Arkitektnytt

At «The Lifestore», som varehuset er døpt, skulle legges til Gateshead i nærheten av Newcastle i nordøstre England – langt fra London – gjorde ikke undringen mindre.

For John Pawson er ikke bare minimalistarkitekt. I hjemlandet omtales han som «den strenge minimalisten», og å engasjere ham blir iblant betegnet som en «trosbekjennelse» fra klientenes side; at de mer eller mindre konverterer til hans tro og bevarer de nesten zenbuddhistisk sparsommelige interiørene frie for ting og tang.

Pawson har alltid hatt et elitistisk stempel. Etter å ha etablert eget kontor i 1982 designet han blant annet Waddington Galleries i London og bygg og boliger for private samlere som paret Neuendorf, Doris Saatchi, forfatteren Bruce Chatwin og maleren Craig Martin. Gjennom årene har oppdragene vokst i størrelse og omfang, og Pawsons mest kjente prosjekt er antakeligvis Calvin Kleins flaggskipsbutikker i Tokyo og New York – samt et munkekloster i Tsjekkia. Han har også gitt ut et antall bøker, deriblant «Minimum», som er blitt en bibel for innredere. Her gis inntrykk av at Pawson forsøker å forme et tilnærmet spirituelt budskap i sin minimalisme. Det forhindrer ikke at kostbare materialer bortimot har blitt hans signatur, enten det nå er snakk om brede, spesialsagde gulvplanker i Douglas-gran, badekar i sedertre eller servanter i Carrara-marmor.

Kriserammet
Marks & Spencer synes i utgangspunktet å befinne seg så langt unna denne elitistiske sfære som det er mulig å komme. «M & S», som kjeden heter i dagligtale, er nesten for et britisk nasjonalsymbol å regne, og den har butikker med salg av klær og mat i så å si alle hovedgater i alle landets byer.

Men nasjonalsymbolets profil har med tiden blitt mildt sagt frynsete i kanten. I løpet av de siste ti årene har omsetningen falt og M & S har levd i en konstant og langdryg krise. Ifølge bransjeobservatører i varehandelen skyldes problemene at man har mistet kontakten med forbrukerne, fremfor alt innenfor konfeksjon. Konsernet har også fått kritikk for utformingen av butikkene, som har blitt beskrevet som «en arv fra 50-tallets rasjonering».

Derfor har man tenkt helt nytt og kommer heretter til å satse på færre butikker, livsstilsvarehusene «Lifestores», der det tradisjonelle varesortimentet er utvidet til også å omfatte møbler og kjøkkenutstyr – sågar egenproduserte – samt hjemmeelektronikk.
«The Lifestore» i John Pawsons design er den første i den nye rekken.

Designrevolusjon
– Konseptet bak «Lifestore» er å skape et butikkmiljø som reflekterer hvordan vi lever til daglig, ikke hvordan varer vanligvis legges ut i butikker, forteller Kate Cranati, pressesjef i Marks & Spencers informasjonsavdeling.

– Vi vil treffe konsumentene på nøyaktig riktig måte. Interessen for hjemmeinnredning har vokst enormt i Storbritannia de senere årene, i en slik grad at man kan snakke om en designrevolusjon, og vi vil være med og konkurrere i det markedet.

Verdt å merke seg i den sammenhengen er at «Lifestore»-konseptet er er oppstått nesten bare med utenforstående krefter. M & S-ledelsen ansatte Vittorio Radice som kreativ leder; mannen som på slutten av 90-tallet fikk luksusvarehuset Selfridges i London på rett kjøl. Radice engasjerte foruten John Pawson også Else Crawford, forhenværende redaktør av Elle Decoration, som stylist, samt designguruen Tyler Brule, grunnlegger av avisen Wallpaper, som ansvarlig for internavisen, kataloger og all grafisk design.

Under arbeidet med Selfridges knyttet Radice til seg profilsterke arkitekter som Future Systems og Ron Arad. Når jeg ringer ham opp spør jeg hvorfor han valgte nettopp John Pawson til å tegne «The Lifestore».

– Vi snakker her om et enormt butikkareal, nærmere bestemt 6500 kvm, og det arealet skal fylles med varer av alle mulige slag. Det handler om å skape en ren, enkel bakgrunn for alle disse varene, samtidig som lokalene taler til og kommuniserer med kundene. Da dette sto klart for meg, var det også soleklart å henvende meg til John Pawson.

Inspirasjon
Radice har valgt å bryte tvert med M & S-konvensjonene på enda et punkt. Istedenfor egne avdelinger for eksempelvis møbler og hjemmeelektronikk, har man skapt ni «inspirerende hverdagsmiljøer». I avdelingen «Relax» finner man bekvemme lenestoler, pc’er, bøker, fotoalbum og vinkjølere. De øvrige åtte miljøene har navn som «Celebrate», «Cook», «Play» og «Escape». Radice forklarer:

– Min erfaring er at folk egentlig ikke leter etter møbler eller klær. De begir seg til butikkene for å lete etter ideer, bli inspirert, og det er først når de finner dette, at de kjøper.

Som bygning betraktet er «The Lifestore» grovt sett en stor kube med et sirkelrundt glasstak i midten. Fasaden er kledd med 50 mm brede ribber i furu, beiset i Bourgogne, med 12 mm avstand, og den gjør et sobert inntrykk når man nærmer seg den. Langt fra de fargeglade IKEA-varehusene, med andre ord. Bygningen er hvitmalt på innsiden, har polert betonggulv, og effekten kjennes beroligende på grunn av de ni, selvstendige miljøene.

