Arkitektnytt

Dårlig lufttetthet kan forårsake halvparten av varmetapet i en bygning skriver engelske BRE. Effekten av høye isolasjonsverdier svekkes med opp til 70% dersom man ikke samtidig har fokus på å gjøre konstruksjoner lufttette. Det er i den senere tid oppført flere bygg som viser at det er mulig å oppnå god luftetthet i norske bygg av alle kategorier. Vi har tenkt å komme med noen pratiske råd for arkitekter om temaet. Men først kommer man ikke unna litt bakgrunnsinformasjon.

 

Hva er lufttetthet
Lufttetthet forhindrer luftlekkasje, altså utilsiktet bevegelse av luft inn og ut av bygningen. Luftlekkasje forbindes ofte med varmetap, trekk og dårlig luftkvalitet. Luftlekkasje skjer ofte gjennom sprekker hvor fuktproblemer kan oppstå og det ikke er mulig å rengjøre. Høy grad av luftettehet i bygg fører derfor til både økt energieffektivitet og et bedre innemiljø.

 

Det er bygningens ventilasjonsstrategi som skal sikre at innemiljøet ikke oppleves som ”tett", om dette er naturlig, hybrid eller mekanisk. Infiltrasjon bør ikke kompensere for utilstrekkelig ventilasjon. Luftlekkasje skal heller ikke forveksles med diffisjonsåpnehet. Diffisjon er molekylbevegelse gjennom konstruksjoner mens infiltrasjon er luftlekkasje gjennom sprekker og utettheter. God lufttetthet utelukker ikke diffisjonsåpenhet. Et eksempel på en bygning med god lufttetthet og diffisjonsåpne konstruksjoner er passivhuset Ladeveien 20 i Oslo (eneboligen til Stein Stoknes).

 

 Lufttetthet måles i antall luftvekslinger per time. De tekniske forskriftene stiller krav til luftetthet på 2,5 for småhus og 1,5 for øvrige bygninger. Passivhuskriteriet for luftetthet er 0,6 luftvekslinger i timen. For å oppnå alle disse verdiene må lufttetthet tas i betrakning i både prosjekterings- og utførelsefasen. Hviket lufttetthetstall som brukes i energisimuleringen bør ha konsekvenser for utforming, detaljering og utførelse av et bygg.

 

Hvordan oppnå god lufttetthet
Det som skal til for å oppnå god lufttetthet er kompetanse blant prosjekterende og utførende, samt gode rutiner for ansvarsplassering, kontroll og etterprøving. God luftetthet er mye enklere å få til når man prosjekterer og bygger enn når bygget står ferdig. Jo tidligere man tar lufttetthet i betrakning, jo enklere blir det å oppnå gode resultater. God lufttetthet er like mye arkitektens ansvar som entreprenørens. Bedre lufttetthet vil ikke nødvendigvis føre til høyere investeringskostnader, og energikostnader i drift vil kunne reduseres betraktelig.

 

Det lufttette skiktet skal være sammenhengende i både vegg, tak og gulv, med god tetting rundt vinduer, dører, konstruksjoner og føringsveier. Skiktet monteres på innsiden av ytterkonstruksjoner, og som oftest kombineres med dampsperre/ -brems. Ved å legge skiktet noe inn i yttervegger blir det beskyttet mot punktering av føringsveier og ved oppheng av bilder.

 

Under har jeg listet opp noen punkter som er viktige for prosjektering og utførelse for god tetthet.

 

Prosjekteringsfase

• Begynn å tenke og dokumentere luftetthet fra skisseprosjektfasen. Utarbeid tetthetstegninger i plan og snitt som viser sammenhengende lufttetting med en rød linje. Hvor er de svakeste punktene?
• En høy grad av detaljering er en forutsetning for å oppnå god lufttetthet. Tenk gjennom hvordan detaljene bygges opp på plassen - hvem bygger hva? og når?
• Prosjektets beskrivelse skal inneholde informasjon om målsetning og metodikk for lufttethet. Det bør beskrives ansvarsfordeling og arbeidsfordeling for oppnåelse av målet. Det bør beskrives når og hvordan etterprøving skal foregå, samt ansvarsfordeling ved evt. behov for forbedringer.
• En kompakt bygningskropp med lite utvendig overflate er enklere å få lufttett. Dette må kombineres med det arkitektoniske uttrykket man er ute etter.
• Soner med ulike oppvarmingbehov skilles fra hverandre med lufttette skikt. Store sjakter, heissjakter og inngangpartier er områder som krever ekstra oppmerksomhet.
• En utfordring er tekniske føringsveier gjennom klimaskjermen, både i tak, vegg og gulv. Det kan være hensiktsmessig å samle føringsveier på ett sted som er oversiktlig og enkelt å kontrollere.
• Dersom det velges prefabrikkerte elementer kan disse med fordel leveres uten luftetting som da monteres på stedet for å sikre et sammenhengende skikt.
• Det lufttette skiktet må kunne tåle bevegelse i konstruksjoner over tid. Ved bruk av rulleprodukter er det en fordel om alle skjøter klemmes med lekter mot fast underlag.
• God lufttethet er et tiltak som bidrar til energieffektivitet i både i ny- og eksisterende bygg. Bedre luftttetthet i eksistende bygg bør ses i sammenheng med ventilasjonsløsningen. Det kan føre til redusert luftkvalitet dersom ikke ventilasjonsmengder økes tilsvarende.

Utførelsesfase

• Det bør foretas et oppstartsmøte / opplæring for alle som er inolvert i lufttetting av bygningen. Under møtet diskuteres målsetninger, løsninger, og rutiner for kontroll. Det kan med fordel vises gode erfaringer fra lignende prosjekter. 
• Ansvar for å sikre at målsatt lufttetthet oppnås i praksis bør settes til en medarbeider hos entreprenøren eller til byggelederen - prosjektets luftetthets-forkjemper! Her ligger ansvar for å koordinere mellom alle aktører som utfører luftetting.
• Erfaring viser at de beste resultatene oppnås vet at et team har ansvar for all lufttetting ved et prosjekt. 
• Entreprenøren bør være klar over prosedyrer for endringer av konstruksjoner og detaljer i utførelsesfasen, og bør ha tilgang til bistand fra prosjekterende for å sikre at alternative løsninger vil gi tilsvarende ytelse.
• Se byggforskblad 720.035 for informasjon angående måling av bygningers lufttetthet. 
• God lufttetthet og godt håndverksmessig arbeid er nær knyttet sammen. Håndverkere må være klar over at deres arbeid skal kontrolleres før det bygges inn.

 

For mer informasjon vises det til Design and Detailing for Airtightness, skrevet av Chris Morgan og utgitt av SEDA, og Airtightness in Commercial and Pubic Buildings utarbeidet av BRE. Les disse mens du bestiller en Pina Colada til fra strandbaren.