Arkitektnytt

Maj-Lis vokste opp i Lovisa i et den gang svenskspråklig område øst for Helsingfors. Hun studerte ved Helsingfors Universitet, ved fakultet for landbruksvitenskap, og fortsatte sine studier ved Kunstakademiet i København. Med en relativt kortvarig teoretisk skolering som bakgrunn, startet hun sitt eget landskapsarkitektfirma allerede i 1957.

 

Maj-Lis Rosenbröijer vant allerede helt tidlig i sin karriere en viktig konkurranse om utformingen av en fast utstillingspark i Helsingfors. Den ble anlagt tidlig på 60-tallet og er nå kjent som Leninparken. Tidlig på 60-tallet fikk hun oppdraget med å rehabilitere og utvide parkanlegget ved den finske presidentens sommerslott Gullranda ved Nådendal - en liten perle fra 30-årene. Da kollegaen Jussi Jännes døde i 1967, overtok hun og fullførte hans engasjementer, bl. a. anleggene langs Saima kanal - et viktig finsk/russisk grenseanlegg.  Maj-Lis Rosenbröijer gjennomførte en rekke større viktige anlegg bl.a. Satakunta sentralsykehus i Bjørneborg, Jorvs og Bolarskogs sykehus og Nokias hovedkontor i Esbo utenfor Helsingfors, presidentens bolig på Talludden og Maila Talvios park like ved.

 

Maj-Lis Rosenbröijer bodde i Hagalund hele sitt voksne liv og utformet mange av byens private hager og offentlige anlegg. Hun engasjerte seg også i utviklingen av hagebyen som medlem i juryen for hagekonkurranser. For sitt engasjement ble hun tildelt Hagalund-medaljen i 2003. Hun hadde en sikker sans for design og plantebruk - var tidlig ute og brukte store stauder tilpasset det finske skogsmiljøet. Hun var stilsikker og kreativ i sin bruk av natursten og tre i private hager. Enten det var bruk og rehabilitering av gamle hus ytterst i skjærgården eller gamle husmannsplasser i skogsmiljø, hadde hun en helt spesiell skaperevne og gjennomføringskraft. Senest i 1998 tok hun imot nordiske landskapsarkitekter på sitt landsted på Ekenäs hvor hun stolt viste frem et bygningsmiljø hageanlegg med et lite tempel til meditasjon.

 

Majken, som hun ble kalt, var en varmhjertet og munter person. Hun var direkte og hadde et usnobbet vesen - trygg på sin bakgrunn fra den finlandssvenske landsbygda. Hennes smittende latter hørtes ofte og hun fikk raskt en bred kontakt i det internasjonale landskapsarkitektmiljøet. I flere år representerte hun Finland i IFLA, den internasjonale føderasjon for landskapsarkitekter, og ble utnevnt til æresmedlem av MARK - Finlands landskapsarkitektforbund. Vi som var så heldige å bli kjent med henne minnes henne med vemod og glede.