Nyheter
Miljøidealer og byggebransjens engstelse
Statsråd Åslaug Haga (Sp) åpnet informasjonsmøtet om nye energikrav i TEK med rødgrønn optimisme og schwung, og de to påfølgende innlederne var ikke mindre ambisiøse på miljøsakens vegne. Men så fikk byggebransjens representanter i salen ordet, og det skulle vise seg å bli en annen dans.
4. januar 2007
Det fullsatte møtet, arrangert av Kommunal- og regionaldepartementet, fant sted i Felix konferansesenter på Aker Brygge i Oslo 14. november, med underdirektør Inger Margrete Skogs-eid i Bolig- og bygningsavdelingen som ordstyrer. Temaet var «Høring – endringer i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) og forskrift om saksbehandling og kontroll (SAK)», med økt fokus på redusert energibruk i den hensikt å realisere en bærekraftig utvikling, varslet iverksatt f.o.m. 1. januar 2007.
Statsråd Haga slo fast at hun var til stede for å lytte, og bringe synspunktene tilbake til regjering og departement, men konstaterte at endringene må være miljømessig gode og bli gjennomførbare. Landets bygningsmasse står for 40 prosent av landets totale energiforbruk. Det er «vanvittig mye», sa Haga, og påpekte at også CO2-utslippene fra bygningsmassen var urovekkende.
– Vi må ikke lage et Stutum-regelverk, advarte statsråden, – men blant viktige problemer er ventilasjonsspørsmål, den tradisjonelle byggeskikkens skjebne og hvor store fritidsboligene bør være.
– Det skjer mye spennende innenfor energibyggområdet, selv om noen oppfatter ajourføringen av regelverket som en trussel. I alle fall er budsjettet nå styrket med en million kroner, for å heve nivået i miljøarbeidet, så får vi se hva slags budsjetter vi får i årene framover. Også informasjonsvirksomheten må bli bedre; myndighetene vil sørge for at prosessen videre ivaretas, konkluderte Åslaug Haga.
Mer energieffektive bygninger
Alvhild Hedstein fra Lavslippsutvalget, og direktør i stiftelsen Miljømerking Norge, snakket om bygningers rolle i klimapolitikken. Utslippene våre er dobbelt så høye som noen gang i historien, så hvordan skal vi makte å redusere mengden innen 2050? Hedstein tok for seg utslippskilder som petroleumsvirksomhet, industri, transport, jordbruk m.m. og understreket at oppvarming av bygninger utgjør en betydelig andel. Utvalgets mandat var en reduksjon på 50–80 prosent.
En vesentlig del av innledningen dreide seg om bygningenes miljøeffekter og hvilke virkemidler man har til rådighet for å oppnå energieffektivisering, og tilsvarende ambisjon gjelder transportsektoren. Av 11 foreslåtte tiltak handler to om bygg, og hun mente at Svane-merking av hus, slik man gjør i Sverige, snart vil komme i Norge også. Svaret på spørsmålet om dette blir dyrt, avhenger av om man ser det i en privat- eller samfunnsøkonomisk sammenheng, avsluttet Alvhild Hedstein.
Overingeniør Brita Dagestad fra Statens bygningstekniske etat fortalte at 95 engasjerte høringsuttalelser var mottatt, noen positive og noen protester. Innvendingene hun ramset opp, spente vidt, fra det høye ambisjonsnivået til fuktproblematikk, og fra vindusstørrelser til naturlig ventilasjon, og hun forklarte at man var i ferd med å justere – og delvis moderere – tiltakspakken på en rekke bygningsmessige punkter i den hensikt å klargjøre rammekravene.
To emner Dagestad satte søkelys på, var fritidsboligene og laftebyggspørsmålet. Hytter over 160 m2 blir å betrakte som småhus, og de strengeste kravene vil bli stilt til tømmerhytter for helårsbruk. Til slutt opplyste hun at ny standard vil komme (NS 3031), og veiledningsmateriale er lagt ut med sikte på ikrafttredelse 1. januar og en overgangstid på to år.
Håndverk og samtidsarkitektur
Debatten brøt løs med et stort antall innlegg fra salen. Engstelsen i byggebransjen for energikravenes konsekvenser var påtagelig, som om vårt lands husbyggere skulle befinne seg i en slags teknologisk krisesituasjon.
