Ly arkitekter
– Paradoksalt nok var det i arbeidsløshet på midten av 1990-tallet vi begynte å finne vår egenart. Jeg ser at det samme er i ferd med å skje med nyutdannede arkitekter i dag, sier Erik Fenstad Langdalen.
Steven Holl om Hamsunsenteret:
– EN HELT UVANLIG PROSESS
– Bygningen ble drept, og så ble den vekket til live igjen. Jeg er veldig begeistret over å se at den nå reiser seg, sier arkitekt Steven Holl.
Fra første skisse har han betraktet Hamsunsenteret som en kropp. Alle elementer – som trapp, inngangsparti, vinduer og balkong – er inspirert av Hamsuns tekster.
– De første skissene mine kalte jeg «bygningen som en kropp, en slagmark for usynlige krefter», som Hamsun skrev i Sult, forklarer Steven Holl i en e-post til Arkitektnytts medarbeider, og utdyper:
– Det arbeider krefter i kroppens indre, som er lidenskapelige og usynlige, og som sprenger på for å komme ut.
– Opplevde du at prosessen med å realisere prosjektet var spesielt vanskelig?
– Bygningen ble drept. Den ble glemt, og fikk ikke finansiering. Hvem kunne ha forestilt seg at noen hadde så stor tro på prosjektet at de kunne overbevise Stortinget og den norske regjeringen om at det måtte gjenopptas? Alf Einar Øien, tidligere prosjektleder for Hamsunsenteret, og tidligere kulturleder i Nordland fylkeskommune Aaslaug Vaa greide å vekke bygningen opp igjen til nytt liv, mange år etter at jeg designet den. Jeg tror det som har skjedd er helt uvanlig. Det ville vært mer typisk at noen som blåste liv i et prosjekt som har ligget dødt siden 1994, ganske enkelt hadde engasjert en annen arkitekt og skapt et helt nytt Hamsunsenter. Men, de ønsket akkurat denne bygningen. Jeg synes det er interessant at selv om designet er mange år gammelt når bygningen nå står ferdig, så er det likevel helt nytt.
Dagslys flommer inn i alle rom i åttende etasje på toppen av Ove Bangs funkisbygning Samfunnshuset fra 1941 på Arbeidersamfunnets plass sentralt i Oslo. Herfra er det panoramautsikt til en stor del av hovedstaden og åsene rundt. På 90 kvadratmeter har de fem arkitektene i Ly arkitekter arbeidsplassene sine på rekke og rad langs store vinduer uten gardiner med utsyn over hustakene mot byen i øst.
– Lyset her er fantastisk, sier Harald Bollingmo Lode.
Fra en smal veranda langs den andre veggen ser man ned på yrende liv i Torggata, svimlende langt der nede, med internasjonal kulturmiks av matbutikker og spisesteder som sprer dufter fra tyrkisk, kinesisk, pakistansk og vietnamesisk kjøkken.
Tett på kultur
I første etasje på den andre siden av bygningen ligger Sentrum Scene, og like i nærheten ligger Rockefeller.
– Det er et levende miljø rundt oss. Vi håper det aldri blir noe av forslag om å stenge denne delen av Torggata for trafikk og gjøre den til gågate. Her føler man at ting skjer. Vi hører ofte lyden fra konserter om kveldene. Jeg havnet en gang i heisen sammen med en kjent satanrocker som var på vei ned til scenen, sier Hanne Bergan.
På et stort bord ligger materialprøver av tre med forskjellig finish til veggene i det nye Hamsunsenteret på Hamarøy. Med Erik Fenstad Langdalen som prosjektleder har Ly arkitekter vært engasjert av den kjente amerikanske arkitekten Steven Holl i arbeidet med å realisere hans tegninger. Alle de fem arkitektene i Ly arkitekter var med på den offisielle åpningen av Hamsunsenteret på 150-årsdagen for forfatteren Knut Hamsuns fødselsdag.
Jobbet med Steven Holl
Erik Fenstad Langdalen er blitt igjen på Hamarøy, for å følge opp ferdigstillelsen av prosjektet. Hamsunsenteret åpner utstillinger for publikum i mai–juni 2010.
– Det var en fantastisk opplevelse å være på åpningen, og en spesiell følelse å se at andre overtar bygget. Det var et race å bli ferdig til åpningen, sier han på telefon fra Hamarøy.
Erik Fenstad Langdalen møtte Steven Holl på Colombia University i 1996, og jobbet blant annet med forprosjektet til Hamsunsenteret på hans kontor frem til 1999. Da var det åtte ansatte i Steven Holl Architects. I dag har den verdenskjente arkitekten rundt femti ansatte på sine kontor i New York og Beijing.
