Arkitektnytt

Tema for årets høstkonferanse var «etnisitet i landskapet». Hva har etnisitet med landskap å gjøre?
I Finnmark innehar landskapet en spesiell betydning for det samiske folk; det handler om reinbeitegrenser, flytteveier, men også om hellige steder og offerplasser. Dette er kunnskap man oppnår ved å kjenne landskapet - å leve av og i det. Kunnskap om værtegn, orientering, jakt og fangst gir landskapet flere lag av betydning. Å ta del i denne kunnskapen gir både det å ferdes i landskapet og å planlegge i landskapet ny og større mening.

Hva kan arkitektstanden lære av samisk arkitektur og landskapsforståelse?
Vi bør hente inspirasjon i skjønnheten og funksjonaliteten i de samiske konstruksjonene som lavvoen og gammen, men komme oss videre fra en kopiering av lavvo-formen. Vi skal være ydmyke og lytte til kunnskapen om det samiske landskapet og meningen som finnes i dette. Hvordan mystikk og naturreligion bør tas hensyn til i høringer og formelle planprosesser er en interessant diskusjon vi som planleggere, arkitekter og landskapsarkitekter bør ta del i.

Hva mener du skiller prosjektering i Nord-Norge fra prosjektering i landet for øvrig?
De fysiske forholdene gjør det ofte nødvendig å velge bærekraftige løsninger, som å prioritere klimatilpasning og robuste materialer. I noen prosjekter gjør et lite miljø og store avstander det naturlig å tegne løsninger som kan utføres av den lokale entreprenøren, og å benytte elementer fra stedet.

Hva er den viktigste kvaliteten i Finnmarks landskap?
I tillegg til at landskapet er storslagent og vakkert, er den sterke tradisjonen for aktiv og mangfoldig bruk en viktig kvalitet. Landskapet oppleves som nært og tilgjengelig og er integrert i hverdagen til menneskene som lever her.

Hva er ditt favoritt-tre?
Det må vel bli fjellbjørka, det.