Arkitektnytt

Faget er en forening av vitenskap og filosofi, der tekniske løsninger kan resultere i ren poesi. Lysdesigneren kan sørge for at belysningen har egenskaper i form av disse x-faktorene. Ved å implementere mening i lyset og tilfredsstille mer enn grunnbehovet vårt for å kunne se, vil lysdesign kunne ha et stort potensial i norsk byggebransje.

Like mye som å sørge for god belysning, er det en viktig oppgave for lysdesigneren å ivareta mørke. Når man bestemmer hvor det skal være hva slags lys, bestemmer man samtidig hvor det skal falle skygger. Det ligger ofte en større utfordring i dette å bestemme lysets begrensning, enn det å innfri krav til belysningsnivå. Med dagens strenge krav til begrensning av energibruk blir det også lysdesignerens oppgave å sørge for at disse begrensningene ikke går på bekostning av kvalitet i belysningen, men at man heller må se om brukstiden kan begrenses med styring. Ved å sørge for at man ikke bruker unødvendig mye lys, for eksempel der dagslystilgangen gir tilstrekkelig lys, kan energiøkonomisering fullt forenes med god lyskvalitet.

I Norge har det til nå vært relativt få uavhengige lysdesignere. De som har jobbet som lysdesignere, har ofte bakgrunn fra teater og scene, eller har arkitekt- eller ingeniørbakgrunn. Alle disse har verdifull kunnskap om belysning, men mangler gjerne enten det tekniske, estetiske eller helsemessige aspektet. Det som lysdesigneren kan tilføre, er en helhetlig og samlet kompetanse hvor alle disse faktorene er med i prosessen. Lysdesigneren vil kunne bli en «brobygger» i byggebransjen, mellom de tekniske og estetiske fagområdene, og sørge for å balansere disse aspektene, samtidig som miljø- og helsemessige hensyn blir ivaretatt.

En stor del av lysplanleggingen blir også foretatt hos leverandører av belysningsutstyr. Det vil være positivt om utviklingen vil gå mot lysdesign som står fritt i forhold til produsenter og leverandører av armaturer, slik at lampene kun blir et middel og det gode lyset kan få stå i sentrum.

Oppstart av et nytt studium
I juni går første kull ut fra Lysdesign­studiet ved Høgskolen i Buskerud (HiBu). Etter tre års studier får studentene bachelorgrad i lysdesign, en grad HiBu er alene om å kunne tilby i Norge og resten av Norden. (I Sverige kan man ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm ta en ett-årig mastergrad i lysdesign, og Høyskolen i Jönköping tilbyr toårig utdannelse i lysdesign). Ellers har man hittil måttet reise til Tyskland eller Storbritannia for å utdanne seg til lysdesigner. Studiet startet opp høsten 2005, og har nå tre klasser i omløp i det flotte bygget Papirbredden i Drammen.

Oppstarten av studiet har vært mulig gjennom et samarbeid mellom HiBu og bransjeorganisasjonen Lyskultur, med støtte fra Lysdesign-Alliansen. Lysdesign-Alliansen består av 14 aktører i bransjen som gikk sammen om å finansiere halvparten av studieplassene i de to første kullene. Dette var nødvendig for oppstarten, siden terskelen er høy for at de offentlige høgskolene skal få økte rammer fra Kunnskapsdepartementet (i 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet) for å finansiere nye studier. Standardprosedyre er at nye studier må finansieres ved omprioritering innenfor eksisterende rammer, det vil si ved å redusere eksisterende aktivitet ved den enkelte høgskole. 

For å kunne realisere studiet, ble det planlagte treårige studieløpet redusert til et toårig høgskolekandidatstudium. Lysbransjens engasjement i oppstarten av studiet har imidlertid bevist at den kompetansen som utdannelsen gir studentene, vil være svært etterspurt i arbeidsmarkedet. I løpet av det første kullets andre studieår kom dermed den statlige finansieringen på plass, slik at høgskolen kunne tilby et tredje år og en bachelorgrad. Lysdesign-Alliansens engasjement i form av gjesteforelesninger og prosjektarbeid har også gitt studentene verdifulle nettverk og bransjekunnskap.

