Nyheter
Mestre i manesjen
Selvfølgelig måtte det bli festspillutstilling på Steinar Hindenes og Dave Vikøren i Circus Design. Bergenserne vet å sette pris på egne helter, og bare det beste er godt nok når Vestlandske Kunstindustrimuseum presenterer to av landets dyktigste og mest produktive møbeldesignere.
30. juni 2004
Få vet å feire sine egne som bergenserne. Når de først trår til gjør de det for full musikk. Og i tilfellet med den retrospektive utstillingen om Circus Design kan vi ta det siste utsagnet bokstavelig. For når var du sist på en utstilling som har sitt eget «soundtrack», som de ville sagt i Hollywood?
Det er ikke noe jubileum eller annen spesiell grunn for å lage denne utstillingen nå, men når bergenserne først vil feire gjør de det grundig. Det virker i hvert fall som den samlede kultureliten i Vestlandets hovedstad har slått seg sammen for å hylle sin suksessrike designerduo.
For det første ledsages den omfattende utstillingen av en praktbok på Skald forlag ført i pennen av Jan Nyberg, kulturredaktør i Bergens Tidende. Den er ikke bare godt skrevet, men grafisk designer Eva Tuft har sørget for at den også er lekker å se på.
Og selv om våre to designerhelter ikke figurerer i kjendispressen stod kjendisene i kø for å gratulere. Da tenker vi ikke så mye på de 500 som stod som sild i tønne på åpningen, men på de mange berømte artistene som har bidratt på CD-en som er laget til de to jazzelskerne.
Leif Ove Andsnes; Ephemera; Sondre Lerche; Nathalie Nordnes; DJ Cavaler; Helen Eriksen og hip-hop-gruppen Spetakkel er bare et utvalg av de musikerne som har bidratt på CD-en og i tillegg har stilt opp foran fotograf Fred Ivar Utsi Klemetsens kamera. Hans bilder av musikerne i designernes møbler er med på å gi boken dens særpreg.
Nå er kun de færreste av musikerne som er med på platen jazzmusikere, men bakgrunnen for CD-innspillingen ligger i de to designernes pasjonerte forhold til jazz. Så å si samtlige møbler som har sluppet ut fra tegnebordet har fått navn etter kjente jazzmusikere.
Men det stopper ikke der. Også i møblenes form er det mulig å spore denne musikkgleden. Steinar og Daves møbler avslører en sikker sans for rytmikk i linjeføringen, dynamikk i måten elementer settes sammen, og rett som det er markerer de med et solid crescendo i form av møbler som du ikke kan unngå å legge merke til.
En så stor utstilling som den på Vestlandske Kunstindustrimuseum er en selvfølgelig arena for Circus design. I tillegg til møbelproduksjonen – de har for tiden åtte produsenter i fem land – er møbeldesignerne også erfarne utstillingsarkitekter. Dave Vikøren var med i arbeidsgruppen som organiserte «Space», den internasjonale organisasjonen for interiørarkitekter og møbeldesignere – IFIs kongress i Bergen i 1989. Det arrangementet var så vellykket at det går gjetord om det ennå. Og til IFIs kongress i Sydney i 1999 organiserte og designet de det som skulle vært en nordisk presentasjon, men som grunnet nøling og manglende satsningsvilje ble en rent norsk utstilling. Da utstillingen var på plass utbrøt de svenske delegatene; «Nej, vad vakkert! Varför er inte vi med på denna utställningen?»
Utstillingen i Vestlandske Kunstindustrimuseum midt i Bergen sentrum er organisert tematisk, med ulike møbeltyper og produsenter som ordnende prinsipp. En fin møteplass og multimedial presentasjon hører også med i en utstilling som er variert og godt presentert.
Både Steinar Hindenes (1954) og Dave Vikøren (1955) er oppvokst i møbelbransjen. De møtte hverandre på daværende Bergens Kunst- og håndverksskole, der de tok diplom på avdeling for møbeldesign og interiørarkitektur i henholdsvis 1979 og -81. Frem til etableringen av Circus Design i 1993 jobbet de både sammen og hver for seg, og de opplevde suksess på hver sin kant. Dave Vikørens samarbeid med Torstein Flatøy om skap- og stolserien Chess (for Bahus1985) ble en solid suksess, mens Steinar Hindenes’ samarbeid med Olav Eldøy blant annet resulterte i sofaen Be Bop. Da de presenterte den for Sørli Møbler i 1984 fikk de beskjed om å komme tilbake om syv år: Produsenten mente den lå langt foran sin tid og at den hadde «en snøballs sjanse i helvete» til å nå frem i det konservative norske møbelmarkedet.
Sett i ettertid ligger det mye i de nevnte møblene som peker fremover mot en karriere som har utviklet seg med konsekvens og stringens. Det er enkelt å finne familielikheter i de to designernes samlede møbelproduksjon. Det finnes en grunntone, en blandingsestetikk i spennet mellom streng form og musikalsk linjeføring. Den strenge elegansen pares som regel med en grunnleggende lekenhet, en formglede som kommer til syne i buede linjer og konsentrasjon om detaljene. Designerne søker å gjøre konstruksjonen så enkel som mulig, og som regel eksponeres alle konstruksjonsmessige detaljer på en slik måte at de bidrar til møbelets estetiske uttrykk.
