Arkitektnytt

– Arbeidet har krevd en indre styrke for en utålmodig sjel, sier Hennissen som er avdelingsleder for Indre by på Byplankontoret i Trondheim, og har ansvaret for arbeidet med «Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi». Strategien ble nylig vedtatt av Trondheims politikere.

Hennissen fyrer løs, med stor selvtillit, om hvordan man bør drive medvirkning, og hva man kan vinne på først å gå bredt ut i stedet for rett frem.

Tydelig og synlig

– Det har vært viktig for meg å være synlig og kommunisere tydelig utad, sier Hennissen, som er tidligere redaktør for Arkitektnytt.

Hun var tidlig overbevist om at god kommunikasjon måtte være en grunnstamme for prosjektet. Og den utvidete medvirkningen gir flere fordeler enn utfordringer.

Men mer om fordelene etter hvert. 

Et tidlig kommunikasjonsgrep var å benytte det kommunale nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no, for å drive fram arbeidet. Det ble også utålmodige Hennissens metode for å trykke det lange og tidvis tunge planprosjektet gjennom en evighet av byråkrati. Hun mener kommunikasjonsstrategien sikret gjennomslag i saksbehandlingen fram til politisk behandling. Men også at det bidro til politisk vedtak.

Innovasjon innen medvirkning

– Vi er 200 000 innbyggere i Trondheim. Det er for mange til at vi kunne ha direkte dialog med alle, slår Hennissen fast.

Så hvordan sikre bredest mulig medvirkning fra alle deler av befolkningen og næringsinteressene. Medvirkningen måtte få en annen form. Løsningen ble å søke eksterne tilskuddsmidler, da kommunen ikke selv hadde budsjetter til å gå bredt ut.

Det sikret en medvirkningsprosess basert på mål om innovasjon. 

Prosjekt- og innovasjonsmidler fra fylkesmannen og kommunaldepartementet ga rom for å teste et bredt spekter av medvirknings- og kommunikasjonsformer i flere langsiktige planarbeider for Trondheims sentrumsområder.

Metodene

Etter en eksamen i prosessledelse ved Høgskulen i Volda, der Hennissen blant annet lærte om «verksted som verktøy» av Asle Farner, søkte hun videre og fant fram til en rekke medvirkningsmetoder de tok i bruk:

• Ide- og innspillsmøter
• Gjestebud og innbyggerpanel 
• Innspillskart
• Ønsketre
• Framtidsbilder og -tekster
• Den digitale plattformen delta.framtidstrondheim.no

Og spesielt rettet mot barn og unge:

• Idékonkurranse med ung jury
• Fysisk ønsketre
• Innspill på digitalt kart
• Bygge forslag i fysisk modell
• Bygge Trondheim i Minecraft
• Bilder og tegninger

– De fleste metodene er nye for oss, bortsett fra verksteder, framtidsbilder og fysisk bymodell, sier Hennissen.

Bygde videre på andres erfaringer

Ideen om «Gjestebud» plukket de opp fra en veileder utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. «Innbyggerpanelet» er inspirert av København, som holder seg med et digitalt borgerpanel bestående av 1000 personer som svarer på spørreundersøkelser. Oslo kommune inspirerte med ulike metoder for medvirkning med barn, forteller Hennissen.

3D-modeller og ønsketre var særlig egnet til å fange inn utilgjengelige gruppers meninger.

– Personlig hadde jeg lyst til å få med 3D-modeller, videoer, virtuell virkelighet (VR) og en digital modell av framtidsbyen.

Hun forklarer at modellen sikret begge hovedelementene i medvirkning: god framstilling av saken, og god tilrettelegging for innspill.

Det fysiske ønsketreet ved hovedbiblioteket var også en av Hennissens favoritter:

– Biblioteket har tusen barn på besøk hver dag, i tillegg til et mangfold av andre grupper.

Etterlignet Instagram

De som henger på sosiale medier fanget Byplankontoret inn med den digitale plattform delta.framtidstrondheim.no. De etterlignet Instagram med et konsept hvor innbyggerne lastet opp egne framtidsbilder og skrev kommentarer om hva de ønsket for byen.

Etter en sortering, gikk noen innspill videre til runde to, den formelle høringen av strategien, der det var lov å «like» favoritter.

