Nyheter
Makt i de gavmilde hender
På 15 år har arkitekturfondet Realdania gitt bort 15 milliarder danske kroner til arkitekturprosjekter og har rukket å bli en avgjørende maktfaktor i Danmarks byutvikling og arkitektur.
12. mars 2015
Fra papirutgaven Arkitektnytt 02/2015
Fra papirutgaven Arkitektnytt 02/2015
FOND FOR PROSJEKTSTØTTE
I de siste utgavene av Arkitektnytt har vi sett på alternative finansieringsmodeller for arkitekturprosjektering. Det viser seg at det finnes svært lite av dette i Norge, og vi har ingenting i nærheten av danskenes fond, hvorav Realdania er det desidert største.
REALDANIA
Filantropisk forening, stiftet i 2000.Antall medlemmer: 180 000. Øverste organ er representantskapet på 109 medlemmer. Administrerende direktør: Jesper Nygård. Omsetning i 2013: Egenkapital: 18,5 milliarder danske kroner. Resultat: 1,7 milliarder danske kroner. Om kvalitet: «Realdanias filantropiske aktiviteter har fokus på livskvaliteten ’i’ husene, ’mellem’ husene, i by og på land og skal være til gavn for almenvellet. Realdania skal skabe langsigtede kvaliteter gennem værdiskabende processer.»
Realdania er verdens største arkitekturfond, som til nå har støttet 2600 prosjekter med store og små millionbeløp. De bevilger mer penger til arkitektur enn Kulturdepartementet og er en naturlig samarbeidspartner for alle som skal sy sammen finansieringen til et byggeprosjekt, det være seg kommunale, statlige eller private aktører i Danmark.
Realdanias selvpålagte oppdrag er «at skabe livskvalitet for alle gennem det byggede miljø» og «være drivkraft for aktivt samspil mellem ildsjæle, kommuner, institutioner, erhverv og brancheorganisationer».
Samtidig har kritikken vokst og ikke minst har mange arkitekter stilt seg kritisk til det de betrakter som Realdanias maktmisbruk og topptunge, lukkede organisasjon.
Realdania blir til
Eventyret startet på tampen av forrige årtusen. Danske Bank kjøpte Realkredit Danmark, bygget opp av danske boliglånskunder gjennom flere generasjoner. Etter salget satt foreningen av huseiere igjen med en medlemsformue på 20 milliarder danske kroner. Ifølge loven kunne man ikke betale dette tilbake til medlemmene, og pengene ble plassert i et fond som skulle fremme byggekunsten, drive bygningsvern, støtte god byutvikling og fremme allmennhetens interesser.
Dette oppdraget har Realdania utført med glans. Man får mye livskvalitet i det byggede miljø for 15 milliarder (bortimot 18 milliarder i norske kroner), særlig når man i de fleste tilfeller går inn som partner og sprer godene ut over flere tusen prosjekter.
I løpet av sine femten år har Realdania bygget opp et imponerende virkefelt. Hvis vi ser på prosjektene de har støttet, dreier det seg om alt fra en utvidelse av Bornholms kunstmuseum (4,8 millioner DKK) til det store Kvæsthusprosjektet ved havna i København (590 millioner). Blant de mest kjente byggeprosjektene Realdania har støttet, finner vi renoveringen av østfløyen på Louisiana-museet (42 millioner), den mye omtalte Superkilen på Nørrebro i København (50 millioner), Hasle Havnebad, med badstu, bystrand og havnetorg (150 millioner) og Den blå planet, Nord-Europas største og mest moderne akvarium (205 millioner). Realdania var hovedsponsor (50 millioner) for den danske paviljongen under EXPO 2010 i Shanghai, tegnet av BIG. De sørget også for at Jean Nouvels nye konserthus for Danmarks Radio i Ørestaden kunne bygges etter arkitektens «oprindelige arkitektoniske og æstetiske intentioner» og framstå i all sin lysende, koboltblå prakt.
Satsingsområder
Blant Realdanias største bevilgninger finner vi byutviklingsprosjekter som det nevnte Kvæst-?husprosjektet, der man har gått i kompaniskap med Kulturdepartementet. I Odense er Realdania med og forvandler Thomas B. Thriges Gade fra «en trafikeret vej til et levende og mangfoldigt byområde» i det de på nettsiden kaller et «historisk byomdannelsesprosjekt» (255 millioner av et samlet budsjett på 710). I Aarhus bruker Realdania hele 661 millioner kroner på sin del av Urban Mediaspace, der målet er å bli et forbilde for hvordan man omformer en industrihavn og åpner byen mot vannet.
I tillegg til å drive egen informasjons-?virksomhet, støtter Realdania andre som arbeider «for at skabe livskvalitet for alle gennem det byggede miljø». Naturlig nok er man derfor inne og bidrar med halvparten av driftsstøtten til Dansk Arkitektur Center, Danmarks eneste permanente utstillingssted for arkitektur, mens staten står for den andre halvparten. DAC skal blant annet «arbejde på at styrke kvalitet, herunder arkitektonisk kvalitet, samt innovations- og indtjeningsevnen i byggeriet som helhed» og «vise udlandet de særlige danske værdier og at brande dansk arkitektur».
