Nyheter
Mindre elektrisitet og olje - skorstein og ovn i alle hus
Energibehov til romoppvarming og varmtvann bør i størst mulig grad dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Slik lyder andre del av § 8.2 i forslaget til tekst for REN veiledning.
23. februar 2007
Det utdypes med at cirka halvparten, minimum 40 prosent, av beregnet netto energibehov til romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann – beregnet etter NS 3031 – ikke skal være elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker.
I veiledningen står det videre at typiske løsninger for å tilfredsstille dette kravet kan være solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumper, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk straks bygningen er ferdigstilt. De må også kunne brukes kontinuerlig gjennom byggets levetid.
Denne plikten til annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler bortfaller, i alle fall i teorien, dersom:
a) byggets netto varmebehov er lavere enn 17 000 kWh/år.
b) tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over byggets livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet/fossile brensler.
Men obs, vær klar over at selv om huset har mindre varmebehov enn -
17 000 kWh/år, må det likevel ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel, for eksempel vedovn eller pelletskamin. Dette gjelder for alle boliger med BRA over 50 m².
– Årsaken er at vi ønsker å sikre en beredskap ved strømstans eller liknende, sier overingeniør Gunnar Grini i BE.
Han bekrefter at dette betyr at det må være skorstein og lukket ildsted også for såkalte passivhus.
– Et typisk eksempel på en bygning med et energiforbruk på 17 000 kWh per år kan være en enebolig på 200 m², som er bygd etter de nye energikravene, utdyper Grini. – Dette huset vil i så fall ha et varmebehov beregnet til 85 kWh/m² per år.
I veiledningen står det videre at typiske løsninger for å tilfredsstille dette kravet kan være solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumper, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk straks bygningen er ferdigstilt. De må også kunne brukes kontinuerlig gjennom byggets levetid.
Denne plikten til annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler bortfaller, i alle fall i teorien, dersom:
a) byggets netto varmebehov er lavere enn 17 000 kWh/år.
b) tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over byggets livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet/fossile brensler.
Men obs, vær klar over at selv om huset har mindre varmebehov enn -
17 000 kWh/år, må det likevel ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel, for eksempel vedovn eller pelletskamin. Dette gjelder for alle boliger med BRA over 50 m².
– Årsaken er at vi ønsker å sikre en beredskap ved strømstans eller liknende, sier overingeniør Gunnar Grini i BE.
Han bekrefter at dette betyr at det må være skorstein og lukket ildsted også for såkalte passivhus.
– Et typisk eksempel på en bygning med et energiforbruk på 17 000 kWh per år kan være en enebolig på 200 m², som er bygd etter de nye energikravene, utdyper Grini. – Dette huset vil i så fall ha et varmebehov beregnet til 85 kWh/m² per år.