Arkitektnytt

Problemstillingen begynner muligens å bli gammel, men, altså, arkitektur og musikk: er det egentlig mulig? Spør man arkitekt Gisle Nataas, til daglig konkurranseleder i Norske arkitekters landsforbund, er svaret et ubetinget ja. Denne høsten legger han ut på turné i regi av Den kulturelle skolesekken (DKS), med kontaktmikrofoner, diktafoner, miksere og andre musikkrelaterte duppedingser, for å vekke elevenes forståelse for omgivelsene rundt seg.

Nataas har holdt på lenge med sin nærmest molekylære utforskning rundt lyden av arkitektur, med oppsetninger i alt fra Venezia og Bergen til Oslo og Nesodden. Intime «konserter», der Nataas, blant annet i følge med dansere, har latt tilhørerne få et nytt innblikk i lydene til rom, byrom og mennesker. Første punkt er ifølge arkitekten å høre etter:

– Poenget er å trekke lydbilder ut av arkitekturen rundt oss og presenterer dem på nytt. Å gi oppmerksomhet til lydene i rommene vi er i hele tiden, men som vi mennesker stenger ute. I Bergen hang jeg for eksempel en mikrofon ut av vinduet, og vi ble sittende med bylydene utenfor inne i rommet. Man fokuserer på lydene man vanligvis filtrerer vekk, og blir oppmerksom på omgivelsene. Når man først legger merke til dem gjør man seg også opp en mening om dem, man blir mer bevisst og kritisk til verden rundt. Deretter kan man forhåpentligvis sette noe krav til dem, sier Nataas.

Nærlytting

De videregående skoleelevene i Viken får en todelt innføring i hans lydunivers. Først blir det inspirasjonsforelesing, der arkitektens inngang og interesse for prosjektet forklares ved å vise til eksempler. I del to skal elevene selv eksemplifisere rommet, skolen de selv går på, og skape en komposisjon. Mikrofoner festes på store skolevinduer, på ventilasjonsanlegg, rekkverk og scenegulv, med mål om å lage en komposisjon i fellesskap. Nataas mikser så dette sammen til unike lydinstallasjoner, med puls og atmosfære.

– Målet er at elevene skal tenke wow! At de tenker litt ut av boksen og kommer tilbake til skolen dagen etter med nye øyne og ører. At de kanskje legger mer merke til omgivelsene i hverdagen på en litt annen måte, og dermed får en større bevissthet omkring arkitektur.

– Dette høres jo ganske gøy ut!

– Det er morsomt! Noen ganger snakker man litt for seriøst om slik musikk, for det er jo gøy å ligge på kne innerst i et rom og finne lyden av et knirkete tregulv. Det må være morsomt å være med på, humor er viktig, og det skal fremstå som utforskende og gøyalt. Det indre driv er viktig for prosjektet. Responsen til nå har vært at dette åpenbart er et litt rart prosjekt, noe elevene ikke er vant til og noe litt mindre konkret enn vanlig, men det møtes også med mye smil og latter. Elevene finner virkelig morsomme måter å få ut lyd av deres nære omgivelser på, og det blir veldig fint.

– Ekte lydkunst, altså?

– Nja, jeg går inn i dette som arkitekt, og det er et litt viktig poeng. Et begrep som lydkunstner kan jeg ikke jeg ta, jeg er arkitekt og jobber som arkitekt. Men kanskje finner jeg en annen vinkling enn det man ville gjort som musiker eller kunstner? Å gå inn i det med bakgrunnen jeg har fra mitt fagfelt, og kanskje se ting på en ny, annerledes måte? Det finnes et utrolig stort rom for å oppleve ting på en annen måte.

Lyd og bilder finner du på nataas.com