Arkitektnytt

Ingenting er mer naturlig enn at det viktigste rettslige rammeverk for landets planleggings- og byggevirksomhet vekker debatt. Nå er det i tillegg aktuelt snakk, plan- og bygningsloven er inne i sin mest omfattende revisjonsrunde siden omleggingen i 1995 (iverksatt i 1997). To departementalt nedsatt utvalg har vært og er i sving, Planlovutvalget avga innstillinger i 2001 og 2003 om bedre kommunal og regional planlegging, og Bygningslovutvalget, som skal foreta en total gjennomgang av bygningslovgivningen med sikte på forenkling og effektivisering, kom med sin første av to delutredninger i fjor høst.

Sistnevnte utredning har høringsfrist 6. februar. 22. januar arrangerte NAL et åpent møte om PBLs byggesaksbestemmelser, med innledning av medlem i bygningslovutvalget, NPAs fagsjef Halvor Westgaard, og stort engasjement fra de tredve frammøtte. Særlig var forsamlingen opptatt av utvanning av godkjenningsordningen, ønsket om oppgradering av forhåndskonferansenes betydning og behovet for en styrket og mer velfungerende tilsynsordning. Mange av disse synspunktene ble delt av utvalgsmedlem Westgaard, og av utvalget som helhet, ikke minst når det gjelder tvilen om hvorvidt revisjonen fra 1995 faktisk har medført kvalitetsforbedring både i prosess og produkt – noe som var hovedintensjonen med omleggingene.

Dette sammenfallet i virkelighetsoppfatning er beroligende. Ikke fordi arkitektene nå kan håpe på fullt gjennomslag for sine standpunkt, men fordi dette gir grunnlag for dialog. Som Westgaard påpeker, vil hyppigheten i lovendringer bare øke. Lovverks utforming vil få en mer dynamisk karakter for å kunne absorbere skiftende forhold og slik ha gyldighet over tid. Med andre ord, her gjelder det å følge med og sørge for å bli hørt når beslutningene skal tas. For å sikre kontinuitet i slik beredskap har NAL nedsatt et fast pbl-utvalg som aktivt skal følge, vurdere og kommentere utviklingen i lovgivningen.