Nyheter
Mer inkluderende arkitektkontorer
Som medlem av Akademikerne har AFAG inngått avtale om å bli IA-virksomhet, noe som innebærer å arbeide for at norske arkitektkontorer slutter seg til «intensjons-avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv».
2. mai 2006
Akademikerne er part i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, inngått mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i norsk arbeidsliv, samt myndighetene. Avtalen oppfordrer norske bedrifter til å bli IA-bedrifter. AFAGs sekretariat inngikk avtale med Trygdeetaten høsten 2003 om å bli IA-virksomhet, men flertallet av norske arkitektkontorer er ikke blitt det ennå.
Avtalen har tre hovedmål: Å redusere sykefraværet med 20 prosent. 2) Å tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. 3) Å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet.
Det var urovekkende tendenser på landets arbeidsplasser blant annet når det gjelder sykefravær, og prognosene fram mot 2010, som fikk regjeringen og andre myndigheter pluss partene i arbeidslivet til å ta «et særlig ansvar for holdningsskapende arbeid og for å snu denne utviklingen». Mens 1/5 av arbeidstakerne gikk på trygd i 1998, sier tall at så mange som 1/3 kan være trygdede i 2010, og samme år kan antallet personer i aldersgruppen 55–64 år ha økt fra 390 000 til 605 000.
Forutsetter engasjement
Avtalen forutsetter at arbeidsgiver og de ansatte er enige om et forpliktende samarbeid. Trygdeetatens arbeidslivssenter har ansvaret for å støtte opp under dette samarbeidet. IA-arbeidet er «en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid», heter det i intensjonsavtalen. Arkitektnytt har møtt leder Christl Kvam og utredningssjef Nina Sverdrup Svendsen i Akademikerne (se www.akademikerne.no) for en nærmere orientering om opplegget.
– Myndighetene stiller med forskjellige virkemidler, blant annet penger og tilretteleggingshjelp, mens arenaen for iverksettelsen av IA-avtalen er den enkelte arbeidsplass. Det er motivasjonen og engasjementet som teller. En tiltakspakke inngår i ordningen, forteller Christl Kvam.
– Har tiltakene gitt resultater?
– Sykefraværet var om lag ti prosent lavere i 2005 enn i 2001, og ikke minst gledelig er det at andelen langtidssykemeldte er blitt færre. På sikt vil dette bidra til at færre blir varig utstøtt fra arbeidslivet. Men vi har store utfordringer foran oss, både når det gjelder å sikre at flest mulig har tilhørighet i arbeidslivet, og å få folk til å være yrkesaktive lenger. Dette er en prosess, arbeidet tar tid, vi syns derfor det er gledelig at halvparten av Norges arbeidsplasser nå er IA-bedrifter. En ny avtaleperiode er innledet, den går fram til 2009.
– Men enhver avtale kan ende som en sovepute?
– Ja, vi må være klar over at en avtale i seg selv kun er et stykke papir; partene må forplikte seg til å jobbe aktivt for realiseringen av målsettingene. Årsakene til sykemeldinger kan være så forskjellige, for eksempel har man observert at lettere depresjoner øker. Et annet problem er slitasje på grunn av for mye overtidsarbeid, det hender at man ikke følger Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser her, sier Kvam.
Faren for et B-lag
– Arkitektyrket er preget av at kontorer og enkeltpersoner deltar i konkurranser, og er knyttet til et hektisk byggemarked, ofte med høye prestasjonskrav og strenge tidsfrister. Følger Akademikerne med i det som foregår på norske arkitektkontorer?
– Akademikerne oppfordrer hver medlemsorganisasjon til å sette inkluderende arbeidsliv på dagsordenen, gjennom tillitsvalgte og medlemsblader og liknende. Den enkelte arbeidsplass må selv foreta tilstandsunder-søkelser og huke tak i utsatte arbeidstakere før det er for sent. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har ansvar for at det føres en dialog om dette, svarer Svendsen.
– Hvor står Trygdeetaten i dette bildet?
– Avtalen mellom arbeidsplassene og Trygdeetaten må tilpasses den enkelte IA-bedrift, og etaten fungerer med sin kontaktperson som et bindeledd, en slags tredje part. Det var blant annet diskusjonen om sykelønnsordningen som førte til opprettelsen av IA-avtalen, særlig det høye sykefraværet og de stadig yngre pensjonistenes antall. Mer enn 400 000 mennesker er på uføretrygd og liknende ordninger, vår utfordring er å skape rom for at flest mulig av disse kan inkluderes i arbeidslivet. Vi vet at potensialet er der, og vi vet at tilhørighet i arbeidslivet har stor betydning for folks livskvalitet. Folk skulle motiveres til å bli værende lenger i arbeid. Og samfunnsmessig sett ante man uheldige tendenser til utviklingen av et A-lag og et B-lag i den yrkesaktive befolkningen. Det dreier seg også om synet på aldring og nytte, påpeker Kvam.
– Er førtidspensjonering et produkt av effektivitetstenkningen?