Realdania gir også støtte til konkrete ustillinger, som «Zaha Hadid – World Architecture» på DAC i 2013 og «Arkitekturens Grænser», en tredelt utstillingsserie på Louisiana (2006-11). En opplysningskampanje blant landets kommuner, kalt «Fremtidens forstæder», fikk ti millioner kroner for å «skubbe gang i visionerne for, hvordan forstæderne bedst håndterer en fremtid med blandt andet klimaforandringer, øget biltrafik og flere ældre».
Konserthuset i DR-byen: Med 33 millioner kroner fra Realdania kunne Jean Nouvels konserthus for
Danmarks Radio i Ørestaden (2009) bygges etter
arkitektens «oprindelige arkitektoniske og æstetiske intentioner» og framstå i all sin lysende, koboltblå prakt. Foto: seier+seier Lundgaard & Tranberg, som også tegnet naboen
Skuespilhuset. Kvæsthusprosjektet er et partnerskap mellom Kulturdepartementet og Realdania, som har bidratt med hele 590 millioner danske kroner.
Foto: Lundgaard & Tranberg Arkitekter
Filantropisk katalysator
Og som om ikke alt dette skulle gi Realdania tilstrekkelig med god karma for de neste hundre år, har de også gått inn som byggherre i egne prosjekter. Ett av disse er en bygård ved Marmorkirken i København, Tietgens Ærgrelse, tegnet av briten Tony Fretton. Ett annet ligger på en kremtomt like ved Det kongelige bibliotek, har fått navnet Bryghusprosjektet og skal huse Realdanias nye hovedkvarter.
Realdania eies av danske boligeiere. Det vil si at alle som eier bolig, kan melde seg inn. Foreningen har 180 000 medlemmer og et representantskap på 109.
Etter hvert som virksomheten er bygget opp, har Realdania inntatt en mer aktiv rolle i prosjektene de støtter. De kaller denne strategien for «effektiv filantropi», «katalytisk filantropi» og «kloge penge». Det styrkede engasjementet har gitt en kraftig økning i personal- og administrasjonsutgiftene, som ifølge Politiken ble bortimot firedoblet mellom 2002 og 2013, fra 59 til 209 millioner kroner.
Administerende direktør Jesper Nygård forklarer økningen på følgende vis: «Vi ønsker ikke blot at bidrage med kolde kontanter. Vi vil være med til at påvirke mindsettet. Det kræver flere og dygtige medarbejdere, der kan hjælpe projekterne allerede på idéplanet.»
Med denne effektive filantropien kommer mye ros, men også en god del kritikk, ikke minst fra arkitekthold.
Kvæsthusbassenget og Kvæsthusplassen skal bli «et fleksibelt byrum med plads og faciliteter til en mangfoldighed af aktiviteter - teater, beach volley, marked, dans, friluftsfilm». Ansvarlig for prosjekteringen er
Lundgaard & Tranberg, som også tegnet naboen
Skuespilhuset. Kvæsthusprosjektet er et partnerskap mellom Kulturdepartementet og Realdania, som har bidratt med hele 590 millioner danske kroner.
Foto: Lundgaard & Tranberg Arkitekter
Kritikk
Avisa Politiken gjennomførte i 2010 en spørreundersøkelse blant medlemmer av Arkitektforbundet og Akademisk Arkitektforening om deres synspunkter på Realdania. Drøyt 600 svarte og av disse hadde 305 konkrete erfaringer med Realdania-prosjekter. Undersøkelsen var anonym og inneholdt utsagn om Realdania som man kunne si seg mer eller mindre enig i.
Blant arkitektene som har hatt konkrete erfaringer med Realdania, svarer et stort flertall at de er «glade for at Realdania findes». Men flertallet svarer også at Realdania har for mye makt over dansk byggevirksomhet og byutvikling, og bør støtte prosjekter, men ikke styre dem.
Debatten som fulgte i etterkant, viste at mange bekymret seg for Realdanias økende makt. Mange arkitekter uttalte seg anonymt, fordi de fryktet at åpen kritikk kunne skade deres firma eller kommunes framtidige samarbeid med Realdania. En av dem sa det slik i Politiken: «De kan selvfølgelig være med til at holde et vist fagligt niveau. Og det er positivt. Men min oplevelse er, i det samarbejde vi har været med i, at de går langt ud over faglige argumenter. Det er smagsdommeri. Og når Realdania samtidig optræder meget dominerende og har det sidste ord, fordi alle ved, at de sidder på kassen, er det ret umuligt at diskutere.»
Holdningen synes å være at Realdania er et stort gode for dansk arkitektur og byutvikling, men at den økende makten skaper uheldige forskyvninger i demokratiske prosesser. Et grunnleggende problem kan være at Realdania juridisk sett ikke er fond, men en medlemsforening. Dermed er det offentlige tilsynet mye svakere enn hva gjelder Danmarks mange pengesterke fond.
