Arkitektnytt

Odd Karl Steinsvik innledet med å presentere egne prosjekter fra Troms. I en årrekke har Steinsvik Arkitektkontor vært pionerer innen passivhus i Norge. Nybrottsarbeidet er inspirert av sentraleuropeiske forbilder og holder seg tett opp mot den klassiske oppskriften for passivhus. Hovedingrediensene er en kompakt bygningskropp med et tynt lag massivtre som bærekonstruksjon, et tjukt isolasjonssjikt uten kuldebroer og store, sørvendte vinduer, og for øvrig så få åpninger som mulig.

Steinsvik, som etter eget utsagn har tegnet lavenergihus siden 1972, framholdt viktigheten av å spare energi framfor å basere seg på bruk av såkalt fornybar energi.

– Vindmøller og kraftlinjer er også forurensing, og fjernvarme burde vært forbudt, slo Steinsvik fast.
– Den økologiske nedbetalingstiden på både bioenergi og solceller er så lang at de ikke kan bidra til å løse klimakrisen vi står overfor, fordi den er av mer akutt karakter.

Utspillet minner om utsagnet om at den eneste miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. Men i motsetning til hva man kanskje skulle tro, er ikke Steinsviks hus low-tech. En viktig del av resepten er solfangere, forvarming av innluft med jordvarmekollektor, kontrollert lagring av temperatur, varmepumpe, balansert ventilasjon og sensorstyrt belysning og solavskjerming. Og Steinsvik kan vise til gode energimålinger i bygningene sine, noe som ikke er gitt i en virkelighet der beregninger og målte verdier ofte spriker.

Strategisk analyse

Med de nye kravene til energibruk flyttes tyngdepunktet stadig fram og kommer tidligere i planleggingsfasen. Det er viktig å ta kvalifiserte valg før et prosjekt når tegnebordet. Stipendiat Anders-Johan Almås fra NTNU tok for seg det han kaller «Strategisk analyse», en metodikk for tidligfaseplanlegging. Analysen skal bidra til å velge passende energikilde, utnyttelse av stedegne ressurser, energisystem, orientering og bæresystem – valg som har stor betydning for et prosjekt, og som det kan være vanskelig å endre i ettertid.

De lokale forutsetningene er forskjellige fra sted til sted her i landet, selv om det i liten grad gjenspeiles i regelverket. Likevel er lokalklima noe man må ta på alvor når man prosjekterer lavenergihus. Mens tromsøarkitekt Steinsvik fokuserte på oppvarming, var bergensarkitekt Jan Haaland fra ABO Plan & Arkitektur AS mest bekymret for vann og fukt i arbeidet med boligområdet Løvåshagen.

– Når husene gjøres så tette, er det avgjørende å unngå å bygge inn fukt, sa Haaland, og tok dermed til orde for bygging under tak.

I arbeidet med Løvåshagen kom imidlertid kravet om passivhusstandard etter at forprosjektet var avsluttet. Det førte blant annet til at bygningskroppen ikke fikk en spesielt gunstig orientering med tanke på solenergi. Likevel har prosjektet klart å oppnå energimålsetningene.

– En kompakt og arealeffektiv løsning kan kompensere for en mindre optimal orientering, framholdt Haaland, og pekte dermed på den kanskje viktigste suksessfaktoren for å holde energiforbruket i tømme.

Begrens el-forbruket

Arkitekt Rob Marsh fra Aalborg universitet er en av forfatterne bak boka «Bygninger Energi Klima: Mod et nyt paradigme». Hans hovedanliggende er at miljøgevinsten ved å begrense forbruket av elektrisk strøm er langt større enn å begrense oppvarmingsbehovet. Han tar imidlertid utgangspunkt i danske forhold.
Kursdeltakerne hadde akkurat fått presentert Norsk Standards arbeid med en norsk passivhusstandard, og ble utfordret av Marsh og hans nye paradigme. Marsh uttalte sin motstand mot nettopp passivhusstandarden og gjeldende forskrifter fordi de har et entydig fokus på oppvarming. Dermed regulerer man bare en liten del av energiforbruket, mens el-forbruket forblir uregulert. Passivhuset, som kjennetegnes ved at det i praksis ikke krever konvensjonell oppvarming, bidrar derfor bare til å redusere 20 prosent av det totale forbruket. Det dreier seg langt på vei om to kryssende akser, der bygningene blir stadig bedre isolerte og krever mindre oppvarming, samtidig som el-forbruket stadig vokser. Til sammen fører det til overoppheting.

I tillegg opplever vi en temperaturstigning. Danmark har allerede 15 prosent flere soltimer enn for 15 år siden, og man forventer at temperaturen skal stige med tre grader fram til 2085.

– Med dagens forskrifter bygger vi oss til svært mye overoppvarming i fremtiden, hevdet Marsh, som mener at det er de varmeste sommerdagene som bør være dimensjonerende, snarere enn de kaldeste vinterdagene.

Stikk i strid med øvrige bidragsytere hevdet Marsh at naturlig ventilasjon var den farbare veien. Han presenterte også et nytt paradigme for bygningsutforming, der blant annet smale bygningskropper med tunge kjerner, store etasjehøyder og nordvendte vinduer, for å utnytte naturlig belysning i større grad, er ønskelig. På den måten hindrer man overoppvarming samtidig som sørfasaden holdes fri til solfangere eller solceller.

– I stedet for passivhus må vi tenke mer holistisk og strekke oss mot energinøytrale bygg, sa Marsh.
Han framholdt at det sjelden finnes én optimal løsning når man prosjekterer, ikke en gang med tanke på energi, men at det finnes flere gode svar. Med sin polemikk bidro Marsh i  alle fall til å synliggjøre at det finnes flere strategier for lavenergibygg, og at det arkitektoniske spillerommet er større enn mange har antatt.