Her gjengis kun hovedsynspunktene, med enkelte uthevelser, men reaksjonene avdekket at det råder et stort gap mellom politikere, embedsfolk og teknologer på den ene side og byggebransjens ulike aktører på den andre. I panelet satt folk fra departementet, Statens bygningstekniske etat, Byggforsk o.a.. Blant de som tok ordet var Byggenæringens Landsforening (BNL), Boligprodusentenes Forening, NBBL, Skanska Norge, RIF, Natur og Ungdom, Husbanken, NAL og Arkitektbedriftene for å nevne noen, i tillegg til en rekke mindre og større byggvareprodusenter og husbyggere.
BNL omfatter 3700 bedrifter i «en næring som sliter», ble det hevdet, bl.a. med byggskader, og kan ikke løse problemene i løpet av en toårig overgansperiode. Kravene må bli mer realistiske og operative. Også Boligprodusentene henviste til bygningstekniske vansker og ba om mer jordnære forskrifter. NBBL med sine 90 lag var enig i at man gikk for fort fram, særlig var rehabilitering av eksisterende boligmasse problematisk.
Typiske stikkord for kommentarene og panelets svar – og her gjentar ikke referenten de mange, bl.a. Per Rygh fra NAL, som fryktet tempoet i forskriftsendringene – var som følger: Alle hadde sympati for viljen til energibesparing og mer seriøs miljøtenkning. Meningene om byggskadenes betydning varierte. Spørsmål om isolasjon, veggtykkelser, kompakte konstruksjoner, omfanget av glass i fasader, næringsbyggenes utforming, ventilasjon og rehabilitering var gjengangere i replikkvekslingene.
Arkitekt Einar Malmquist fra Byggekunsts redaksjon mente at man lettere fant gode energieffektive byggeksempler i utlandet enn her på berget, og sa at vi må oppgradere håndverket, byggebransjen må selv komme på offensiven for å holde tritt med utviklingen i samtidsarkitekturen.
Panelrepresentantene forsvarte stort sett det foreliggende forslag, og statssekretær Guri Størvold (Sp) – i statsrådens fravær – oppsummerte at møtet hadde dreid seg om nivået i miljøkravene, tidsperspektivene og samarbeidet mellom næring og myndigheter.
– Energimerkeordningen «trenger et politisk trøkk», men den kommer i alle fall på plass, og uansett meningsforskjeller kreves det at vi tar et miljøløft i samlet flokk, avsluttet Størvold.
Statsråd Haga slo fast at hun var til stede for å lytte, og bringe synspunktene tilbake til regjering og departement, men konstaterte at endringene må være miljømessig gode og bli gjennomførbare. Landets bygningsmasse står for 40 prosent av landets totale energiforbruk. Det er «vanvittig mye», sa Haga, og påpekte at også CO2-utslippene fra bygningsmassen var urovekkende.
– Vi må ikke lage et Stutum-regelverk, advarte statsråden, – men blant viktige problemer er ventilasjonsspørsmål, den tradisjonelle byggeskikkens skjebne og hvor store fritidsboligene bør være.
– Det skjer mye spennende innenfor energibyggområdet, selv om noen oppfatter ajourføringen av regelverket som en trussel. I alle fall er budsjettet nå styrket med en million kroner, for å heve nivået i miljøarbeidet, så får vi se hva slags budsjetter vi får i årene framover. Også informasjonsvirksomheten må bli bedre; myndighetene vil sørge for at prosessen videre ivaretas, konkluderte Åslaug Haga.
Mer energieffektive bygninger
Alvhild Hedstein fra Lavslippsutvalget, og direktør i stiftelsen Miljømerking Norge, snakket om bygningers rolle i klimapolitikken. Utslippene våre er dobbelt så høye som noen gang i historien, så hvordan skal vi makte å redusere mengden innen 2050? Hedstein tok for seg utslippskilder som petroleumsvirksomhet, industri, transport, jordbruk m.m. og understreket at oppvarming av bygninger utgjør en betydelig andel. Utvalgets mandat var en reduksjon på 50–80 prosent.
