Arkitektnytt

”Magne Bruun har en posisjon blant norske landskapsarkitekter som best kan karakteriseres med uttrykket «autoritet». Han har store kunnskaper både om en lang rekke tema fra hagekunstens historie til plantekjennskap og konsekvensanalyser, og fra utviklingen av fagområdet landskapsarkitektur i Norge, og han deler svært gjerne av sin kunnskap. Han har vært lærer for de fleste landskapsarkitektene i landet, og de som ikke har sittet under hans kateter, har latt seg inspirere og imponere av hans mange foredrag og publikasjoner. Han har vært som et flittig benyttet orakel i fagmiljøet.” (Eggen, M., Geelmuyden, A.K. og Jørgensen,K, 1999)

Dette sitatet fra festskriftet til Magne Bruun, som ble gitt ut i 1999 i forbindelse med hans fratredelse fra sitt embete – etter mer enn 30 års ansettelse ved Institutt for landskapsplanlegging – er minst like gyldig i dag som den gang. Hans inntreden i pensjonistenes rekker har ikke medført noen tilbaketrekning fra den faglige arena: han er fremdeles en flittig benyttet foredragsholder, nasjonalt som internasjonalt, og han har fremdeles viktige oppgaver i Norske landskapsarkitekters forening, som da han forfattet NLAs historie i forbindelse med organisasjonens 75-års-jubileum i 2004.

Magne Bruun tok eksamen som hagearkitekt ved NLH i 1959, og han tok graden Master of Landscape Architecture ved UC Berkeley i 1965. I perioden etter 1959 jobbet han bl.a. som stipendiat med å registrere og samle inn data om historiske hager i Norge, og la dermed grunnlaget for det som i dag går under navnet ”Bruun-arkivet” ved ILP, og som det nylig er satt av midler til å digitalisere og gjøre mer tilgjengelig for forskning. Han var ansatt og virket som lærer og forsker ved Institutt for landskapsplanlegging ved NLH (nå: UMB) mer eller mindre sammenhengende fra 1966 til 1998, bare avbrutt av opphold ved mange utenlandske universitet som gjesteforsker eller gjesteprofessor.

Gjennom sin karriere har han arbeidet med de fleste områdene av landskapsarkitektfaget. En stor andel av den norske landskapsarkitekturstanden har hatt ham som lærer. Han har undervist i bl.a. boligplanlegging, vegetasjonsbruk og landskapsplanlegging ved større anlegg, og skrevet kompendier og artikler om de samme emnene. En lang periode på 80- og 90-tallet var hans innsats konsentrert omkring landskapsplanleggingens rammer og muligheter i dagens samfunn: Hvordan kan landskapsplanlegging bidra til å sikre et kulturlandskap i økologisk balanse, rikt på opplevelsesmuligheter og med den skjønnheten som god landskapspleie kan gi?

I 1983-86 var Magne Bruun koordinator for Nordisk Ministerråds store prosjekt ”Natur og kulturlandskapet i planleggingen” som senere ble tildelt en miljøpris fra FN. I ettertid er det ikke unaturlig å knytte en link fra dette arbeidet til det som startet opp ca 10 år senere, og som i oktober 2000 ble presentert i Firenze som ”Den europeiske landskapskonvensjonen”. Norge var det første landet til å ratifisere konvensjonen, som trådte i kraft i mars 2004, og som i dag i stadig større grad legger premisser og setter agendaen for landskapsutvikling og forvaltning. Magne Bruun holdt et av sine mange foredrag om emnet: ”Landskapskonvensjonen – sterkt virkemiddel, store utfordringer” ved NLAs høstkonferanse i Narvik 22. september 2005.

Hans store interesse for historiske hager har han imidlertid holdt ved like gjennom alle år; en stor del av hans mange publikasjoner – bøker og tidsskriftartikler fra inn og utland – har historiske hager og landskap som tema. Det er derfor et heldig sammentreff at hans store verk om norsk hagekunsts historie kommer ut denne måneden som kronen på et formidabelt livsverk. Vi gratulerer!