- Må kombineres med forskrift om arkitekturfaglig kompetanse
Arkitekter er skeptiske til noen av de foreslåtte endringene i PBL og frykter svekket regionstenkning og uheldige tolkninger av hva som er «urealistiske planinitivativ».
Torsdag presenterte kommunal- og moderniseringsminister Jan-Tore Sanner forslag til endringer i plan- og bygningsloven. Målet med endringene er å forenkle planprosessene, slik at man kan bygge boliger både billigere og raskere. «Saksbehandlingstiden kan i mange kommuner reduseres med 30 til 50 prosent,» uttalte Sanner via en pressemelding.
Blant hovedpunktene i forslagene som nå er sendt ut på høring, finner vi følgende:
* Departementet foreslår at større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Det kan f.eks. være å omregulere et areal til barnehage eller øke etasjeantallet og graden av utnytting av en tomt. Kommunen skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilken saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer.
* Kommunene skal ikke behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Derfor åpnes det for at kommunen skal kunne stanse behandling av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet, dvs. langt tidligere i planprosessen enn i dag.
* Det foreslås endringer i loven som gir enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. Det kan f.eks. bli lettere å gi dispensasjon etter en konkret vurdering for oppføring av enkeltbygg i landbruks- natur- og friluftsområder. Det kan f.eks. være enkeltbolig eller hytte, som ikke er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser, som jordvern, strandsone eller kulturminne. I forslaget til nye bestemmelser blir det presisert at det ved vurderingen av om dispensasjon skal gis også kan legges vekt på viktige samfunnshensyn. Dette kan f.eks. gjelde hensynet til boligbygging, samferdsel, verdiskaping, næringsutvikling og sysselsetting.
Mye ansvar legges lokalt
– Umiddelbart vis jeg si at det er mye positivt her, sier Geir Dyrvik, faglig leder i Dyrvik Arkitekter.
– Man forenkler prosesser som har tatt unødvendig mye tid. Men dette forutsetter at plankompetansen i kommunene må støttes betraktelig, i og med at såpass mye ansvar legges lokalt. I store kommuner med rutine vil dette gå greit, men i små, mer sårbare kommuner blir det spennende å se hvordan dette skal foregå. I mitt hode må tilleggene i loven kombineres med en forskrift om å bygge opp arkitekturfaglig kompetanse.
Magnus Jørgensen, faglig leder for plan og urbanisme, Rodeo Arkitekter, svarer i en e-post at «generelt er vi positive til de fleste forenklinger i saksbehandlingen av mindre plan- og byggesaker og de muligheter dette åpner for».
Han er mer skeptisk til endringene det legges opp til for regionale planer.
«Planleggingen må ofte sees på tvers av kommunegrensene for å forstå det helhetlige bildet, her fyller regionale planmyndigheter en viktig rolle. Dette ble nylig illustrert med godkjenning av boligutbygging i Svartskog i Oppegård kommune, på tvers av den nye - og gode - planen Oslo og Akershus har utarbeidet i fellesskap gjennom Plansamarbeidet. Ønsket om et styrket lokalt selvstyre kan være vel og bra innenfor enkelte sektorer, men når det gjelder planlegging av infrastruktur og nye utbyggingsområder er vi nødt til å løfte blikket og se ting i en regional sammenheng,» skriver Jørgensen.
Forenkling eller forskyvning?
Christian Hjelle i 3RW Arkitekter mener det er flere interessante forslag i høringsnotatet som utvilsomt kan være positivt for arbeidet med reguleringsplaner. Samtidig ser også han noen «vesentlige utfordringer omkring forholdet mellom nasjonal og lokal planlegging, hvor forenklinger på lokalplanet helt sikkert kan gi raskere og mer effektive planprosesser, men samtidig i mindre grad kanskje bidrar til å realisere nasjonale målsettinger, for eksempel knyttet til klima, miljø, transportutfordringer etc. Tatt i betraktning den fortsatt sittende regjeringens ideologi og uttalte politiske målsettinger, så kan man mistenke at dette ikke kun handler om å oppnå raskere og enklere planprosesser, men i stedet bidra til forskyvning eller tøying av hvordan beslutningsprosesser vurderer og håndterer mer langsiktige og overordnede utfordringer som for eksempel klima- og miljøspørsmål. Regjeringens beslutningsprosess omkring sjødeponi i Førdefjorden og hensynet til fiskemangfoldet er her et talende eksempel,» skriver Hjelle i en e-post.
Hva er urealistisk?
Geir Dyrvik reagerer spesielt på punktet om at kommunene ikke skal behøve å bruke tid på «urealistiske planinitiativ».
– På papiret virker det helt greit at urealistiske planer skal stanses. Men urealistisk, hva er nå det? Vil det stoppe initiativ som kan være nytenkende og positivt for samfunnet?
Her kan det ligge konfliktpunkter, mener Dyrvik.
– Det kan være tilfeldig hvem som sitter på plankontoret og tar de vurderingene. Da kan det slå dårlig ut. Jeg tror man bør se nærmere på det punktet.
Også Christian Hjelle i 3RW er kritisk til dette punktet.
«Det er selvfølgelig veldig bra med en forutsigbar planprosess hvor man slipper overraskelser og betydelig usikkerhet underveis i arbeidet frem mot behandling, men jeg får inntrykk av at dette endringsforslaget primært henvendes mot og vil gavne enkle, konvensjonelle og mer prosjektbaserte detaljreguleringsplaner,» skriver han og fortsetter:
«For en utbygger som for eksempel ønsker å oppføre et hotell, en butikk eller en håndfull boliger, kan det selvfølgelig være svært gunstig med en tidlig avklaring som gir grønt eller rødt lys for oppstart og tydelige rammer for videre gjennomføring av planarbeidet. For større og mer komplekse planer (med f.eks konsekvensutredning), så tror jeg at dette endringsforslaget vil være mindre hensiktsmessig, fordi det kan være svært utfordrende å frembringe og sikre et tilstrekkelig opplyst beslutningsgrunnlag allerede til oppstartsmøtet og den foreslåtte silingsfasen.»