For å sikre faglige og gode innspill måtte man først kommentere bildene før man fikk trykke «liker», forklarer Hennissen.

– Mange av innspillene fra denne plattformen brukte vi rett inn i strategien etterpå.

«De stille stemmene»

En av de største utfordringene er å få tak i de «stille stemmene», ifølge prosjektlederen.

– Du må gjøre veldig oppsøkende arbeid hvis du skal få tak i alle.

Hennissen forteller at andre i Trondheim kommune har jobbet for å få folk med ulike etnisiteter, kulturer og språk i tale.

– På Saupstad og Kolstad, som er del av et områdeløft, har kommunen jobbet veldig godt med tolker og direkte kontakt med minoritetsbefolkningen, blant annet for å sikre medvirkning. Men helt dit har ikke vi kommet i arbeidet med sentrumsstrategien, sier hun.

I stedet observerer Hennissen at mange som medvirker, uten denne ekstra innsatsen, ofte er høyt utdannede og gjerne engasjert i byen fra før.

– Det er en utfordring man ikke kommer helt utenom.

Gir ikke universelle sannheter

Næringsinteresser i byen har, til arbeidet med flere av Byplankontorets sentrumsplaner, advart om at innspill fra medvirkningsprosesser ikke nødvendigvis representerer alles synspunkt. Hennissen understreker at synspunktene de får inn ikke er universelle sannheter.

Det som har overrasket henne mest er allikevel i hvilken grad innbyggernes innspill har sammenfalt med fagfolkenes oppfatninger.

For etter å ha mottatt 350 innspill fra høringsrunden og med utgangspunkt i ekspert- og innbyggerråd, var det noen ønsker som gikk igjen, forteller hun. Det var blant annet flere farger i byen og flere og bedre byrom med møteplasser, benker og sitteplasser, mer grønt og mer vann.

Trenden gjaldt uavhengig av medvirkningsverktøy og om metoden var digital, analog eller foregikk som direkte møter med ulike aktører.

Lønner seg

Utvidet medvirkning er ressurskrevende, medgir Hennissen, men hun hevder at gevinsten er større en kostnaden.

– Jeg mener at gjennom medvirkning og dialog, så får du kunnskap som for det første gir bedre planer og dermed bedre produkter.

Ved å bygge energi og vilje fra mange hold, blant annet etater og foreninger, mener hun at man sikrer flere ledd i planprosessen:

– Vi får bedre strategier, som er bedre forankret. Det gir større gjennomføringskraft for å sette planer og strategier ut i livet. Derfor mener jeg det lønner seg.

Innovasjonsmidlene var allikevel helt nødvendige for å få det til, legger hun til.

Høster frukter fra læringen

Nå som medvirkningsarbeidet er avsluttet, jobber Byplankontoret videre med trinn to som er å overføre lærdommer fra innovasjonsarbeidet til hverdagsarbeidet med saksbehandling av innsendte reguleringsplaner

– Vi forsøker for eksempel å videreføre 3D-modellen av sentrum i saksbehandlingen av fem aktuelle campusplaner.

Samlingen av NTNU til en byintegrert campus på Elgeseter er Trondheims regjeringskvartal, med totalt 137 000 kvadratmeter under planlegging. Og disse er det oppstart på nå.

– Må tjene penger

– Medvirkningen må være reell, er Hennissens råd til andre steder som vurderer ulike nye medvirkningsprosesser.

Arbeidet krever ikke minst tid og ressurser, mener hun.  

– Det er også viktig å gjøre ting forståelig og vise konsekvenser.

Et annet suksesskriterium er nødvendigheten av klart definerte mål.

Hennissen forteller at målet med Framtidsbilder-prosjektet var å skape noe som var bedre enn før. Man skulle også sørge for at flere skal kunne bo og jobbe i området.

Og endelig:

– For å få til gode prosesser, så må utviklerne kunne hente ut utbytte og tjene penger, selv om de også skal bidra til området.

Man har ikke lov til å pålegge utbyggere å legge til rette for medvirkning i planprosesser utover minstekravet i plan- og bygningsloven. Men Hennissen mener man kan inspirere og vise gevinstene av bred medvirkning.

– Du gjør det for å få bedre prosjekter. Amen, avslutter hun.