Den konsekvens og bredde de presenterer seg med utgjør allerede et solid livsverk. Derfor er det grunn til å glede seg over de to designernes relativt unge alder. Selv om Dave Vikøren har vært professor ved Kunsthøgskolen i Bergen siden 2000 er det grunn til å forvente mye mer fra de to sirkushestene også i fremtiden. De har allerede bevist at de behersker manesjen, derfor er det grunn til å forvente at det som kommer kun blir ekvilibrisme.
Det er ikke noe jubileum eller annen spesiell grunn for å lage denne utstillingen nå, men når bergenserne først vil feire gjør de det grundig. Det virker i hvert fall som den samlede kultureliten i Vestlandets hovedstad har slått seg sammen for å hylle sin suksessrike designerduo.
For det første ledsages den omfattende utstillingen av en praktbok på Skald forlag ført i pennen av Jan Nyberg, kulturredaktør i Bergens Tidende. Den er ikke bare godt skrevet, men grafisk designer Eva Tuft har sørget for at den også er lekker å se på.
Og selv om våre to designerhelter ikke figurerer i kjendispressen stod kjendisene i kø for å gratulere. Da tenker vi ikke så mye på de 500 som stod som sild i tønne på åpningen, men på de mange berømte artistene som har bidratt på CD-en som er laget til de to jazzelskerne.
Leif Ove Andsnes; Ephemera; Sondre Lerche; Nathalie Nordnes; DJ Cavaler; Helen Eriksen og hip-hop-gruppen Spetakkel er bare et utvalg av de musikerne som har bidratt på CD-en og i tillegg har stilt opp foran fotograf Fred Ivar Utsi Klemetsens kamera. Hans bilder av musikerne i designernes møbler er med på å gi boken dens særpreg.
Nå er kun de færreste av musikerne som er med på platen jazzmusikere, men bakgrunnen for CD-innspillingen ligger i de to designernes pasjonerte forhold til jazz. Så å si samtlige møbler som har sluppet ut fra tegnebordet har fått navn etter kjente jazzmusikere.
Men det stopper ikke der. Også i møblenes form er det mulig å spore denne musikkgleden. Steinar og Daves møbler avslører en sikker sans for rytmikk i linjeføringen, dynamikk i måten elementer settes sammen, og rett som det er markerer de med et solid crescendo i form av møbler som du ikke kan unngå å legge merke til.
En så stor utstilling som den på Vestlandske Kunstindustrimuseum er en selvfølgelig arena for Circus design. I tillegg til møbelproduksjonen – de har for tiden åtte produsenter i fem land – er møbeldesignerne også erfarne utstillingsarkitekter. Dave Vikøren var med i arbeidsgruppen som organiserte «Space», den internasjonale organisasjonen for interiørarkitekter og møbeldesignere – IFIs kongress i Bergen i 1989. Det arrangementet var så vellykket at det går gjetord om det ennå. Og til IFIs kongress i Sydney i 1999 organiserte og designet de det som skulle vært en nordisk presentasjon, men som grunnet nøling og manglende satsningsvilje ble en rent norsk utstilling. Da utstillingen var på plass utbrøt de svenske delegatene; «Nej, vad vakkert! Varför er inte vi med på denna utställningen?»
Utstillingen i Vestlandske Kunstindustrimuseum midt i Bergen sentrum er organisert tematisk, med ulike møbeltyper og produsenter som ordnende prinsipp. En fin møteplass og multimedial presentasjon hører også med i en utstilling som er variert og godt presentert.
Både Steinar Hindenes (1954) og Dave Vikøren (1955) er oppvokst i møbelbransjen. De møtte hverandre på daværende Bergens Kunst- og håndverksskole, der de tok diplom på avdeling for møbeldesign og interiørarkitektur i henholdsvis 1979 og -81. Frem til etableringen av Circus Design i 1993 jobbet de både sammen og hver for seg, og de opplevde suksess på hver sin kant. Dave Vikørens samarbeid med Torstein Flatøy om skap- og stolserien Chess (for Bahus1985) ble en solid suksess, mens Steinar Hindenes’ samarbeid med Olav Eldøy blant annet resulterte i sofaen Be Bop. Da de presenterte den for Sørli Møbler i 1984 fikk de beskjed om å komme tilbake om syv år: Produsenten mente den lå langt foran sin tid og at den hadde «en snøballs sjanse i helvete» til å nå frem i det konservative norske møbelmarkedet.
Sett i ettertid ligger det mye i de nevnte møblene som peker fremover mot en karriere som har utviklet seg med konsekvens og stringens. Det er enkelt å finne familielikheter i de to designernes samlede møbelproduksjon. Det finnes en grunntone, en blandingsestetikk i spennet mellom streng form og musikalsk linjeføring. Den strenge elegansen pares som regel med en grunnleggende lekenhet, en formglede som kommer til syne i buede linjer og konsentrasjon om detaljene. Designerne søker å gjøre konstruksjonen så enkel som mulig, og som regel eksponeres alle konstruksjonsmessige detaljer på en slik måte at de bidrar til møbelets estetiske uttrykk.
Den konsekvens og bredde de presenterer seg med utgjør allerede et solid livsverk. Derfor er det grunn til å glede seg over de to designernes relativt unge alder. Selv om Dave Vikøren har vært professor ved Kunsthøgskolen i Bergen siden 2000 er det grunn til å forvente mye mer fra de to sirkushestene også i fremtiden. De har allerede bevist at de behersker manesjen, derfor er det grunn til å forvente at det som kommer kun blir ekvilibrisme.
Stolen Monk ble tegnet til kulturhuset USF i Bergen. Den inngår i Jazz Collection, en av de volummessig største suksessene for møbelprodusenten Fora Form.