Mener tariffavtalen styrker bransjen
Dette er saken
Tariffavtaler er kollektive avtaler mellom grupper av arbeidstakere eller arbeidstakerorganisasjoner (også kalt fagforeninger eller fagforbund) og arbeidsgivere eller arbeidsgiverorganisasjoner.
Tariffavtaler regulerer lønns- og arbeidsvilkår og er bindende for begge parter. De er skriftlige og reforhandles normalt hvert år eller hvert annet år.
Er man tilknyttet en tariffavtale, bindes man av årlige, sentrale forhandlinger mellom avtalepartene, det vil si arbeidstaker- og arbeidsgiverorgansiasjonene.
I Afag/Arkitektbedriftene-området er tariffavtalen knyttet opp mot en tvisteløsningsmekanisme hvor partene er forpliktet til å delta dersom det ikke kommer til enighet i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidstakersiden er dermed sikret reelle forhandlinger og reell medbestemmelse.
– Å ha god oppslutning om en god tariffavtale styrker bransjen og er en garanti for at vi ikke underpriser oss i markedet. Hvis alle har de samme lønn- og arbeidsvilkår i bunn, og er bundet av den samme tariffavtalen, vil det lage et naturlig gulv for hva det koster å bruke arkitekturfaglig kompetanse, forklarer Spakmo.
Hun mener det vil styrke fagets stilling i markedet overfor kunder og overfor resten av byggebransjen. Det er med andre ord en god garanti mot underprising og svekkelse av prisen på arkitekturtjenester, mener arkitekten.
Skjønner ikke Snøhetta
Hun synes det er synd at store bedrifter som Snøhetta og Link ikke bidrar til den forpliktende samarbeidsmodellen i bransjen ved å ha egne, lokale avtaler.
– Hvis de ansatte i Link og Snøhetta er fornøyd, så er det fint i seg selv, men som fag og bransje står vi sterkere dersom også de store firmaene er tilknyttet det sentrale avtaleverket. Jeg vil oppfordre de tillitsvalgte i store arkitektbedrifter til å jobbe for sentral avtale. Jeg har vondt for å skjønne hvorfor store, robuste kontor ikke tar ansvar og er med på å sikre lønns- og arbeidsvilkårene i bransjen, sier arkitekten.
Hun ser at det er vanskeligere for små, sårbare kontorer.
– De er mer konjunkturutsatte, og det er ikke like nærliggende å kritisere dem for ikke å knytte seg til den sentrale tariffavtalen, mener Spakmo.
Gir innsikt og kunnskap
Spakmo har vært ansatt i Lund+Slaatto i sju år, og har vært tillitsvalgt det siste halve året. Hun er varatillitsvalgt i tospann med Veronica D. Hellebergshaugen. I Lund+Slaatto velges man for to år av gangen, og er vara det første året, for deretter å «rykke opp». Slik sikres kontinuiteten., forklarer hun.
– Det er en fin måte å få kunnskap om driften og innsikt i beslutningsprosesser på. Det er sosialt og man lærer mye, sier hun.
Lund og Slaatto er tilknyttet den sentrale tariffavtalen mellom Afag og Arkitektbedriftene. Det innebærer blant annet at man er sikret alle sentralt framforhandlete forbedringer, og at bedriften kan bruke den sentrale tvisteløsningsmekanismen dersom det oppstår uenighet eller konflikt.
Gir trygghet
Spakmo mener den største fordelen med å ha den sentrale tilknytningen, er at ledelsen ikke ensidig kan bestemme seg for å frata ansatte de opparbeidete rettighetene som er nedfelt i avtalen.
– Det gir oss en trygghet og en ryggrad. Dessuten har både ledelse og ansatte organisasjonene i ryggen dersom det oppstår tvil og usikkerhet om tolkning av punkter i avtale eller konflikter og uenighet mellom ledelse og ansatte, sier Spakmo.
– Har dere vært i situasjoner hvor det har vært bruk for tvisteløsning hos de sentrale organisasjonene?
– Nei, ikke så lenge jeg har vært tillitsvalgt, men både ansatte og tillitsvalgte har fått rådgivning og støtte fra Afag i ulike situasjoner, sier Spakmo.
Viktig påvirkningsmulighet
Hun forteller at de tillitsvalgte i Lund+Slaatto opplever å bli verdsatt og tatt på alvor av ledelsen i bedriften. De har inntrykk av at ledelsen setter pris på samarbeidet og innspillene.
De tillitsvalgte har jevnlige møter med ledelsen, som rutinemessig følges opp med møter hvor bare de ansatte er til stede. Det fungerer som et sted hvor ansatte kan melde inn saker, og hvor de kan ta initiativet til diskusjoner om arbeidsmiljø, arbeidsmengde og andre saker som opptar dem, forklarer Spakmo. De ansatte og de tillitsvalgte blir enige om hva som skal bringes videre til ledelsen.
– Møtene gir de ansatte en veldig fin anledning til å lufte meninger og ytringer uten at ledelsen er til stede. Det gir oss muligheten til å gi ledelsen innspill og tilbakemeldinger som en samlet gruppe, sier Spakmo.
Godt samarbeid
– Har dere reell påvirkningskraft?
– Ja, til en viss grad synes jeg det. Vi har veldig gode, ordnete forhold, ledelsen er lydhøre, og det er stor grad av åpenhet rundt driften. Selv om det ikke er alt som kan løses i samarbeid, blir vi som regel lyttet til. Jo, jeg mener vi har en god posisjon som medvirkere.
Lønnsforhandlingene foregår også så demokratisk som det er praktisk mulig. De som forhandler på vegne av de ansatte kaller inn ansatte til møte før og under forhandlingene.
– Forhandlingsutvalget tar aldri egne avgjørelser uten å være sikre på at mandatet fra de ansatte er der, sier Spakmo.