Selv om «The Lifestyle» står hakket over andre kjempevarehus, kommer det neppe til å bli regnet som et av John Pawsons fremste prosjekter. Det eksperimenthuset han designet, et enfamiliehus i to etasjer som står midt i butikken, har fått mye mer oppmerksomhet.

Kjempekasse
Da jeg ringer opp Pawson i hans studio i London, spør jeg hvilke retningslinjer han fikk.
– Radice ga meg meget enkle forutsetninger. Grovt sagt ville han ha en kjempekasse som skulle være vakker, og han ville også at jeg skulle designe et familiehus som skulle bygges inni. Og det var også det han fikk. Hensikten med familiehuset var å tilføye et element av teater, å gjøre shoppingopplevelsen mer spennende.

Sammenliknet med Pawsons øvrige prosjekter er dette familiehuset usedvanlig billig. Materialene koster 40 000 pund og tegningene er til salgs for tusen pund. – Var dette et bevisst forsøk på å gjøre ditt stilspråk tilgjengelig for den brede masse?

– Nei, faktisk ikke. Jeg har ikke gjort noen kompromisser. Jeg tror ikke det er mulig å designe for en viss målgruppe, å designe for andre mennesker. Jeg designer på en viss måte fordi det ganske enkelt føles riktig. Og uansett skala tror jeg vi som individer har visse grunnleggende behov når det gjelder familiehus. Vi vil ha plass, lys og bekvemmeligheter, og det er det jeg har forsøkt å tilføre dette huset. Det er mye mindre enn de jeg pleier å lage, og der lå det en utfordring i å gjøre det så lyst som mulig, derav de mange vindusflatene. Jeg har også utstyrt det med mange av mine signaturer: brede gulvplanker, skap fra gulv til tak og et firkantet badekar.

– Ingen diktator!
– Ligger det ikke allikevel en slags motsigelse i å arbeide med et slikt oppdrag? I dine prosjekter og i boken «Minimum» har du påpekt nødvendigheten av å skalere alt ned til sin rette essens, til det ikke er mulig å fjerne noe mer. Hensikten med «The Lifestyle» er å få folk til å kjøpe mer til sine hjem, simpelthen impulskjøpe?

– Folk får det iblant for seg at jeg er en slags diktator, men det er ikke tilfelle. Jeg tror det tross alt ligger i menneskets natur å samle på ting. Spørsmålet blir da hvordan man oppbevarer dem. I likhet med mine øvrige hus har jeg utstyrt dette med skap der man kan stue unna ting. Marks & Spencers stylist har valgt å plassere varer i huset. Det ville ikke jeg ha gjort! Men husets integritet skinner likevel igjennom, synes jeg.

«The Lifestore» har fått stor oppmerksomhet i britiske medier, ikke minst på grunn av Pawsons delaktighet. Mange har forundret seg over at man valgte å legge den i nærheten av Newcastle. Radice forklarer:

– Gateshead var ganske enkelt den tomten som ble ledig først. Vi planlegger nå ytterlige to stykker, og ambisjonen er å få i alt 20 «Lifestores» rundt omkring i landet. Tanken er å innby andre fremstående arkitekter til å tegne familiehus, så det blir et fortløpende prosjekt. Jeg tror at god arkitektur virkelig interesserer den brede allmennhet og gjør folk engasjerte. Og i forlengelsen av det, også i varene, selvfølgelig.

Uro for framtiden
De andre store britiske varekjedene studerer nå nøye Marks & Spencers satsing. For det er nemlig ikke bare Marks & Spencer som kommer til å satse på storvarehus. Til og med elektronikkjedene Curry’s og Dixon’s holder på å slanke ned antall butikker og bygge storvarehus. De store kjedene er nemlig svært urolige for framtiden. Grunnen er at mange av kjedene er rammet av kraftig nedgang de siste årene, på bakgrunn av en enorm kredittboom. Femti prosent av britene har shopping som sin fremste hobby. De handler som aldri før, men en stor del av handelen foregår i mindre, spesialiserte butikker eller på nett.

Ifølge uavhengige observatører har kjedene seg selv å takke. I en stor artikkel i avisen Design Week skrev Callum Lumsden at det var vanskelig å tenke seg noe mer trist enn de britiske kjedenes interiører, og at ny arkitektur og design ville være en av de viktigste veiene ut av krisen.
Ikke at de mangler ideer. Tvert imot vrimler det av konseptbutikker i sentrum av London, enten det nå er NikeTown på Oxford Circus, med brukervennlig interaktiv teknologi og hi tech-dekor, eller Microzine, en butikk som er inspirert av glossy månedsmagasiner og har omtrent samme utvalg: mote, møbler, kunst, ting og tang og der varene byttes ut hver måned.

Tungrodd operasjon
Men det er langt fra trendbutikkene til kjedene når det gjelder tenkemåte. En som kjenner begge verdener er Tom Dixon. Han tilhører, ved siden av Philippe Stark, det virkelige toppskikt i designverdenen og hadde egen butikk inntil han for seks år siden tok jobben som «creative director» i den IKEA-eide møbelkjeden Habitat.

– Jeg synes at kjedene stort sett ikke har fått med seg at de britiske konsumentene er blitt mer designbevisste og dermed mer kresne. På den annen side har jeg også lært meg at foretak av denne størrelsen er veldig tungrodde. Jeg har holdt på i seks år med å forandre Habitat, og er fremdeles ikke ferdig. Det tar år å få orden på en kjede, og den lærdommen kommer man nok også til å trekke på Marks & Spencer.