Utdanningens innhold
Lysdesignutdannelsen omfatter de ulike aspekter med relevans for belysning, som lysets betydning for utføring av arbeidsoppgaver, for trivsel, helse, estetikk, sikkerhet og økonomi. Første året ligger hovedvekten på realfag. Foruten matematikk, fysikk og el-lære, undervises det i fotometri og geometrisk optikk. Sistnevnte omhandler hvordan lysstråler brytes og spres i møte med ulike stoffer og overflater. I emnet «Lys og menneske» studeres øyets oppbygning og funksjon, hvordan hjernen mottar signaler fra øyet, og hvordan vi oppfatter det vi ser.
«Estetikk og arkitektur» gir studentene en innføring i form og farge, mens emnet «Lysteknikk» presenterer studentene for lyskilder og armaturer, dagslys i bygninger og lysstyring, for å nevne noe.

I løpet av studietiden har studentene jobbet med mange prosjekter, både reelle og på papiret. Det andre året planla klassen i grupper ny belysning for Sellanrå Barneskole i Molde. Tilbakemeldingene fra elever og lærere var utelukkende positive. Alle studentene lagde også hver sin lysplan for bydel Strømsø i Drammen, hvor det ble laget forslag til belysning av ferdsels­årer, plasser, fasader og landemerker. Også det nye kulturhuset Lørenskog Hus, tegnet av L2 Arkitekter (ferdig 2011), har studentene tegnet lysplan for. I slike prosjekter baseres lysplanen på analyse av behov og sted, og ut fra dette bestemmes konseptet.

Gjennom undervisning i kunst- og designhistorie og visuell kultur får lysdesignerstudentene et viktig referansegrunnlag og grunnkunnskaper i form- og arkitekturhistorie. Det legges også vekt på at studentene skal kunne bruke digitale verktøy til lysberegning og visualisering, og det er mye trening i presentasjonsteknikk. Sammen med emnet «Lys og kommunikasjon» gjør dette studentene rustet for å kunne formidle og argumentere for de aspektene ved lysdesign som ikke kan beskrives med ord. Siste året skriver studentene bacheloroppgave med valgfri lysrelatert problemstilling. I forbindelse med denne oppgaven undervises det i samfunnsvitenskapelig metode og konseptutvikling.

Arkitektur og lysdesign
Lysdesign spiller en avgjørende rolle i forhold til hvordan vi oppfatter arkitektur og byrom. Man ser ikke et rom eller en bygning, men kun det lyset som reflekteres fra overflatene. Hvordan man oppfatter et rom, er derfor prisgitt de kvaliteter som lyset innehar, hvilke farger lyset er i stand til å gjengi, hvilke kontraster lyset skaper, og slik evnen til å kunne definere form. Belysning kan endre totalt hvordan vi leser våre omgivelser, skape forvirrende illusjoner eller spektakulære effekter. Lysdesign kan imidlertid ofte være mest vellykket der man overhodet ikke legger merke til lyset, fordi lyset oppleves som helt naturlig. Lysdesignere er spesialister med kunnskap til å benytte lysets egenskaper til å skape rom som er sunne og trivelige, og kan bistå arkitekter for sammen å oppnå rom som fungerer godt for brukeren. Ofte har belysningen blitt bestemt relativt sent i planleggingen av et bygg. Ved å starte planleggingen av lyset tidlig i prosessen, vil man ha større muligheter for å kunne realisere arkitektens visjon om hvordan bygg og rom skal oppleves, både i dagslys og etter mørkets frembrudd.

Lysdesign: Morten A. Pedersen. Skoger gamle kirke, Drammen. Foto: Morten A. Pedersen.

Lysdesign: Arve Olsen. Åssiden kirke, Drammen. Foto: Arve Olsen.

Lysdesign: Tommy Bøhn. Visualisering av farget belysning.