– Det var en viktig erfaring som nyutdannet arkitekt å komme inn i et kontor som jobber så ambisiøst med arkitektur, med store prosjekter over hele verden, sier Erik Fenstad Langdalen.
I 1998 ble forprosjektet til Hamsunsenteret lagt på is, og politikere og kulturelite i Norge kranglet om beliggenhet, penger og ikke minst Knut Hamsuns kontroversielle person og tilknytning til nazismen. Erik Fenstad Langdalen reiste tilbake til Norge, og ble først i 2005 kontaktet av Nordland fylkeskommune for å sparke i gang prosjektet igjen.
En modell av bygningen står i glassmonter på gulvet i kontoret til Ly arkitekter. På hyller langs veggen står andre modeller fra prosjekter kontoret har fått bygget, deltatt i konkurranser om og vunnet anerkjennelse for.
Tett på landskap
– I arbeidet med Hamsunsenteret har vi vært samarbeidspartnere for Steven Holl, med ansvar for arbeidstegninger, oppfølging på byggeplass og kontakt med myndigheter. Det viktigste prosjektet vårt til nå skulle vært galleri og publikumsbygg ved Astruptunet, men det blir dessverre ikke realisert, sier Hege Maria Eriksson over mobiltelefon fra et togsete på vei hjem fra Hamarøy.
Ly arkitekter vant konkurransen om å tegne museet for Jølster kommune i 2006. Prosjektet ble tidligere i år stoppet etter innsigelser fra Riksantikvaren, og Ly arkitekter mener prosessen kunne tatt en annen retning hvis det hadde vært gjort grundigere utredninger i forkant av konkurranseutlysningen.
– Det var veldig synd, og en skuffelse for oss. Det manglet dessuten sterke ildsjeler som var villige til å slåss videre for prosjektet.
– Jeg føler at prosjektet i Jølster er representativt for vår holdning til sted og landskap. Vår metode er at vi alltid starter med å utforske stedet. Ideen blir til i møtet mellom situasjonen, funksjonen bygningen skal ha, og programmet for oppgaven. Vi ber om finkotert oppmåling av tomten, og lager modell av landskapet for å kunne jobbe tett på terreng og landskapsform, sier Hanne Bergan.
– Topografi, klima, vegetasjon og lys er viktig, tilføyer Harald Bollingmo Lode.
– Vi er opptatt av sol og vindretning for å ta stilling til hvordan vi skal plassere, åpne og lukke igjen i bygningen. Vi legger stor vekt på å tenke materialøkologi, energiøkonomisering, og på bygningens varighet, sier Hanne Bergan.
Museer og scenografi
Utstillinger og museer er en egen nisje Ly arkitekter har opparbeidet erfaring med.
– Museene spiller en stadig viktigere rolle for utviklingen av både byer og mindre lokalsamfunn, og museumsfeltet har vokst til et stort kulturområde, understreker Hege Maria Eriksson.
Fellestrekkene ved arbeidet med Hamsunsenteret og Astruptunet er mange. Begge steder har Ly arkitekter jobbet tett på stedenes innbyggere, politikere og lokalt næringsliv, i tillegg til museumsfolkene og kunstkjennere. De har arrangert folkemøter og seminarer med forskere, kuratorer, pedagoger og kunstnere. I begge tilfeller har prosjektene handlet om å formidle historie og kultur. Både når det gjelder Hamsunsenteret og Falstadsenteret, som de vant andrepremie i konkurransen om, har prosjektene vært knyttet til formidling av historie som den dag i dag er et vanskelig tema for mange mennesker som fortsatt husker krigstiden.
– Vi har fått bred kompetanse innen museum. På mange måter er dette prosjekter som har krevd at vi går ut over våre tradisjonelle roller som arkitekter, og det er spennende. Vi har jobbet med grunnlaget for drift av stedene, og med å trekke inn lokale krefter for at de skal få eierskap til prosjektene. Vi har også laget virksomhetsplaner, sier Hanne Bergan.
– Når vi jobber med publikumsarealer og utstillinger, er det nyttig at vi har mye erfaring med å arbeide med det romlige og scenografiske, som krever forståelse for lys og materiale, sier Harald Bollingmo Lode.
Han har utformet flere kafeer, frisørsalonger, butikker og showroom. Trond Olav Erga har mange års erfaring fra design av studio for NRK Fjernsynet, blant annet med formgivning av NRKs nyhetsstudioer som ble lansert i 2007, og leder for øyeblikket arbeid med et nytt studiodesign.
– Jeg jobber mye med materialer og lys i forhold til hvordan ting skal se ut på tv. Det er en måte å tenke på, som er veldig nyttig også i andre prosjekter der noe skal vises frem og publikum er betraktere, som i museer og utstillinger.