– Ideelt sett ønsker man en naturlig videreføring av kompetanse, en overføring av kunnskaper fra den ene generasjonen til den neste. Det må vel også være positivt både for samfunnet og for arbeidslivet. At arkitektkontorene beholder seniorarkitekter som formidler ideer og erfaringer til yngre kolleger, og på den måten styrker arbeidsfellesskapet og bidrar til et bedre miljø på tegnestuene, skulle også være i alles interesse, sier Svendsen.
Avtalen har tre hovedmål: Å redusere sykefraværet med 20 prosent. 2) Å tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. 3) Å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet.
Det var urovekkende tendenser på landets arbeidsplasser blant annet når det gjelder sykefravær, og prognosene fram mot 2010, som fikk regjeringen og andre myndigheter pluss partene i arbeidslivet til å ta «et særlig ansvar for holdningsskapende arbeid og for å snu denne utviklingen». Mens 1/5 av arbeidstakerne gikk på trygd i 1998, sier tall at så mange som 1/3 kan være trygdede i 2010, og samme år kan antallet personer i aldersgruppen 55–64 år ha økt fra 390 000 til 605 000.
Forutsetter engasjement
Avtalen forutsetter at arbeidsgiver og de ansatte er enige om et forpliktende samarbeid. Trygdeetatens arbeidslivssenter har ansvaret for å støtte opp under dette samarbeidet. IA-arbeidet er «en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid», heter det i intensjonsavtalen. Arkitektnytt har møtt leder Christl Kvam og utredningssjef Nina Sverdrup Svendsen i Akademikerne (se www.akademikerne.no) for en nærmere orientering om opplegget.
– Myndighetene stiller med forskjellige virkemidler, blant annet penger og tilretteleggingshjelp, mens arenaen for iverksettelsen av IA-avtalen er den enkelte arbeidsplass. Det er motivasjonen og engasjementet som teller. En tiltakspakke inngår i ordningen, forteller Christl Kvam.
– Har tiltakene gitt resultater?
– Sykefraværet var om lag ti prosent lavere i 2005 enn i 2001, og ikke minst gledelig er det at andelen langtidssykemeldte er blitt færre. På sikt vil dette bidra til at færre blir varig utstøtt fra arbeidslivet. Men vi har store utfordringer foran oss, både når det gjelder å sikre at flest mulig har tilhørighet i arbeidslivet, og å få folk til å være yrkesaktive lenger. Dette er en prosess, arbeidet tar tid, vi syns derfor det er gledelig at halvparten av Norges arbeidsplasser nå er IA-bedrifter. En ny avtaleperiode er innledet, den går fram til 2009.
– Men enhver avtale kan ende som en sovepute?
– Ja, vi må være klar over at en avtale i seg selv kun er et stykke papir; partene må forplikte seg til å jobbe aktivt for realiseringen av målsettingene. Årsakene til sykemeldinger kan være så forskjellige, for eksempel har man observert at lettere depresjoner øker. Et annet problem er slitasje på grunn av for mye overtidsarbeid, det hender at man ikke følger Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser her, sier Kvam.
Faren for et B-lag
– Arkitektyrket er preget av at kontorer og enkeltpersoner deltar i konkurranser, og er knyttet til et hektisk byggemarked, ofte med høye prestasjonskrav og strenge tidsfrister. Følger Akademikerne med i det som foregår på norske arkitektkontorer?
– Akademikerne oppfordrer hver medlemsorganisasjon til å sette inkluderende arbeidsliv på dagsordenen, gjennom tillitsvalgte og medlemsblader og liknende. Den enkelte arbeidsplass må selv foreta tilstandsunder-søkelser og huke tak i utsatte arbeidstakere før det er for sent. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har ansvar for at det føres en dialog om dette, svarer Svendsen.
– Hvor står Trygdeetaten i dette bildet?
– Avtalen mellom arbeidsplassene og Trygdeetaten må tilpasses den enkelte IA-bedrift, og etaten fungerer med sin kontaktperson som et bindeledd, en slags tredje part. Det var blant annet diskusjonen om sykelønnsordningen som førte til opprettelsen av IA-avtalen, særlig det høye sykefraværet og de stadig yngre pensjonistenes antall. Mer enn 400 000 mennesker er på uføretrygd og liknende ordninger, vår utfordring er å skape rom for at flest mulig av disse kan inkluderes i arbeidslivet. Vi vet at potensialet er der, og vi vet at tilhørighet i arbeidslivet har stor betydning for folks livskvalitet. Folk skulle motiveres til å bli værende lenger i arbeid. Og samfunnsmessig sett ante man uheldige tendenser til utviklingen av et A-lag og et B-lag i den yrkesaktive befolkningen. Det dreier seg også om synet på aldring og nytte, påpeker Kvam.
– Er førtidspensjonering et produkt av effektivitetstenkningen?
– Ideelt sett ønsker man en naturlig videreføring av kompetanse, en overføring av kunnskaper fra den ene generasjonen til den neste. Det må vel også være positivt både for samfunnet og for arbeidslivet. At arkitektkontorene beholder seniorarkitekter som formidler ideer og erfaringer til yngre kolleger, og på den måten styrker arbeidsfellesskapet og bidrar til et bedre miljø på tegnestuene, skulle også være i alles interesse, sier Svendsen.