Arkitektnytt

Om snøen har kommet til Beitostølen 24. oktober vet vi ikke ennå, men med sin beliggenhet på 900 meter regnes tettstedet som et av de mest snøsikre vintersportsstedene i Europa. Snøen har lenge sikret fjellbygden en jevn strøm av turister – mange av dem hytteturister.

24-25 oktober er derfor nettopp Beitostølen valgt som vertssted for Bylivkonferansen 2022, arrangert av Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund (NAL), i samarbeid med Distriktssenteret, Innlandet fylkeskommune og Øystre Slidre kommune. Med tittelen «Fra stølsgrend til deltidsbygd og hytteby», skal man i to dager diskutere «hensynsfull arealforvaltning og verktøy for bærekraftig steds- og hytteutvikling i fjellområdene».

Nye tanker i kommunene

Bård Sødal Grasbekk, kom inn som ny leder for Bylivsenteret i NAL for kort tid siden. Han har likevel fått jobbet en del med konferansen og gleder seg til å dykke ned i denne viktige debatten for senteret.

– Vi legger merke til en økt kritikk mot den utbyggingen vi ser i fjellheimen – både lokalt i fjellkommunene og nasjonalt. Vi er nysgjerrige på hvordan kommunene, som satser på bygging av fritidsboliger, tenker om veien videre. Hvordan vil de ta vare på landskap og naturverdier, samtidig som de imøtekommer ønsker om næringsutvikling, sier Grasbekk til Arkitektnytt.

Mot alpelandsbyen

Grasbekk, som selv er landskapsarkitekt, registrerer også at kommunene har begynt å løse planleggingen på nye måter.

– Vi ser tendenser til fortetting i fjellbygdene, med typologier som nærmer seg det vi kan kalle «alpelandsbyer» i etablerte destinasjoner som Hemsedal, Trysil og Beitostølen. Dette er interessant ut fra et arkitektur- og planfaglig ståsted, men også når vi løfter blikket og ser på samfunnsutviklingen mer generelt.

– Er vi midt i oppi et skifte når det gjelder hvordan vi tenker turisme i fjellheimen?

– Dette handler både om arealforvaltning og samfunnsutvikling. Planmyndigheten i Norge er lagt til kommunene. Det er derfor ulikt hvordan kommunene griper fatt i dette, for det er i tillegg til ønskede virkninger betydelige konsekvenser og kostnader knyttet til å bygge ut infrastruktur og spredte hyttefelt. Fremoverlente kommuner leter nå etter mer bærekraftige strategier.

Handler om bærekraft

Også Kari Hanne Klynderud Sundfør, landskapsarkitekt og rådgiver for samfunnsutvikling i Innlandet fylkeskommune, forteller at hyttebygging-debatten i Innlandet har eskalert de siste årene.

Mens uenighetene tidligere dreide seg om enkeltstående hyttefelt og konflikt mellom friluftsliv, natur og beiting, er nå spørsmålene rundt hyttebygging mer grunnleggende og sammensatte, og handler i bunn om steds- og samfunnsutvikling, forklarer hun.

– Debatten berører alle de tre bærekraftsmålene, om forholdet mellom de fastboende og fritidsinnbyggerne, om klimaavtrykket og om hvem som tjener og taper økonomisk på utviklingen, sier Sundfør, som også sitter i programkomiteen for Bylivkonferansen.

– En øyeåpner

Samtidig som vi de siste årene har sett det noen vil kalle en «hytteutbyggings-bonanza», er denne høstens prisvekst kanskje i ferd med å stopp deler av den trenden. Nå skrives det saker i norske nettaviser om folk som ikke vil bruke hyttene sine i vinter, mens kommunene lurer på hvordan dette vil påvirke dem. Sundfør mener dette avslører litt av de grunnleggende utfordringene med dagens hyttebygging.

– Høstens debatt synliggjør omfanget og standarden på fritidsboligene som er bygget de siste 10-20 årene og kan slik sett være en viktig øyeåpner og korrektiv for den fremtidige utviklingen. Det er viktig å diskutere hva som er riktig retning for fritidsbebyggelsen når vi sammen skal nå klimamålene, sier Sundfør.

Hun mener det derfor har stor verdi at Bylivkonferansen samler aktører, med ulike roller i utviklingen av hyttebebyggelsen på samme arena.

– At vi får en felles forståelse for de overordnede utfordringene, og at vi ut fra det kan diskutere og aller helst finne frem til noen fremtidsrettede og bærekraftige utviklingsprinsipper, avslutter hun.

Arkitekturens bidrag

På Bylivkonferansen blir det en rekke innlegg, befaringer og parallellsesjoner med arkitekter, planleggere, forskere, politikere, byråkrater og representanter fra lokalt nærings- og kulturliv.

Selv gleder Grasbekk seg til å vise hva den arkitekturfaglige verktøykassen har å by på i møtet med hytteproblemstillingene. En verktøykasse som inneholder landskaps- og stedsanalyse, parallelloppdrag og arkitektkonkurranser, samt prosjektering av alt fra enkeltprosjekter til hele landsbyer.

– Hva kan arkitektene og arkitekturen bidra med her?

– De kan gi visjonene form, og bidra til visualisering av konsepter og mulige løsningsforslag. Dette er nyttig for å fasilitere gode medvirkningsprosesser. I tillegg har arkitekter forståelse for kompleksiteten i å håndtere ulike hensyn samtidig. Slikt kommer godt med i utviklingen av fremtidens fritidsboliger.

Veileder om hyttebygging

Nylig kom Kommunal- og distriktsdepartementet med en ny veileder for planlegging av fritidsboliger. Veilederen skal «bidra til en mer bærekraftig planlegging av fritidsboliger som tar hensyn til lokal verdiskaping, miljø, samfunnssikkerhet, beredskap og generelle mål for samfunnsutvikling på ein god måte», heter det fra departementet.

– Det er bra at nasjonale myndigheter kommer med en revidert veileder, men den kunne nok i større grad ha løftet fram mulighetene som ligger i bærekraftige og fremtidsorienterte konsepter, sier Grasbekk.

Varme senger

I fjellkommuner i Valdres har man funnet tendenser til at såkalte «varme senger», altså hoteller, gir mer inntekter til kommunene. Blir dette et tema på Bylivkonferansen?

– Ja, det er flere av innlederne som har jobbet med konsepter knyttet til «varme senger». Det handler jo om at vi fremtiden skal dele mer på både bebygd og oppvarmet areal. Hvis ikke det er mulig å få seg en hytte i uberørt fjellnatur, er det kanskje mer aktuelt å leie seg inn et slikt sted, hvis alternativet er å bo i et hyttefelt, som ligner mistenkelig på eneboligfeltene vi finner rundt byene.

– Og kanskje er det mer økonomisk for gjestene også?

– Ja, regner man med kjøpesum og løpende utgifter på skatt og vedlikehold, kan man bo ganske mye på hotell for det beløpet, avslutter Grasbekk.

For program, informasjon og påmelding til Bylivkonferansen 2022, trykk her.