Drømmer og idealisme
– Hamsunsenteret er på mange måte et bevis på at det umulige er mulig. Det tar tid å satse. Vi holdt på med prosjektet i ti år, konstaterer Erik Fenstad Langdalen.
Han, Hege Maria Eriksson og Trond Olav Erga har vært venner og kolleger siden de gikk på Arkitetkthøgskolen.
– Helt fra studietiden hadde vi lyst til å drive for oss selv, sier Hege Maria Eriksson.
De begynte å samarbeide om konkurranser før hver enkelt av dem skaffet seg nødvendig erfaring fra andre arkitektkontorer. I 1999 ble firmaet Eriksson Langdalen arkitekter etablert. I 2005 sluttet Hanne Bergan og Harald Lode seg til, og sammen etablerte de Ly arkitekter AS. De to hadde drevet enkeltpersonforetak under samme tak. Alle fem har kjent hverandre siden studietiden.
– Ly arkitekter er et resultat av en entusiastisk drøm om å skape egne ting. Vi gikk rett ut i arbeidsløshet etter utdanningen, og måtte finne på noe selv. Det skapte en idealisme. Jeg ser det samme er i ferd med å skje blant nyutdannede arkitekter i dag, sier Erik Fenstad Langdalen.
Han jobber deltid som lærer for førsteårstudenter på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og har tidligere blant annet vært daglig leder for Galleri Rom.
Hanne Bergan, Harald Bollingmo Lode og Trond Olav Erga har alle bakgrunn fra ulike arkitektkontorer. Tilfeldighetene førte dem sammen som ansatte hos Jarmund/Vigsnæs arkitekter, der de i flere år jobbet med ansvar for større prosjekter. Trond Olav Erga har vært ansatt i NRK, der han opparbeidet seg bred erfaring med scenografi.
Grønn te og salat
Arbeidsrollene for driften er klart definert, med Erik Fenstad Langdalen som daglig leder. De andre har hver sine oppgaver, som ansvarlige for grafisk profil på nettsted, prekvalifisering, IT, kvalitetsstyring og personaloppgaver.
– Vi har en flat struktur. Vi kjenner hverandre godt og er venner og omgås også utenfor kontoret. Fordeling av praktiske oppgaver i den daglige driften går veldig greit, sier Hanne Bergan.
De fordeler også ansvar for prosjektledelse, og sørger alltid for at den som leder hvert prosjekt, har en sparring partner underveis, uansett hvor lite prosjektet er.
– Vi merker nå at det kommer flere henvendelser fra private om mindre oppdrag som hytter og boliger. Vi har ikke blitt rammet av finanskrisen i den forstand at vi har mistet store oppdrag som er blitt lagt på is, men vi har merket at det ikke har vært så lett å få oppdrag, og at vi ikke hører til dem som får tilgang til krisepakkeprosjekter, sier Hege Maria Eriksson.
– Selv om vi hver for oss har mye og solid erfaring som prosjektledere for store prosjekter som skoler og lignende i andre arkitektkontorers navn, så kommer vi som Ly arkitekter ikke i betraktning ved konkurranser med prekvalifisering som lyses ut av kommuner, fylkeskommuner og staten, sier Hanne Bergan.
Ly arkitekter synes det er synd at offentlige oppdragsgivere ikke tør å slippe til nye arkitektkrefter, og at de sjelden har åpne konkurranser. I stedet satses det nesten utelukkende på kontorer som flere ganger tidligere har tegnet tilsvarende prosjekter. Spesielt i forbindelse med bruk av krisepakker, synes de fem arkitektene at kriteriene burde gjort det mulig for mindre kontorer å delta i konkurranser.
– Flere av oss har sittet i juryer og sett at utvalget av arkitekter i slike lukkede konkurranser ofte består av gamle travere, mens vi kjenner til mange arkitekter og kontorer som vi synes er mer spennende, som ikke får slippe til. Det er et arkitekturpolitisk tema vi synes er viktig, sier Hanne Bergan.
Sikter stort
Etter ferien skal Ly arkitekter i gang med flere nye prosjekter. Som del av et team ledet av landskapsarkitektene Ellen Husaas og Aaste Gulden i Landskapsfabrikken, skal kontoret jobbe med utforming av Verdensparken på Furuset og Gransdalen i Alna bydel i Oslo. Prosjektet består i å revitalisere et stort grøntområde gjennom å tegne flere møteplasser for befolkningen, som består av 140 ulike nasjonaliteter. I tillegg har kontoret flere boliger og hytter på tegnebordet.
– Det vi særlig ønsker å jobbe med fremover, er større prosjekter som har betydning ut over det kommersielle, med en kulturell forankring, gjerne med arenaer for kunst eller historieformidling, hvor landskapsarkitektur er en del av prosjektet, sier Erik Fenstad Langdalen.
