Arkitektnytt

At kvinner generelt ligger under menn når det gjelder inntekt, er ellers ikke noe nytt, verken for arkitekter eller andre yrkesgrupper. Det forklares gjerne med tap av ansiennitet på grunn av fødselspermisjon og deltidsjobbing, og inntil nylig også lavere utdanning. Men at det skal være en så betydelig forskjell på startlønnen for de to kjønnene, er det vanskeligere å forklare. Er kvinner feigere i lønnsforhandlinger? Tilbyr arbeidsgiver kvinner lavere lønn enn menn? Søker kvinner seg til lavere betalte jobber?

Velger annerledes?
Lars Erik Becken har forsket på norsk arbeidsliv, likestilling og lønnsforskjeller, og mener det sannsynligvis skyldes en kombinasjon av flere faktorer. Statistikken som viser den relativt store, og for mange uventede forskjellen, skiller ikke mellom offentlig og privat sektor, men gjelder snittet av alle arkitekter som er medlem av AFAG. Han bekrefter at alle målinger, uavhengig av bransje, viser betydelige lønnsforskjeller når det gjelder grove stillingsbetegnelser. Går en imidlertid mer spesifikt inn og sammenligner tilsvarende stillinger, blir resultatet likere.

– Det er dermed nærliggende å tenke seg at flere kvinner velger offentlig sektor, mens menn peiler seg inn mot det private, hvor lønnen ligger høyere, sier han.

Ifølge Becken blir kjernespørsmålet hvorvidt kvinner faktisk velger seg offentlig sektor og lavere lønn mot kvaliteter som gode pensjonsordninger, fleksible og trygge arbeidsvilkår og kanskje mer barnevennlige ordninger.

– I så fall er lønnsforskjellen mer legitim; vi må ikke glemme at alle stillinger har fordeler og ulemper, og dersom det er resultat av bevisste valg, er det ikke nødvendigvis så galt. Det er en annen sak dersom kvinner oftere tilbys stillinger hvor lønnen ligger lavere, eller får lavere lønn i samme stilling, legger han til.

– Ulike muligheter
Katja Buen er arkitektstudent, og synes ikke noe særlig om at hun som kvinne i prinsippet må belage seg på lavere lønn enn gutta i klassen.

– Det er jo selvfølgelig helt forferdelig, man går jo ut med samme utdannelse, studielån og utgifter å betjene, men med mindre penger, sier hun.

Heller ikke hun tror på noen enkeltårsak til forskjellene, men tror det kan settes spørsmålstegn ved hvor fritt valget Becken snakker om, egentlig er.

– Jeg tror det er en ulikhet i mulighet mellom kvinner og menn. Kvinner har fortsatt større ansvar hjemme og mindre mulighet for og samvittighet til å jobbe et sted som krever lengre arbeidsuke, men som gir bedre lønn, sier hun.

Argumentet med at kvinner prioriterer fleksibel og trygg arbeidsplass fremfor lønn, holder ikke helt, ifølge arkitektstudenten.

– Jeg ser ikke grunnen til at dette skulle være et typisk kvinnelig ønske, sier Buen.

– Kvinner underdriver
Både forskeren og studenten peker imidlertid også på annen forklaring, som det finnes mindre forskning på, og som dreier seg om selve ansettelsessituasjonen.

Ifølge Becken viser flere studier at menn ofte er flinkere til å vektlegge sine positive egenskaper i intervju­situasjoner.

– Med fare for å generalisere kan man si at menn selger seg inn til en høy pris, mens kvinner er redde for å love noe de ikke kan holde. De underdriver oftere egen kompetanse overfor arbeidsgiver, noe som medfører at de stiller mindre krav også til lønn, sier han.
Buen nikker gjenkjennende.

– Jeg vil tro at noen kvinner er dårligere til å forhandle og setter mindre krav i forbindelse med ny jobb. Det er mer holdningen «Tusen takk for at du gir meg jobb» som rår, og mange spør ikke om lønn en gang, smiler hun.

Så hva kan gjøres for å endre alt dette?
– Det er et veldig vanskelig spørsmål, i og med at man som sagt ikke helt vet årsaken til forskjellene. Men det dreier seg nok om mer strukturelle endringer som å løfte kvinners stillinger generelt, og å innføre likere lønn mellom bransjer og sektorer, sier Becken.

– Men det er viktig at trenden snus, tilføyer Buen.
– For egentlig avspeiler vel lønnsforskjellen bare tendenser i arbeids­livet som sier at kvinner har lavere status enn menn. Man har jo jobbet imot dette i ganske lang tid, og det må vi fortsette med, avslutter hun.