En vesentlig del av innledningen dreide seg om bygningenes miljøeffekter og hvilke virkemidler man har til rådighet for å oppnå energieffektivisering, og tilsvarende ambisjon gjelder transportsektoren. Av 11 foreslåtte tiltak handler to om bygg, og hun mente at Svane-merking av hus, slik man gjør i Sverige, snart vil komme i Norge også. Svaret på spørsmålet om dette blir dyrt, avhenger av om man ser det i en privat- eller samfunnsøkonomisk sammenheng, avsluttet Alvhild Hedstein.
Overingeniør Brita Dagestad fra Statens bygningstekniske etat fortalte at 95 engasjerte høringsuttalelser var mottatt, noen positive og noen protester. Innvendingene hun ramset opp, spente vidt, fra det høye ambisjonsnivået til fuktproblematikk, og fra vindusstørrelser til naturlig ventilasjon, og hun forklarte at man var i ferd med å justere – og delvis moderere – tiltakspakken på en rekke bygningsmessige punkter i den hensikt å klargjøre rammekravene.
To emner Dagestad satte søkelys på, var fritidsboligene og laftebyggspørsmålet. Hytter over 160 m2 blir å betrakte som småhus, og de strengeste kravene vil bli stilt til tømmerhytter for helårsbruk. Til slutt opplyste hun at ny standard vil komme (NS 3031), og veiledningsmateriale er lagt ut med sikte på ikrafttredelse 1. januar og en overgangstid på to år.
Håndverk og samtidsarkitektur
Debatten brøt løs med et stort antall innlegg fra salen. Engstelsen i byggebransjen for energikravenes konsekvenser var påtagelig, som om vårt lands husbyggere skulle befinne seg i en slags teknologisk krisesituasjon.
Her gjengis kun hovedsynspunktene, med enkelte uthevelser, men reaksjonene avdekket at det råder et stort gap mellom politikere, embedsfolk og teknologer på den ene side og byggebransjens ulike aktører på den andre. I panelet satt folk fra departementet, Statens bygningstekniske etat, Byggforsk o.a.. Blant de som tok ordet var Byggenæringens Landsforening (BNL), Boligprodusentenes Forening, NBBL, Skanska Norge, RIF, Natur og Ungdom, Husbanken, NAL og Arkitektbedriftene for å nevne noen, i tillegg til en rekke mindre og større byggvareprodusenter og husbyggere.
BNL omfatter 3700 bedrifter i «en næring som sliter», ble det hevdet, bl.a. med byggskader, og kan ikke løse problemene i løpet av en toårig overgansperiode. Kravene må bli mer realistiske og operative. Også Boligprodusentene henviste til bygningstekniske vansker og ba om mer jordnære forskrifter. NBBL med sine 90 lag var enig i at man gikk for fort fram, særlig var rehabilitering av eksisterende boligmasse problematisk.
Typiske stikkord for kommentarene og panelets svar – og her gjentar ikke referenten de mange, bl.a. Per Rygh fra NAL, som fryktet tempoet i forskriftsendringene – var som følger: Alle hadde sympati for viljen til energibesparing og mer seriøs miljøtenkning. Meningene om byggskadenes betydning varierte. Spørsmål om isolasjon, veggtykkelser, kompakte konstruksjoner, omfanget av glass i fasader, næringsbyggenes utforming, ventilasjon og rehabilitering var gjengangere i replikkvekslingene.
Arkitekt Einar Malmquist fra Byggekunsts redaksjon mente at man lettere fant gode energieffektive byggeksempler i utlandet enn her på berget, og sa at vi må oppgradere håndverket, byggebransjen må selv komme på offensiven for å holde tritt med utviklingen i samtidsarkitekturen.
Panelrepresentantene forsvarte stort sett det foreliggende forslag, og statssekretær Guri Størvold (Sp) – i statsrådens fravær – oppsummerte at møtet hadde dreid seg om nivået i miljøkravene, tidsperspektivene og samarbeidet mellom næring og myndigheter.
– Energimerkeordningen «trenger et politisk trøkk», men den kommer i alle fall på plass, og uansett meningsforskjeller kreves det at vi tar et miljøløft i samlet flokk, avsluttet Størvold.