Realdania mottar rundt 600 søknader årlig og sier ja til hver fjerde, noe som er høyere enn i de fleste fond. Når søknader behandles, bruker man ikke eksterne fagfolk, og gir ingen utdypende begrunnelser for avslag.
Flere har foreslått å minske Realdanias makt ved å dele foreningen i mindre enheter. En annen metode er å opprette uavhengige utvalg for vurdering av støtte. Flere av arkitektene i Politikens spørreundersøkelse mener det burde være «en form for armslængdeprincip, så muligheden for at få støtte eller ej ikke afhænger af, om man er inde i varmen hos Realdanias to direktører».
Denne 750 meter lange parken på Nørrebro i København ble åpnet i 2012. Superkilen er utviklet i et samarbeid mellom Bjarke Ingels Group, kunstner-gruppen Superflex og landskapsarkitektene Topotek1 fra Berlin.
Den består av segmentene Den Røde Plads, Det Sorte Marked og Den Grønne Park og har gjennomgående gang- og sykkelstier. Realdania støttet prosjektet med 50 millioner kroner. Foto: Emily Lavieri Scull
Uventet
Den sterke mann i Realdania var inntil nylig Flemming Borreskov. Han ledet organisasjonen fra starten og er blitt kalt en av de tre mektigste i dansk arkitektur. Borreskov bygget opp Realdanias slagkraft og trakk seg ut i 2013, da han ble erstattet av Jesper Nygård, som på det tidspunkt var styreleder. Ingen av dem er utdannet arkitekt.
Kritikken i 2010 kom uventet på ledelsen i Realdania, og de mente den i stor grad måtte bero på misforståelser. De hadde overhodet ikke tid til å blande seg inn i kommuner og andre støttemottakeres beslutningsprosesser i det omfang de ble beskyldt for, mente Flemming Borreskov og hans nestkommanderende, Hans Peter Svendler, medstifter og tidligere partner i arkitektkontoret 3XN. «Vi går ind, hvor vi føler, vi kan gøre en forskel,» sa Svendler til Politiken. «Når vi skal finde ud af, om vi skal give støtte eller ej til et projekt, er der specielt ét princip, der er helt afgørende: om projektet skaber udvikling og forandring. Om projektet flytter noget. Om det er nytænkende. Helt idealistisk set skal vores projekter være nogen, der ikke ellers ville blive realiseret og har en betydning.»
I 2012 ble Borreskov intervjuet av Djøfbladet (medlemsorgan for jurister og økonomer i fagorganisasjonen Djøf) og mente at det finnes dem som ønsker å gjøre Realdania større og mektigere enn de er.
Byggebransjen omsetter for et par hundre milliarder kroner årlig, mens Realdania bruker rundt milliarden. «I den forstand er vi en dråbe i havet, men vi kan noget, som andre ikke kan, og som staten ikke kan. Vi har et tidsperspektiv, som er længere end det politiske system og også længere end det børsnoterede system, som ofte har kvartalet som sigtepunkt. Og det synes jeg forpligter,» sa Borreskov til Djøfbladet.
I samme reportasje uttalte Jane Sandberg, daværende direktør i Akademisk Arkitektforening – danskenes NAL, som ofte samarbeider med Realdania om arkitektkonkurranser – at hun er lykkelig for at de finnes. «Der er mange ting, der kommer arkitekterne til gode, som de ikke ville få, hvis Realdania ikke fandtes.»
Da hun ble intervjuet av Politiken, uttalte Sandberg at hun betrakter Realdania som «en vældig bemidlet samarbejdspartner. Man kan jo også sige, at det er en fornøjelse, at nogen varetager opgaven med at løfte en overordnet arkitekturpolitik, når nu regeringen ikke synes, at den skal. Det er ikke Realdanias skyld, at de får en afgørende og magtfuld position».
Jan Christiansen, Københavns nylig pensjonerte byarkitekt, uttalte til samme avis: «Ja, Realdania har meget magt. Men de er mennesker, jeg gerne vil give magt. De har et enormt højt fagligt niveau omkring det, jeg har forstand på – nemlig arkitektur – og de har medvirket til det enorme kreative opsving i arkitekturen i det sidste tiår.»
I 2017 skal Realdania etter planen flytte inn i sitt nye hovedkvarter ved havnen, tegnet av selveste Rem Koolhaas/OMA. Bryghusprosjektet skal også romme boliger, kontor og spisesteder og bli et «unikt sted for det byggede miljø». Dessuten skal Realdania-støttede Dansk Arkitektur Center skape sitt nye rede her, med utstillingslokaler, bokhandel og kafé. Fremtiden virker lovende for verdens største arkitekturfond.
Den blå planet: Danmarks Akvarium på Amager er Nord-Europas største og mest moderne. Realdania bidro med 205 av 630 millioner danske 2006-kroner. Den blå planet er tegnet av danske 3XN og «er inspireret af en hvirvelstrøm og derfor et markant vartegn set fra
luften». Akvariet åpnet i 2013 og hadde i sitt første leveår én million besøkende. Foto: Orf3us