnes, og det er flaks at vi er så gode venner, smiler de.

Fremtidsdrømmer
Ellers mangler det ikke på ambisjoner hos de tre, og til tross for at det er modellbygging som står i fokus nå, så har de ingen planer om å forbli modellbyggere på sikt.

– Nei, vi skal fortsette som arkitekter når vi er ferdige med diplom, om henholdsvis et halvt og ett år, sier de.

– Men vi har en veldig sterk base i det håndverksmessige, og er alle glad i det fysiske ved faget. Det er jo det som er det morsomme, at vi har verkstedet først, og så kommer kontoret, smiler Aanby.

– Drømmen er å drive modellbygging ved å ansette studenter, men å prosjektere selv. Og så vil vi utvide verkstedet slik at andre småforetak kan leie plass her og få tilgang til utstyret vårt, forteller Iversen.